Bestill høstutgaven her

Krigen etter ISAF

FILM FRA SØR: Tell Spring Not to Come This Year skildrer Helmud-provinsen i Afghanistan etter at ISAF-styrkene trakk seg ut, sett gjennom øynene til de lokale styrkene.

(THIS ARTICLE IS ONLY MACHINE TRANSLATED by Google from Norwegian)

Tell Spring Not to Come This Year
Regi: Saeed Taji Farouky og Michael McEvoy, foto: Saeed Taji Farouky

I 2014 begynte de amerikanske og europeiske ISAF-styrkene som kjent å trekke seg ut av Afghanistan, og overlot til lokale styrker de selv hadde trent opp å ivareta nasjonens videre sikkerhet. I Tell Spring Not to Come This Year har dokumentarfilmskaperne Saeed Taji Farouky og Michael McEvoy fulgt en av disse afghanske kompaniene gjennom deres første år uten internasjonal militær bistand.
Filmen er således beslektet med den prisbelønte danske dokumentaren Armadillo, hvor regissør Janus Metz Pedersen og fotograf Lars Skree fulgte en dansk brigade i Helmud-provinsen gjennom et halvt år.

Brutal og poetisk. I britiskproduserte Tell Spring Not to Come This Year befinner vi oss igjen i Helmud-provinsen, som de afghanske styrkene nå har overtatt kontrollen over fra ISAF-styrkene. Full kontroll har de imidlertid ikke, da området stadig er preget av Talibans tilstedeværelse.

Tittelen fanger filmens essens: krigens råskap skildret med sterk tilstedeværelse, men også med et ettertenksomt, poetisk uttrykk.

Filmens to sentrale karakterer er kaptein Jalaluddin og menig Sunnatullah, som ikke minst preger filmens lydspor med sine betraktninger i voice-over-narrasjon. Tittelen Tell Spring Not to Come This Year er hentet fra et dikt av Khaliullah Khalili som leses opp av Jalaluddin i filmen, men viser også til tiden da Taliban mobiliserer til angrep. Selv om den først kan fremstå en smule kryptisk, fanger tittelen i grunn filmens essens: krigens råskap skildret med sterk tilstedeværelse, men også med et ettertenksomt, poetisk uttrykk.
En tilsvarende kontrast kan man finne i vekslingen mellom soldatenes ikke altfor begivenhetsrike dagligliv på brakka, opp mot de dramatiske kamphandlingene filmskaperne har dokumentert. I likhet med flere andre krigsfilmer, gir Tell Spring Not to Come This Year inntrykk av at krigsdeltakelse . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Utfordrende klima-nøkternhet

ØKOLOGI: Vi trenger slike stemmer som Holly Jean Buck, som kritiserer ønsketenkning – nettopp for å hjelpe frem en håpefull, seriøs og langvarig klimakamp, hinsides all lettvint optimisme.

Den omfattende selvisolation

COVID19: SARS i 2003, fugle-influenza i 2005, MERS i 2012, Ebola i 2014, kombineret med finanskrise, massive flygtningestrømme, og revolutioner i Mellemøsten og Greta Thunbergs skingre dommedagsrøst, havde i vid udstrækning immuniseret befolkningen mod noget så abstrakt som Covid19.

Vi kalder det for prekariat

ARBEIJDE: Det prekære arbejdsliv er måske tillokkende med dets frihed og fleksibilitet. Men med det prekære kommer også det ukontrollable, uforudsigeligheden og manglen på rettigheder. Det prekære arbejde er blevet udbredt i et fag som journalistikken. Ikke desto mindre fristes jeg stadig af de fleksible opgaver, af fornemmelsen af omskiftelighed, frihed nærmest.

En stadig krypende ensomhetsfølelse

ISOLASJON: Akutt ensomhet treffer så vel vinnere som tapere. Daniel Schreiber går innom en rikholdig eremitt-litteratur – som Thoreaus Walden og Defoes Robinson Crusoe. Men hva betyr sosial tilbaketrekning i dag – enten den er yrkes- eller pandemibetinget?

Kan teknologievolusjonen bringe oss ut av uføret?

ESSAY: I dag er ekstremtilstanden en annen enn i etterkrigstiden, da Sartre og Heidegger skrev om angst og autentisistet. Den eksistensielle trusselen ligger i dag først og fremst i en usikker planetær fremtid.

En besvergelse mot nyfascisme

KAPITALISME: Dreier kampen seg ikke nå om retten til ikke å bli utbyttet, men retten til å få lov til å delta? Det er mye som er verdifullt i Mikkel Bolt Rasmussens korte bok om fascismens mulige tilbakekomst i dagens verden – men den er svak med tanke på empirisk dokumentasjon.

Fascismens æstetiske fremtrædelsesformer

FASCISME: Denne manifesterer sig ikke nødvendigvis gennem massespektakler og revolutionære brud, og den er ikke et primært europæisk fænomen. Men gerne et produkt af politiske kriser i de moderne kapitalistiske stater.

Senfascismen er her

KAPITALISME: Vestens «tynde» fascisme, som Bolt analyserer, er der især, fordi der p.t. ikke er andet. Hvad der dog ikke udelukker, at den en dag vokser sig lige så «tyk» som den russiske og kinesiske fascisme.

Økologi er legende alvor

ØKOLOGI: Pinguins nystartete grønne serie præsenterer gamle og nye bøger, der ændrer på måden vi tænker og taler om den levende jord. Du befinder dig i masseudryddelsens tidsalder, men filosoffen Martin Heidegger bringer os her på sporet af det som vi har brug for.

Den israelske mentalitet og samfundets militaristiske undertoner

ISRAEL: To svenske forfattere skildrer menneskerne i den israelsk-palæstinensiske konflikt i en stor reportagebog.

Verdens beste katolikker?

CANADA: Med funnene av barnegraver i Canada gjør kanadierne irene rangen stridig som «verdens beste katolikker». Barn fra First Nations ble regelrett stjålet, innesperret i isolasjon, påtvunget en fremmed kultur, et fremmed språk, utsatt for seksuell mishandling og alminnelig vanskjøtsel.

Kampen står mellom karbofascismen og økososialismen

KARBONFASCISME: Klimaendringene legger til rette for økonomisk spekulasjon og politisk posisjonering. Mot korrupsjon må vi forberede oss ikke bare på unntakstilstand, men på klimakrig mot erklærte fiender, skriver Marc Alizart.
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte