Hva om jorden ble invadert av romvesener? Hva om roboter kunne sendes fra framtiden for å endre historiens utvikling? Hva om verden ble redusert til ørken etter en katastrofe? Hva om sterilitet ble utbredt, og de resterende fruktbare kvinnene ble tvunget til å være fødemaskiner i et diktatur? Hva om det fantes vesener som levde evig, men måtte drikke menneskers blod?
Mange filmer og tv-serier tar utgangspunkt i slike tankeeksperimenter. Ikke minst har science-fiction-fortellinger ofte premisser som kan formuleres i «hva om»-spørsmål. Netflix-serien Messiah faller dog ikke inn under denne sjangeren, men er kanskje snarere en religionsfiksjon Den stiller nemlig et hypotetisk spørsmål overraskende få fiksjonsfilmer eller dramaserier hittil har tatt for seg: Hva om Jesus skulle gjenoppstå i dag?
Riktignok skal ordet «tilsynelatende» føyes til i dette premisset, da serien gjennomgående holder tilskueren i uvisshet om hvorvidt den angivelige frelseren er en sjarlatan eller ekte vare.
Karismatisk forkynner
I Messiah dukker en Jesus-lignende mann opp i Syria, samtidig som en sandstorm forårsaker et vesentlig tilbakeslag for ISIS. Den veltalende og karismatiske forkynneren gis tilnavnet al-Masih («frelseren»), og får raskt en mengde tilhengere. Etter å ha ledet en gruppe palestinere som er bosatt i Syria, til Israels grense, befinner han seg på mystisk vis i USA. Der trer han blant annet ut av en tornado og spaserer over en vannflate – til folkemengdenes store forbløffelse, enten de er tilstedeværende eller ser et av de stadig flere videopptakene av de formodentlige miraklene.
Det er vel bare å forvente at en Messias av vår tid ikke bare ville fått følgere i tradisjonell betydning.
Messiah stiller et stort spørsmål, i en ambisiøs serie som omfavner flere globale perspektiver. Dette til tross for at stadig mer oppmerksomhet utover i sesongen rettes mot USA – Messiah er nå engang en amerikanskprodusert Netflix-serie. Men amerikanerne har jo for vane å plassere seg selv i sentrum for internasjonale begivenheter, enten de ønsker det eller ei.
Under overvåkning
Serieskaper Michael Petroni har også tidligere tatt utgangspunkt i overnaturlig og religiøs tematikk som manusforfatter av grøsserfilmene Possession (2009) og The Rite (2011). Messiah slekter imidlertid vel så mye på serier som Homeland og Le Bureau , med sin beskrivelse av konkrete lands etterretningsoperasjoner mot et bakteppe av begivenheter vi kjenner fra virkelighetens nyhetsbilde.
Serien veksler mellom et bredt galleri av karakterer, hvorav to av de mest sentrale er agenter for henholdsvis CIA og israelsk sikkerhetstjeneste. Gjennom disse rollefigurene gis Messiah en velprøvd thriller-form, som antakelig er ment å appellere til de seriekonsumerende massene. Likevel går ikke dette nødvendigvis på bekostning av fortellingens troverdighet, i hvert fall ikke før et stykke ut i sesongens ti episoder. For det er vanskelig å se for seg at en totalt ukjent person som får så mye innflytelse på så kort tid, ikke vil være i søkelyset til amerikansk etterretning. Eller at israelerne skulle la være å mobilisere sine hemmelige tjenester når en mann leder en mengde flyktninger til landegrensen deres.
Serieskaper Michael Petroni USA
Tvert imot går det litt på troverdigheten løs at særlig de amerikanske myndighetene ikke har bedre kontroll over denne Messias-skikkelsen, samt at andre politisk eller økonomisk motiverte organisasjoner ikke evner å benytte seg av ham i større grad til sine formål. Men heri ligger kanskje også noen av miraklene vi bevitner.
Likeledes er det vel bare å forvente at en Messias av vår tid ikke bare ville fått tilhengere som fysisk fulgte ham, men enda flere følgere via sosiale medier. I serien har han riktignok ingen egen Instagram-konto, i motsetning til en av dem som vandrer med ham. Gjennom henne «trender» emneknaggen alMasih snart på nettet.
Ingen spesifikk trosretning
Med millioner av mennesker som ønsker noe å tro på og noen til å besvare sine bønner, er det åpenbart store penger å tjene på religion. Dette kommer serien til dels inn på, samtidig som man med litt vrangvilje kan anklage Netflix for å være ute i samme ærend som dem som skor seg på andres religiøse lengsler. Ikke desto mindre skal serien berømmes for å tørre å berøre mange dagsaktuelle politiske temaer, inkludert konfliktene i Midtøsten, islamistisk terror, religiøse statsoverhoder og – ikke like overraskende – hemmelig overvåkning. Og hva med russerne, trekker kanskje de i noen skjulte tråder? Serien klarer dessuten å tegne et interessant bilde av en passelig enigmatisk Messias, som aldri selv proklamerer noen mer spesifikk trosretning enn å følge ham som han på ulike språk kaller Gud.
Mysterie-plottet benyttes til et svært fascinerende tankeeksperiment, som langt på vei behandles på en imponerende realistisk måte.
Fascinerende tankeeksperiment
Messiah skjemmes tidvis litt av sin strømlinjeformede fortellerform, hvor spørsmålet om hvem denne mannen egentlig er, nærmest blir en slags «whodunnit». Like fullt benyttes dette mysterie-plottet til et svært fascinerende tankeeksperiment, som langt på vei behandles på en imponerende realistisk måte.
Det skal ikke røpes her hvorvidt seriens Messias er den mange tror han er. Mangelen på sikre svar er jo også et grunnleggende aspekt ved religiøs tro, og dermed får vi muligens tilgi at ikke alle sider av fortellingen er fullt ut forløst.
Med en så kompleks og omfattende tematikk – og formodentlig mange disipler blant verdens Netflix-abonnenter – burde det være rom for at serien skritter ut på enda dypere vann i en andre sesong. Med andre ord tror jeg på en gjenoppstandelse.
Messiah første sesong er tilgjengelig på Netflix.
