Antologien består av en rekke artikler om dagens nyliberalistiske verden og hva som må til for å temme markedskreftene og de multinasjonale selskapene. Redaktører er Yves Boutroue og Vegard Velle, begge sentrale aktører i Attac-nettverk Gamle Oslo. Ny Tid har snakket med en av redaktørene, Yves Boutroue.
Skolerte aktivister
Boutroue forteller at han selv og Velle var opptatt av å gjøre kunnskap om globaliseringen og motstanden mot den tilgjengelig for flere. Ifølge Boutroue vet nordmenn alt for lite om dette temaet. Han sammenligner det han oppfatter som manglende debatt om globaliseringen i Norge med hvordan atomsaken i sin tid ble mottatt i Frankrike. Der var det veldig lite debatt i starten. Det er viktig å høyne kunnskapsnivået. Og en antologi om disse dagsaktuelle og brennende spørsmålene kan, ifølge Boutroue, bøte på noe av mangelen. Blant skribentene i antologien finner vi blant annet Susan George, José Bové, Pierre Bordieu, Naom Chomsky, Ignacio Ramonet, John Rees, Walden Bello, Subcomandante Marcos, Rune Skarstein og Tore Linné Eriksen.
– Vi trenger elementer av kunnskap om globaliseringen, sier Boutroue.
– I det norske markedet er det en mangel på dette. I motsetning til for eksempel Sverige der det er flere bøker og tidsskrifter om temaet. Mitt hovedinntrykk er at det er mange tidsskrifter i Norge, men få om globalisering. Vi mangler dokumentasjon som kan gi grunnlag for diskusjon.
En annen grunn til at de satte igang dette bokprosjektet er oppstartingen av Attac-nettverk Gamle Oslo. Både Yves Boutroue og Vegard Velle var sentrale personer i oppstartingen av dette lokallaget av Attac. Med denne boka ville de gi de andre medlemmene skolering som utgangspunkt for diskusjon om Attac og de problemstillinger organisasjonen ble opprettet for å gjøre noe med.
– Hvilke kriterier fulgte dere da dere valgte ut bidragsytere til boka?
– Vi gikk etter kjente og respekterte navn, og en av dem er Susan George. Vi besøkte henne i Paris for å få ideér til boka. Vi forsøkte også å få i stand et møte med José Bové, men mislyktes med det. Dessuten mente vi det var viktig å få med noen norske bidragsytere.
Boutroue forteller videre at de ville ha med både “fix it-” og “nix it-folk” blant skribentene. For de som ikke måtte kjenne til disse uttrykkene, står “fix it” for de som vil reformere kapitalistiske institusjoner som for eksempel WTO og Verdensbanken, mens “nix it-folk” vil avskaffe dem. Han understreker at både Velle og ham selv tilhører “nix it-fløyen”.
Utfordringer
På spørsmål om hva han nå ser som de viktigste utfordringene for den anti-kapitalistiske bevegelsen, viser Boutroue til slagordet “tenke globalt og handle lokalt”. Han forklarer at noen innenfor bevegelsen vil demonstrere ved de store toppmøtene, mens andre følger rådet fra Susan George om også å demonstrere lokalt.
– Det er ingen motsetning mellom disse metodene. Derfor er det viktig å demonstrere i Oslo, blant annet den 9. november da WTO arrangerer sitt toppmøte i Quatar.
Han er også opptatt av at bevegelsen ikke må miste dynamikken. Det er viktig at debatten innenfor Attac fortsetter. Boutroue er likevel bekymret for at mangfoldet i Attac skal gå tapt, og tror det kan bli vanskelig å beholde “enstemmigheten”.
– Attac må ikke la seg kuppe av særinteresser.
Yves Boutroue understreker også at det å være mot globalisering ikke betyr å være mot USA. Man må derfor ikke la seg knekke av de som nå forsøker å sette terroriststempelet på dem som ikke stiller seg helt og fullt bak USAs bombing av Afghanistan.
– Hva med arbeiderklassen, har ikke den en viktig rolle å spille framover?
– Det skader ikke om den deltar i kampen, men jeg har lenge hatt manglende tro på at massene kan engasjere seg. Men dannelsen av Attac har rettet noe på det. De som sendte den multilaterale investeringsavtalen (MAI) i vasken, var særlig den franske avisa Le Monde Diplomatique og intellektuelle, mener Boutroue.
– Bevegelsen er ustoppelig
Forordet i “En annen verden er mulig” avsluttes med følgende sitat av José Bové: “Denne bevegelsen er ustoppelig nå – både i sør og i nord. Det vi har sett hittil er ingenting”. Boutroue sier seg enig i dette og peker på Subcomandante Marcos bruk av internett for å kommunisere med omverden. Det er heller ikke for ingenting, ifølge Boutroue, at Torbjørn Jagland ser seg nødt til å støtte Attac.
– Reiulf Steen sa at politikerne har utspilt sin rolle. Valgdeltakelsen går ned. Attac tar imot mange av disse og driver virkelig politikk. Attacs oppsving er et tegn på et demokratisk underskudd i samfunnet. Det at blanke stemmer aldri kommer til syne er udemokratisk. De som stemmer blankt, gjør jo sin borgerplikt. Attac henter styrke fra noen av dem. I Frankrike teller man opp blanke stemmer, de er ikke abstensjonister, påpeker Yves Boutroue.
Genmodifiserte produkter
Boutroue er spesielt opptatt av genmodifiserte produkter og mener det nærmest er et ikke-tema i Norge i dag. Han nevner at Greenpeace i Frankrike har en liste over genmodifiserte produkter, mens det i Norge er nærmest umulig å vite om mat man kjøper i butikken er genmodifisert eller ikke. Ifølge Boutroue er omtrent 90 til 95 prosent av den maisen som produseres i USA genmodifisert.
– Når det meste av Norges import av mais kommer fra USA, spiser nordmenn mye gen-modifisert mais, mener Boutroue.
Når det gjelder soya, forklarer han at det er mye vanskeligere å finne ut om den er gen-modifisert.
– Soya finnes blant annet i sjokolade, og dette gir vi til barna våre, forklarer han opprørt.
