Kommunistisk nasjonalt røykflagg https://pixabay.com/
Pixabay

Žižek som kommunist


KOMMUNISME: 7. desember kommer den slovenske filosofen og kulturkritikeren Slavoj Žižek til Bergen for å delta i Holberg-debatten. Under debatten vil han forklare hvorfor han fortsatt er kommunist. Han skal også intervjues av den amerikanske økonomen Tyler Cowen .

Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 2019-12-01

Hvorfor kaller Žižek seg kommunist? Utgangspunktet er at alle venstreorienterte prosjekter i det 20. århundre har slått feil. Keynes og velferdsstaten er passé, den fungerer ikke med et globalt marked. Direkte demokrati med lokalt styre (kommunitarisme) er heller ikke veien å gå. Og Fukuyama tok feil: Liberale kapitalistiske demokratier er ikke historiens sluttpunkt. Kapitalismen trenger ikke lenger demokratiet. Žižek tror ikke at kapitalismen på sikt kan håndtere sine egne motsetninger. Derfor må noe gjøres. Med mindre venstresiden tyr til handling, kan en ny autoritær kapitalisme av kinesisk type bli dominerende.

Žižek vs. Peterson

slovensk filosof, omtalt som kulturteoriens svar på Elvis, og professor ved blant annet ved The European Graduate School i Sveits. Han har skrevet et titalls bøker innenfor emnene filosofi, psykoanalyse, filmstudier og politikk.
Slavoj Žižek

I debatten mellom Peterson og Žižek i Toronto 19. april i år angrep Peterson Det kommunistiske manifest. Han mente at hierarkier og konkurranse er biologisk begrunnet. Det er ikke bare klassekamp som driver historien framover, vi kjemper med oss selv og med naturen. Og naturen er fraværende hos Marx, hevdet Peterson. Han kan neppe ha lest Alfred Schmidts bok om naturbegrepet hos Marx.

Peterson var bedre i kritikken av proletariatets diktatur: Hvordan vet vi at proletariatet ikke blir korrumpert av den plutselige tilgangen på makt? På magisk vis skal samfunnet bli hyperproduktivt. Det vil bli nok til alle. Marx’ utopi om at mennesket skulle yte etter evne og nyte etter behov, framstår som naiv: «Jeder nach seinen Fähigkeiten, jedem nach seinen Bedürfnissen!» [Fra enhver etter evne, til enhver etter behov, red. anm.]

Det verste som kan skje oss, er å få det vi lengter etter.

Men ifølge Peterson er mennesket konstruert «for trouble». Hvis alle våre behov ble tilfredsstilt, ville vi gått inn i en form for kreativ destruksjon. Marx tenkte ikke på hvordan utviklingen kunne gå galt. Kapitalismen produserer ulikhet, men også velstand. Derfor har den vist seg å være andre …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)