Leder: Et mulig skjebnevalg


Mandag står Norge overfor et valg som kan påvirke den politiske balansen i Nord-Europa. Din stemme teller.

Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.
Email: dag@sgoki.org
Publisert: 2009-09-10

dag@nytid.no

twitter.com/DagHerbjornsrud

Det er en påtagelig forskjell mellom hvordan internasjonale og norske valgkommentatorer analyserer de mulige resultatene etter stortingsvalget mandag 14. september.

I Norge framstilles ofte valget som nok et, mer eller mindre traurig, valg mellom rødt og blått. Spesielt spillet på borgerlig side får mye oppmerksomhet: Hvem vil samarbeide med hvem? Og hvem er sur på hvem i dag, fordi de ikke stilte på bilde med den eller den i går? Det skal også sies at en del av de store forventningene til den rødgrønne regjeringen ikke er blitt innfridd de siste fire årene: Verken når det gjelder fattigdomsfjerning, miljøsatsing eller et mer inkluderende «det norske vi», tross forsøkene. Politikk er ikke det muliges kunst. Politikk er knuste illusjoner.

Samtidig er det klart at vi ved valget i 2009 står overfor noe helt annet enn ved de foregående stortingsvalg. Det kommer tydelig fram i denne ukas Ny Tid, der vi har snakket med valgforskere, mediefolk og politikere i ulike nordeuropeiske land. Og bildet som kommer fram, er entydig: Det er Fremskrittspartiets mulige regjeringsdeltagelse, og partileder Siv Jensens muligheter for å bli statsminister, som er dét ene, avgjørende spørsmålet.

Abonnement kr 195/kvartal

I Norge virker ikke denne muligheten lenger å være så overraskende eller sjokkerende. For det første har denne etterfølgeren til Anders Langes parti beveget seg et langt stykke fra den tid da det ble stiftet på penger fra apartheidregimet i Sør-Afrika, slik Dagens Næringsliv har avslørt. Frp er også noe annet i dag, i likhet med de fleste andre partier, enn da tidligere formann Carl I. Hagen på 80-tallet brukte et falskt innvandrerbrev for å skaffe seg den første, viktige oppmerksomheten. Og annerledes enn da liberalere og ekstremister ble kastet ut av partiet på begynnelsen av henholdsvis 90- og 00-tallet. I dag framstår partiet som gjennomprofesjonalisert. Men det gjør ikke partiet mindre problematisk.

Som det kommer fram også i boka Høyrepopulisme i Vest-Europa, som lanseres 11. september, inngår Frp i en større bevegelse i dagens Europa: en høyreorientert bevegelse som har fått økt innflytelse etter nettopp terrorangrepene i USA 11. september. I Danmark, har Pia Kjærsgaard og Dansk Folkeparti, Frps forbilde, de siste åtte årene fått en enorm innflytelse over den sentrumsborgerlige partiene. …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?