Sonita opptrer etter visningen av filmen med samme navn under dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam. FOTO: AFP PHOTO / ANP/ BAS CZERWINSKI

Filmskaperen som den gode fe

Settes en dokumentarfilms troverdighet på spill når regissøren griper inn i den portretterte livshistorien for å få et ønsket og mer salgbart resultat? Filmen Sonita er en viktig fortelling om seier over kvinneundertrykkende tradisjoner, men reiser også vanskelige spørsmål om filmskaperens rolle.

Hilde Susan Jaegtnes
Forfatter og manusforfatter for film- og tv.
Email: hildesusan@gmail.com
Publisert: 18.02.2016

Sonita
Regi og manus: Rokhsareh Ghaem Maghami

18 år gamle Sonita Alizadeh står på en scene i California. Med dådyrøyne og blendende hvite tenner hvisker rapperen begynnelsen på hiphop-låten «Brides for Sale». Ordene er fremmede for det amerikanske publikummet, men formidles med en glødende intensitet som vekker respons. Og Sonitas historie er i sannhet eventyrlig. I løpet av de tre årene Sonita var hovedperson i iranske Rokhsareh Ghaem Maghamis dokumentar, forvandlet hun seg med regissørens hjelp fra papirløs afghansk flyktning som vasket toaletter i Iran, til hiphop-fenomen og aktivist i USA.

 

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer