Mens SV og Arbeiderpartiet tar sikte på en snarlig avvikling av kontantstøtten, dersom Ap, SV og SV kommer i regjeringsposisjon etter valget i høst, varsler Senterparti-leder Åslaug Haga nå kamp for støtteordningen. Til Aftenposten sier Haga at “vi anser det som en meget viktig sak for oss,” til tross for at Sp var svært skeptiske da ordningen ble innført. “Det er ikke lett – og bør ikke være lett – å fjerne en eksisterende ordning som mange planlegger livet sitt ut fra,” sier Sp-lederen, uten at hun dermed vil stille ultimatum i sakens anledning.
Det forekommer oss en smule underlig at Senterpartiets leder på denne måten markerer standpunkt for en ordning som Sp var så skeptiske til å innføre. Det kan synes som om Haga har behov for å markere avstand til SV og Ap, samtidig som hun kanskje kan trekke flere sentrums- og høyrevelgere til sitt parti. Samtidig mener vi Åslaug Haga har noen poenger også SV- og Ap-lederne bør ta med seg.
Tall Dagsavisen har innhentet fra Rikstrygdeverket viser at stadig færre foreldre velger å ta imot kontantstøtte, til tross for at antallet støtteberettigede barn ligger fast. Forklaringen er, ifølge forsker Marit Rønsen i SSB, at foreldrene heller ønsker barnehageplass enn kontantstøtte – men at de altså ikke alle får plass. Da bør Ap og SV ta inn over seg at nøkkelen til en avvikling av kontantstøtten er å oppfylle løftene om full barnehagedekning til en rimelig pris – slik barnehageforliket forutsetter – og at prisene dessuten bør ytterligere ned. Hvis Rønsens forklaring er riktig, må vi kunne forvente en ytterligere nedgang i antallet kontantstøttemottagere i takt med økt barnehagedekning og lavere priser.
Vi mener derfor at en solidaritetsregjering utgått av de tre partiene ikke bør sette avvikling av kontantstøtten øverst på arbeidslista når de inntar regjeringskontorene. En avvikling av ordningen bør eventuelt skje etter at norske småbarnsforeldre er sikret tilgang til barnehageplass. Da er det trolig heller ikke snakk om mange foreldre som mottar kontantstøtte, og mye av motivasjonen for den forsvinner. Å bruke millioner av kroner bare på administrasjon av kontantstøtten blir da også uansvarlig.
Derfor stiller vi oss også undrende til Senterpartiets “kompromiss” om kontantstøtten, og vil advare mot at en solidaritetsregjering gjør Sps kompromiss til sitt. Sp går altså inn for å beholde ordningen, samtidig som de vil sette som forutsetning at en av foreldrene er hjemme med barnet – altså at det ikke benyttes dagmamma eller liknende ordninger.
Det eneste argument vi kan se for kontantstøtten i dag er nemlig at en del foreldre faktisk ikke får barnehageplass, og at samfunnet har et ansvar for ikke å stille dem i en håpløs situasjon. Derfor bør nettopp foreldre som må benytte dagmamma få støtte, inntil full barnehagedekning er på plass. På sikt er det derimot uansvarlig å betale foreldre for å være ute av arbeidslivet ikke bare ett år, men tre, etter en fødsel.
Derfor bør Ap, SV og Sp enes om følgende kompromiss: Kontantstøtten opprettholdes inntil full barnehagedekning er nådd, og plassene har en pris foreldre kan leve med. Deretter tas det sikte på en gradvis avvikling av ordningen. Det kan nok – dessverre – ta langt mer tid enn både Ap og SV har forutsatt i sine forslag til statsbudsjett.
