En oljeglatt klimaversting

Den første uken i desember ble Norge kåret til klimaversting under klimaforhandlingene i Paris. Norge ble, sammen med USA og Saudi-Arabia, tildelt «Fossil Of The Day»-prisen, som gis til de landene som gjør mest for å stikke kjepper i hjulene for klimaforhandlingene. En av de viktigste grunnene til at Norge fikk prisen, er hvordan norske […]

Mani Hussaini
Hussaini er leder i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon (AUF).

Den første uken i desember ble Norge kåret til klimaversting under klimaforhandlingene i Paris. Norge ble, sammen med USA og Saudi-Arabia, tildelt «Fossil Of The Day»-prisen, som gis til de landene som gjør mest for å stikke kjepper i hjulene for klimaforhandlingene.
En av de viktigste grunnene til at Norge fikk prisen, er hvordan norske forhandlere har forsøkt å flytte rundt på menneskerettighetsprinsippet i klimaavtalen. Mange land mener det er viktig å ha med menneskerettighetene som del av formålsparagrafen i den nye avtalen. Norge ønsker heller at menneskerettighetene skal nevnes flere steder i dokumentet, men altså ikke være en del av formålet med klimaavtalen.
Klimasaken handler ikke i hovedsak om naturen der ute. Den handler først og fremst om alle oss som lever sammen i fellesskap på denne kloden. Den handler om vår evne til å skape gode liv der vi kan leve i visshet om at vi er både trygge og ivaretatte. Men først og fremst handler det om at folks hverdag vil bli totalt annerledes – for noen ulevelig – dersom vi ikke gjør noe for å stoppe økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen.

Torn i siden. Flyktningkrisen har satt samfunn og systemer på prøve, og løsningen ligger i å handle sammen. Men flyktningkrisens prøvelser er sannsynligvis en mild bris sammenliknet med prøvelsene som vil følge av klimaendringene. Økning av havnivå, tørke, stormer, oversvømmelser og vann- og ressursmangel vil sende millioner av mennesker på flukt fra hjemstedene sine. Dette er en utfordring verdenssamfunnet må stå sammen om å møte.
Men den store, sorte petrofanten er heller ikke til å unngå – oljen er fortsatt en torn i siden for norsk klimainnsats. Regjeringen legger opp til at vi skal fortsette å bore opp oljen til siste dråpe. Det blir paradoksalt når miljøpolitisk talsmann i Høyre, Nikolai Astrup, sier til Hegnar.no at Norge må forurense mer – ta opp mer olje – for å holde hjulene i gang i verden. Astrup ser ut til å mene at vi i Norge har en plikt overfor verdenssamfunnet til å ta opp «verdens reneste olje», slik at verden kan fortsette sin «business as usual».

Fantasier. Dette er typisk for høyresiden, som ofte befinner seg i sin egen verden når de forholder seg til norsk klimadebatt. Norsk høyrside ser ut til å leve i et fantasi der EUs kvotesystem fungerer perfekt, og hvor CO2 prises akkurat så høyt som nødvendig med tanke på klimagassutslipp. Dette vet vi at ikke er tilfelle. CO2-prisen er latterlig lav, og sørger ikke for nødvendige utslippskutt. I et perfekt system ville det kanskje vært slik at Norge burde være de siste til å kutte i oljeproduksjonen, men slik fungerer ikke verden. Økt produksjon på norsk sokkel fører ikke til redusert produksjon i Saudi-Arabia.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here