Zapatistenes resept for Mexico

Urtemedisineren María de Jesús Patricio Martínez er allerede historisk som zapatistenes presidentkandidat. Sammen vil de helbrede Mexico ved å ødelegge kapitalismen – før den ødelegger dem.

Foto: Daliri Oropeza

Historien er velkjent, men fortjener å bli gjentatt: Om morgenen den 1. januar 1994 entret zapatistene eksplosivt scenen i meksikansk politikk, samme dag som den nord-
amerikanske frihandelsavtalen NAFTA trådte i kraft. Anført av den piperøykende frontfiguren Subcomandante Marcos og kledd i sine karakteristiske finlandshetter, marsjerte Zapatisthæren for nasjonal frigjøring (EZLN) ned fra fjellandsbyene i Chiapas og erklærte krig mot den meksikanske regjering. Regjeringen så det som et angrep, men for zapatistene var det et forsvar mot det de så som det ultimative nyliberale angrep på urfolkenes livsgrunnlag og eksistens. I dag, over 20 år senere, er zapatistene nok en gang tilbake i nasjonal politikk – denne gangen som drivkraften bak urfolkenes nasjonale kongress (CNI).

Foto: Daliri Oropeza

I mai i år annonserte CNI opprettelsen av et nytt og uavhengig regjeringsråd, som ifølge dem selv skal uttrykke «behov, motstand og kamp for dem som rammes hardest av den nyliberale politikk av død og berøvelser som landet lider under». Som talskvinne har CNI valgt María de Jesús Patricio Martínez, bedre kjent som bare Marichuy, en 53 år gammel urtemedisiner og sentral figur i den zapatistiske opprørsbevegelsen. Neste år blir hun den første urfolkskvinnen i Mexicos historie til å stille som presidentkandidat, selv om hun understreker at det er mest for symbolikkens skyld. «Målet vårt er ikke å få massevis av stemmer,» forteller Marichuy til The Guardian. «Vårt mål er å belyse problemene til de svakeste i samfunnet.»

For selv om staten bidrar med økonomiske utviklingsprogrammer til samfunnets bunnsjikt, så herjes urfolkenes landområder fortsatt av multinasjonale selskaper, privatisering av jord og megaprosjekter med vannkraft, gruvedrift og motorveier. Og som en symbolsk effekt på NAFTAs ødeleggende krefter står maisen, urfolkenes kollektive hjerte, som i dag stort sett importeres billig fra USA.

«Den politiske eliten ser jorden og våre naturressurser som midler til profitt,» sier Marichuy. «De ser det ikke som noe som tjener samfunnet eller trenger beskyttelse. For regjeringen står vi urfolk bare i veien.»

Marichuy blir den første urfolkskvinnen i Mexicos historie til å stille som presidentkandidat.

Radikalt demokrati. Rundt 15 prosent av Mexicos 120 millioner innbyggere er urfolk. Helt på bunnen av det sosiale hierarkiet finner man urfolkskvinnen – den minst respekterte, minst beskyttede og mest forsømte personen i samfunnet, for å låne litt fra Malcolm X’ kjente sitat. Derfor har meksikanske og internasjonale medier viet mye av sin oppmerksomhet til den nye presidentkandidatens kjønn. Men det er et helt feil fokus, mener CNI selv.

«Det de ikke forstår, er at Marichuy kun er stemmen og ansiktet til et kollektivt, horisontalt, anarkistisk, antikapitalistisk og antipatriarkalsk regjeringsråd. Dette er et radikalt demokratisk initiativ, hvor ikke én person kan sitte på toppen og kommandere,» rapporterer Radio Zapatista fra en av CNIs pressekonferanser.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.