Sonita opptrer etter visningen av filmen med samme navn under dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam. FOTO: AFP PHOTO / ANP/ BAS CZERWINSKI

Filmskaperen som den gode fe


Settes en dokumentarfilms troverdighet på spill når regissøren griper inn i den portretterte livshistorien for å få et ønsket og mer salgbart resultat? Filmen Sonita er en viktig fortelling om seier over kvinneundertrykkende tradisjoner, men reiser også vanskelige spørsmål om filmskaperens rolle.

Forfatter og manusforfatter for film- og tv.
Email: hildesusan@gmail.com
Publisert: 2016-02-18

Sonita
Regi og manus: Rokhsareh Ghaem Maghami

18 år gamle Sonita Alizadeh står på en scene i California. Med dådyrøyne og blendende hvite tenner hvisker rapperen begynnelsen på hiphop-låten «Brides for Sale». Ordene er fremmede for det amerikanske publikummet, men formidles med en glødende intensitet som vekker respons. Og Sonitas historie er i sannhet eventyrlig. I løpet av de tre årene Sonita var hovedperson i iranske Rokhsareh Ghaem Maghamis dokumentar, forvandlet hun seg med regissørens hjelp fra papirløs afghansk flyktning som vasket toaletter i Iran, til hiphop-fenomen og aktivist i USA.

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)