Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Mot USAs, Natos og Norges krig

Ifølge kampanjen "Nei til nye Nato" gir verken folkeretten eller Nato-paktens artikkel fem hjemmel for angrepet på Afghanistan.

Etter terrorist-angrepene på World Trade Center og Pentagon, har artikkel fem i Nato-pakten blitt aktivert. Et angrep på et Nato-land er et angrep på hele Nato. Idag er vi derfor i en situasjon der Norge og andre Nato-land er forpliktet til å støtte og gå sammen med USA i militære angrep mot Osama Bin Laden og Talibanregimet i Afghanistan. Det er den offisielle vestlige tolkningen av Natos lover og regler. Men er denne tolkningen riktig? Gunnar Garbo og kampanjen “Nei til nye Nato” mener den er feil. Lørdag 13. oktober vil de forklare hvorfor på seminaret “Den militære globaliseringen. Natos og Norges rolle”.

Forvrengning av FN-pakten

Ifølge Garbo var det uklokt av USA/Nato å gå til krig mot Afghanistan, eller utrydde terroristene, som de selv sier.

– Dette har ikke støtte i folkeretten. Den hjemler forsvarskrig, men det må være et angrep fra en stat som varer over tid. Angrepet på World Trade Center varte bare noen minutter, og å påberope seg folkeretten som hjemmel for angrepet på Afghanistan er en forvrengning av FN-pakten, sier Garbo til Ny Tid.

Han tror ikke at USA vil stoppe med angrepet på Afghanistan. USA har sagt at de vil straffe alle som huser terrorister, og selv om Garbo selv ikke vil mene noe om hvilke land som kan bli angrepet, viser han til at USA har nevnt land som Libya, Irak, Sudan og Nord-Korea.

Garbo påpeker videre at siden den andre verdenskrig har USA forsvart sine økonomniske interesser rundt i verden med militære midler. Derfor har USA i dag militære baser over hele verden. Andre samfunnsmodeller ble motstandere, en trussel mot USAs ekspansjon. Etter at Sovjet falt sammen, har man fått en ny situasjon.

– Etter Kosovo har vi fått ny opprustning. Både USA og EU styrker militæret. Ett eksempel er stjernekrigsprogrammet til USA.

Garbo er opptatt av at terroristangrepet kan få president Bush til å tenke seg om en gang til, siden de ikke klarte å beskytte seg mot terroristene. Men hvis USA bestemmer seg for å iverksette stjernekrigsprogrammet, vil Russland og Kina ha behov for å beskytte seg. Ifølge Garbo vil de da måtte styrke sin offensive kapasitet, og blant annet utvikle flere langtrekkende raketter.

Opprør fra grasrota

– Hvordan kan vi stoppe galskapen?

– Vi trenger et opprør fra grasrota. Folk må presse politikerne, demonstrere og protestere. Valgkampen var nifs. Det var ingen debatt om for eksempel stjernekrig og Natos nye strategi. Stjernekrig er dumt, farlig og uetisk. Farlig fordi det setter stabiliteten i fare, uetisk fordi krig er umenneskelig.

Natos nye strategi

Arild Linneberg, som også er en av innlederne på seminaret, skriver i Klassekampen 29. september om Natos nye strategikonsept. Dette ble vedtatt i april 1999 midt under Nato-krigen mot Jugoslavia. Nato skal nå kunne operere utenfor sitt vanlige område (out of area) og fungere som verdenspoliti der de mener at vestlige interesser er truet. Det kan for eksempel dreie seg om internasjonal terrorisme og områder preget av politisk ustabilitet og religiøs uro. Ifølge Linneberg er det ganske bemerkelsesverdig at ingen, i forbindelse med terrorangrepet på USA, har kommentert at det er det nye strategikonseptet som gjelder, og ikke artikkel fem.

– I det nye strategikonseptet erstattes nettopp artikkel fem av en “ikke-artikkel-fem-bestemmelse”. Denne nye artikkelen forvandler Nato fra en forsvarspakt til en angrepsmakt.

Linneberg understreker videre at omlegginga av det norske forsvaret har foregått i rekordtempo. Likeledes at norske politikere er samstemte i støtten til Natos nye “out of area”-strategi.

– I det nye konseptet heter det at “ikke-artikkel-fem”-operasjoner kan bli like omfattende som en stortilt tradisjonell forsvarsoperasjon. Nettopp dette er det USA og Nato legger opp til, hevder Linneberg.

Du vil kanskje også like