Kommunistisk nasjonalt røykflagg https://pixabay.com/
Pixabay

Žižek som kommunist

KOMMUNISME: 7. desember kommer den slovenske filosofen og kulturkritikeren Slavoj Žižek til Bergen for å delta i Holberg-debatten. Under debatten vil han forklare hvorfor han fortsatt er kommunist. Han skal også intervjues av den amerikanske økonomen Tyler Cowen.

Eivind Tjønneland
Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 01.12.2019

Hvorfor kaller Žižek seg kommunist? Utgangspunktet er at alle venstreorienterte prosjekter i det 20. århundre har slått feil. Keynes og velferdsstaten er passé, den fungerer ikke med et globalt marked. Direkte demokrati med lokalt styre (kommunitarisme) er heller ikke veien å gå. Og Fukuyama tok feil: Liberale kapitalistiske demokratier er ikke historiens sluttpunkt. Kapitalismen trenger ikke lenger demokratiet. Žižek tror ikke at kapitalismen på sikt kan håndtere sine egne motsetninger. Derfor må noe gjøres. Med mindre venstresiden tyr til handling, kan en ny autoritær kapitalisme av kinesisk type bli dominerende.

Žižek vs. Peterson

slovensk filosof, omtalt som kulturteoriens svar på Elvis, og professor ved blant annet ved The European Graduate School i Sveits. Han har skrevet et titalls bøker innenfor emnene filosofi, psykoanalyse, filmstudier og politikk.
Slavoj Žižek

I debatten mellom Peterson og Žižek i Toronto 19. april i år angrep Peterson Det kommunistiske manifest. Han mente at hierarkier og konkurranse er biologisk begrunnet. Det er ikke bare klassekamp som driver historien framover, vi kjemper med oss selv og med naturen. Og naturen er fraværende hos Marx, hevdet Peterson. Han kan neppe ha lest Alfred Schmidts bok om naturbegrepet hos Marx.

Peterson var bedre i kritikken av proletariatets diktatur: Hvordan vet vi at proletariatet ikke blir korrumpert av den plutselige tilgangen på makt? På magisk vis skal samfunnet bli hyperproduktivt. Det vil bli nok til alle. Marx’ utopi om at mennesket skulle yte etter evne og nyte etter behov, framstår som naiv: «Jeder nach seinen Fähigkeiten, jedem nach seinen Bedürfnissen!» [Fra enhver etter evne, til enhver etter behov, red. anm.]

Det verste som kan skje oss, er å få det vi lengter etter.

Men ifølge Peterson er mennesket konstruert «for trouble». Hvis alle våre behov ble tilfredsstilt, ville vi gått inn i en form for kreativ destruksjon. Marx tenkte ikke på hvordan utviklingen kunne gå galt. Kapitalismen produserer ulikhet, men også velstand. Derfor har den vist seg å være andre systemer overlegen, ifølge Peterson – andre samfunnstyper produserer nemlig bare ulikhet.

 Žižek tok utgangspunkt i Kina, et land som forener turbokapitalisme med et autoritært styresett, og spurte om kineserne har blitt lykkeligere av denne utviklingen.

Ny Tid i julegave

 Psykoanalysen har lært at vi er flinke til å sabotere vår jakt på lykken. Det verste som kan skje oss, er å få det vi lengter etter. Moderniteten har gitt oss friheten, men den er en tung byrde å bære. Vi kan ikke vende tilbake til tapt autoritet. Både Peterson og Žižek var enige om at det var destruktivt å gjøre jakten på lykken til hovedbeskjeftigelse – den er et biprodukt. De fant hverandre i en pessimistisk antropologi der syndefallet og Bibelen sto sentralt.

Žižek snudde om på Marx’ tese om at filosofene hittil har fortolket verden; det det nå kommer an på, er å forandre den. I forrige århundre var det altfor mange som ville forandre verden, nå må vi ta et skritt tilbake og tenke oss om, mente Žižek. Likevel konkluderte han: Kapitalistiske markeder må begrenses og reguleres. Men en regulering av markedet er ikke kommunisme i noen rimelig betydning av ordet. Peterson konstaterte derfor helt riktig at han hørte en kritikk av kapitalismen, men ikke mye marxisme hos Žižek.

«Et skinn»

Den amerikanske maoisten Raymond Lotta har kritiseret Žižeks kommunisme for å være et skinn; han mener kommunismen har fornyet seg og henviser til formannen i det amerikanske Revolutionary Communist Party (RCP), Bob Avakian. Lotta har selv prøvd å forsvare Mao og det store spranget framover og kritisert den kapitalistiske utviklingen i Kina etter Maos død i 1976. Žižek har anklaget RCP for å være «perverse», for å vite bedre enn folket selv hva folket trenger. RCP betrakter den kinesiske kulturrevolusjonen som «det fremste eksempel på menneskelig frigjøring».

I en artikkel i New Statesman i 2012 kritiserer Benjamin Kunkel, redaktøren av det New York-baserte magasinet n+1, Žižeks kommunisme for å være preget av «uutholdelig letthet»: «his concept of capitalism is inadequately specified and his notion of communism barely articulated at all.»

Mangelen på en organisasjonsmodell for samfunnet etter revolusjonen annet enn «proletariatets diktatur» og en utopi om nedbygging av staten har ført til mange katastrofer. Žižeks oppfordring om å gå inn i tenkeboksen er derfor helt på sin plass.

Kommunismens idé

I antologien The Idea of Communism (Verso 2010), redigert av Žižek og Costas Douzinas, hevdet Alain Badiou at kommunisme er den eneste politiske ideen som er en filosof verdig. Žižek oppfatter kommunismen først og fremst som en bevegelse som reagerer på motsetninger (antagonismer) i samfunnet. Arbeiderklassen forstår ikke sin revolusjonære rolle. Psykoanalysen kan forklare hvordan proletariatet er blindet av ubevisste mekanismer.

Arbeiderklassen forstår ikke sin revolusjon- ære rolle.

Žižek påpeker at arbeiderklassen er delt i tre: åndsarbeidere og intellektuelle, den tradisjonelle arbeiderklassen og de utstøtte. Den mye omdiskuterte identitetspolitikken er et resultat av at det ikke finnes noen felles plattform der disse tre fraksjonene av proletariatet kan møtes. Partikulære identiteter trer i stedet for et felles offentlig rom. Parolen om at arbeidere i alle land skal forene seg, er derfor viktigere enn noensinne, ifølge Žižek.

Felleseiendom

Det viktigste budskapet i Žižeks kommunisme er å motvirke privatiseringen av «the commons», det vi deler som sosiale vesener, fra språk og kommunikasjon til naturen. Men trengs kommunismen for at vi skal minnes på en felles global skjebne? Montrealavtalen fra 1987 regulerte utslipp av gasser som skader ozonlaget. Den trådte i kraft for 30 år siden. Det er den mest suksessfulle internasjonale miljøavtalen til dags dato. Hvis ratifisering av slike internasjonale avtaler kan kalles kommunisme, bør den absolutt hilses velkommen. Men denne avtalen ble faktisk inngått uten verdensrevolusjonen eller proletariatets diktatur. Vi trengte heller ingen debatt om syndefallet.

Det var lettere å tette ozonhullet enn hullene i den marxistiske teorien.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.