Groteskt og vakkert

«Sarah» er en sterk og brutal roman om et misbrukt barn som forsøker å beseire verden med det eneste våpenet han vet at han har – sin egen seksualitet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sarah, J.T. LeRoys debutroman fra 2000, nylig oversatt til norsk, har vakt stor oppmerksomhet i flere land og har skaffet forfatteren en stor tilhengerskare i hjemlandet, USA. Romanen er blant annet beskrevet som en Alice i eventyrland på syre av New York Times’ kritiker, «med den ironiske vrien at helten lengter mot å bli en kvinne, ikke en mann».

Magisk jackolope

Romanen starter hjemme hos Sarah, hore på et trailerstopp, og hennes 12-årige sønn Cherry Vanilla. Sistnevnte er bokens forteller og jeg-person, og vi følger ham fra han tar morens navn og begynner å konkurrere med henne hos den relativt vennlige halliken Glad, utkledd som jente. Miljøet er smått surrealistisk, befolket med vakre transvestitt-horer på en gourmetrestaurant på et trailerstopp.

Men i takt med Cherrys inntreden i yrket stiger ambisjonene hans på feltet. Han vil rett og slett bli den beste trailerstopphora, og han oppsøker en magisk jackolope som «trailertispene» tilber for å gi dem synske evner for hva kundene ønsker.

Helgen

Herfra bærer det videre til den langt mindre vennlige halliken Le Loup, som kårer ham til helgen og begynner å stille ham ut som religiøst ikon og lar ham gå på vannet.

Fallet er uunngåelig, og det kommer da det blir avslørt at den lyslokkede, søte jentungen slett ikke er noen jentunge. Derfra og ut blir historien en stadig mer makaber studie i vold, rusmisbruk og drømmen om en redning.

Misbruk

Men det er groteskt nok også i utgangspunktet, der den 12-årige Cherry Vanilla ligger fastlåst under morens varierende kjærester:

«De pleide å sparke borti tomgods i mørket, dra teppene mine til side, og bevege seg inn i meg, overmanne meg med tause, invaderende støt. Jeg likte de som lå sammen med meg etterpå, som holdt meg så tett inn til seg med hender som lett kunne ha brukket meg i to, men som ikke gjorde det. De pleide å stryke meg over magen og hviske i øret mitt: ‘Søte deg, søte deg, jeg er inni deg, babe.’ Jeg husker også blodet etterpå, etter at de drar alt ut av meg. Det kjentes som de trakk ut hele søte meg og alle innvollene mine. Så tok de det med seg.»

Omdefinere roller

Cherry er et barn som tilsynelatende kan spillereglene, der han leker med Barbiedukker for å tekkes pedofile og staser seg opp som uskyldige småjenter. Cherry/Sarah forsøker å ta kontrollen ved å selge seg selv mest mulig effektivt. For dermed å omskape det negative i misbruket til noe positivt som det går an å leve med. Det går selvfølgelig ikke så bra, men det er noe både rørende og oppløftende i disse stadige forsøkene – og skrikende smertefullt.

I sin kamp for å overleve forfører Cherry/Sarah horekunder til å gjenta overgrepet, og dermed vise at de setter pris på ham på den eneste måten han vet at en voksenperson kan sette pris på ham. Han er et ekstremt kjærlighetshungrig og forsømt barn. Han savner sin mor og forsøker å bli henne. Han savner en far og lar seg dermed knulle av farsfigurer.

Imponerende

Det hele er selvfølgelig dypt, dypt tragisk. Antagelig er Cherry/Sarah et sånt type offer som en overgriper ville ha fått nedsatt straff for å forgripe seg på, fordi han ikke har «tatt skade» av det – og dessuten ville det selv. Cherrys sammenbrudd skjer ikke på et sosionomkontor, men i full offentlighet. Og han er ikke et sjarmerende og tekkelig offer, han viser ikke sin skam og ulykke med den passe mengde underdanighet.

Sarah er på alle måter en imponerende debutroman, vakker, morsom, tragisk, sjokkerende og rå. Cherry/Sarah er en av de mest troverdige, ærlige og gripende romanskikkelsene jeg noensinne har møtt, og selvbiografi eller ei, J.T. LeRoy er en stor forteller. Sarah er blant de få bøkene jeg er takknemlig for å ha fått lese.

---
DEL

Legg igjen et svar