Å ta loven i egne hender

Cartel Land er en oppsiktsvekkende nærgående dokumentar om borgervern på hver side av grensen mellom Mexico og USA. 

Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Cartel Land
Regi og foto: Matthew Heineman

Allerede i sitt anslag viser den Oscar-nominerte dokumentaren Cartel Land at regissør Matthew Heineman har fått en helt unik tilgang til sitt materiale. Her møter vi en gruppe medlemmer av et meksikansk narkokartell, som åpenhjertig (om enn maskerte) forteller om og viser frem sitt arbeid med å produsere metamfetamin som skal smugles over grensen til USA.
Med denne sekvensen settes tonen effektivt for resten av filmen, som riktignok skal handle om to personer som på hver sin side av grensen arbeider imot disse kartellene og deres virksomhet: Amerikaneren Tim «Nailer» Foley og meksikaneren José Manuel «El Doctor» Mireles, begge karakterer som kunne ha vært hentet rett ut av en amerikansk sjangerfilm.

Frivillige. «Nailer» Foley er en selvoppnevnt vigilante, som arbeider med å bygge opp en gruppe frivillige til å patruljere grenseområdene i Arizona – tungt bevæpnet, naturligvis – for å holde dopsmuglerne ute av landet. Den værbitte barskingen har åpenbart vært ute noen ørkennetter tidligere, og forteller om en barndom med psykisk og fysisk mishandling, samt en fortid med eget rusmisbruk. Og når han til stadighet omtaler smuglerne med intens forakt som «those motherfuckers», er det fort gjort å mistenke at hans innbitte kamp mot narkotikatrafikken kanskje egentlig er et utløp for noe ganske annet.
«El Doctor» Mireles bærer sitt kallenavn fordi han er utdannet lege, et yrke han også utøver – i hvert fall i filmens begynnelse. I vel så stor grad dedikerer han seg imidlertid til å lede borgerverngruppen Autodefensas, som – minst like tungt bevæpnet som sin amerikanske motpart – bekjemper narkokartellene fra den meksikanske siden av grensen. En svært farefull og utsatt posisjon, som har gitt ham en viss heltestatus blant sivilbefolkningen. Og der den militært kamuflasjekledde Foley fremstår som en Chuck Norris-liknende actionhelt, er Mireles med sin autoritære utstråling og cowboyhatt nærmest som en sheriff fra en klassisk westernfilm.

Grenser mot fiksjon. Latinamerikanske narkokarteller og deres smugling til USA har nylig blitt tematisert i de populære amerikanske dramaseriene Breaking Bad og Narcos. Cartel Land fører tankene i vel så stor grad til Denis Villeneuves film Sicario, som hadde premiere på norske kinoer i fjor høst. Først og fremst fordi Sicario også tar for seg bekjempelsen av de meksikanske kartellene, men også formmessig har de klare likheter: Villeneuves spillefilm kombinerer betagende bilder med et til dels dokumentarisk uttrykk, inkludert noen kornete sekvenser filmet med night vision. Heinemans dokumentar inneholder også slike nattscener, og har generelt tilsvarende praktfulle bilder – noe som ikke er mindre imponerende med tanke på at mange av dem er filmet under åpenbart farlige forhold, med regissøren selv som hovedfotograf.

Der den militært kamuflasjekledde Foley fremstår som en Chuck Norris-lignende actionhelt, er Mireles med sin autoritære utstråling og cowboyhatt nærmest som en sheriff fra en klassisk westernfilm.

I denne sammenhengen er det dessuten verdt å nevne at regissør Kathryn Bigelow står oppført blant filmens utøvende produsenter, da man også kan se et visst slektskap med hennes spillefilmer The Hurt Locker og Zero Dark Thiry i både stil og innhold. Formmessig er faktisk Cartel Land så vellaget at den nesten føles som en fiksjonsfilm, som man i så fall ville ha omtalt som en realistisk thriller fra noe tilnærmet en krigssone.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here