Ekstremistene som bare trengte mat på bordet

Filmfestivalen HRHW: Dokumentaren Among the Believers viser hvordan en religiøs ekstremisme har fått vokse frem i et Pakistan med store sosiale problemer.

Endre
Underviser filmvitenskap på NTNU Epost endreeid@gmail.com

Among the Believers
Regi: Hemal Trivedi og Mohammed Ali Naqvi

Vi møter dem først med kalasjnikover, som gangstere, sett i glidende kamerabevegelser som hentet ut fra en lavbudsjettsactionfilm inspirert av Martin Scorsese. En gjeng hellige krigere, ledet av Abdul Aziz Ghazi, rekrutterer små barn (helt ned i fireårsalderen) for å styrke sin opposisjon mot den pakistanske regjeringen. De ønsker å innføre sharialover i Pakistan og videre ut i den globale verden, og er beredt til å gjøre det med voldelige midler. På enkelte skoler (eller såkalte madrassa) i hovedstaden Islamabad får de barn til å pugge Koranen, dedikere seg til troen og forberede seg på religiøs agitasjon. I bytte får barna mat på bordet, klær, et tak å sove under og dekkeT helseutgifter.
Regissørene Hemal Trivedi og Mohammed Ali Naqvi skaper et relativt nyansert bilde av denne situasjonen i dokumentaren Among the Believers (2015). Snarere enn å være en ren fordømmelse av Ghazis prosjekt, er filmen en kritisk belysning av samfunnsforholdene som har gjort hans fremgang mulig.

La barna komme til meg. Ghazi forteller selv i filmen, med et lite smil om munnen, at han fyller et vakuum – regjeringen klarer ikke å dekke innbyggernes grunnleggende behov, mener han. I slumområder, der mange av de flere tusen Ghazi-elevene kommer fra, mangler folk vann, elektrisitet og mat.
Filmskaperne har kommet svært tett på denne lederskikkelsen. Han sitter og snakker rolig, behersket og karismatisk i omgivelser som nærmest virker innbydende (hadde det ikke vært for piggtrådgjerdene på utsiden, som regissørene er raske med å introdusere oss for). Han ser komfortabel ut foran filmcrewet. Dekanen ved hovedskolen i byen Lal Masjid (Den røde moské) snakker dessuten åpent om hvordan de utnytter de unge barnas «formbarhet». Og en ung elev røper at de blir slått hvis de skulle finne på å se på tv.
Ved siden av Ghazi og Den røde moské som institusjon, velger filmen å følge to barn på 12 år: En gutt ved navn Talha, som har blitt rekruttert og allerede etter kort tid med indoktrinering lyser av steinhard fundamentalisme (ansiktet er totalt blottet for glede, bare målbestemt vilje). Dessuten ei jente ved navn Zarina, som har rømt fra en av Ghazis madrassaer og nå går på en ordinær skole. Hun virker likevel å ha et vanskeligere liv enn gutten. Zarina lever under stusselige forhold som en av åtte søsken, Taliban kan når som helst angripe skolen hun går på, og i horisonten har hun tvangsekteskap å se frem til. Jentas situasjon viser i praksis hva Ghazi snakker om, og hjelper oss å forstå hvordan så mange barn kan havne i hans militante favn.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.