Ytringsfrihetsprisen: Et land i endring

Utdelingen av Ytringsfrihetsprisen til Nguyen Xuan Nghia kommende søndag er viktig for eksilvietnamesere – og kan også få ringvirkninger i et Vietnam i kraftig kulturell endring.

Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 18.03.2015

Av: Joe Ekker

Ny Tid møter Vietnam-kjenner Gisle Kvanvig på telefon fra Bangkok på vei til den vietnamesiske hovedstaden Hanoi. Kvanvig er leder for Vietnamprogrammet under Norsk senter for menneskerettigheter, som hører til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har fungert som bindeledd mellom Den norske forfatterforening og relevante aktører i det norsk-vietnamesiske miljøet i forbindelse med prisutdelingen. Vietnamprogrammet fungerer som et akademisk supplement til Norges menneskerettighetsdialog med Vietnam, og har hatt årlige dialoger omkring menneskerettigheter med aktører i landet.

«De siste fire årene har vi spesielt samarbeidet med vietnamesisk politi omkring avhør og tortur, dette også i samarbeid med norsk politi,» sier Kvanvig.
«Vi har et godt samarbeid med politiet i Vietnam, men relasjonen er også sårbar, og det er viktig at kommunikasjonen er ryddig. Her ligger mye av essensen i vårt arbeid,» forteller han.
Ifølge Kvanvig er ikke Nguyen Xuan Nghia så veldig kjent som person – men det er derimot foreningen han leder, Bloc8460. Bloc8460 er én av flere bølger av engasjement som har blitt skapt av ulike aktører i det vietnamesiske samfunnet de siste årene. «Aktivismen fungerer på mange måter syklisk, og da Nghia ble arrestert i 2008, hadde engasjementet i samfunnet et oppsving, og han ble en del av en større massearrestasjon. En del personer som har markert seg, blir arrestert, og mange andre følger bare med i dragsuget. Mange blir da offer for trakassering og trusler, spesielt de som av myndigheten ses på som sentrale blant aktivistene,» sier Kvanvig.

Utdelingen viktig for eksilvietnamesere. Ytringsfrihetsprisen er ganske ukjent i Vietnam, og blir av naturlige årsaker ikke dekket bredt i vietnamesiske medier. Kvanvig mener det er interessant at Nghia, som er en eldre mann, vinner prisen, med tanke på etterdønningene og fremtiden til aktivismen i Vietnam. Han sier også at prisen har en viktig effekt i eksilvietnamesiske miljøer verden over – i USA, Europa og Norge.

«Dette er et stort miljø, både bestående av enkeltpersoner og menneskerettighetsorganisasjoner, som vil bli veldig glade for prisen. Disse har jo gjerne familie i Vietnam, og på den måten spres uansett nyheten til Vietnam,» sier Kvanvig.
I det såkalte vietnamesiske miljøet i Norge er det en forholdsvis liten andel personer som er aktive i menneskerettighetsspørsmål. En del av grunnen kan være at de frykter represalier når de skal søke om visum eller når de er på besøk i Vietnam, tror Kvanvig.
«Men generelt er det jo også ofte tilfelle – som i andre innvandrergrupper – at disse bare ikke ønsker å assosieres med landet de kommer fra. Og de med vietnamesisk bakgrunn i Norge er jo kjent for å være enormt godt integrerte,» sier han. «Det finnes dessuten også norsk-vietnamesere som er medlemmer av globale demokratibevegelser, og som gjør en flott jobb.»

Forsøker å bli kvitt vold som politimetode. Det har vært arbeidet med grunnlovsreformer i Vietnam senest i 2013, og i fjor var landet under lupen i FNs Menneskerettighetsråd i Geneve. Ifølge Kvanvig har begge disse faktorene blåst liv i mange aktivistiske grupperinger i samfunnet, og ført til at rom for mange diskusjoner i samfunnet ble åpnet.

«Det som vanligvis skjer, er at disse rommene etter en periode lukkes. Men fra 2013 og frem til i dag har ikke myndighetene helt lyktes med å lukke disse rommene. Bloggene florerer, og folk fortsetter sitt arbeid til tross for at de får trusler om å holde seg unna,» sier Kvanvig.
Vietnamprogrammet bruker representanter fra politiet i Norge i sin kontakt med politiet i Vietnam. Ifølge Kvanvig er det vesentlig at programmet ikke henvender seg til politiet som en intellektuell organisasjon som skal belære dem om menneskerettigheter. «Hadde jeg som representant for et universitet forsøkt å påvirke politiet i Vietnam alene, ville det ikke hatt noen effekt. Vi legger vekt på at vi ikke har noen politisk agenda, men jobber faglig, og representanter for politiet i Norge foreslår spesielt endringer i måten avhør foregår på. Vi jobber primært for at politiet ikke skal bruke vold som metode – men da må vi også erstatte den metoden med noe annet,» sier Kvanvig.

Nguyen Xuan Nghia sonet under forferdelige forhold i løpet av sine seks år i fengsel, blant annet under langvarig isolasjon. Likevel har han ikke fått stor oppmerksomhet i Vietnam.

«Noe av grunnen er nok at dette er et vanskelig tema kulturelt, fordi det eksisterer en veldig sterk kollektivistisk tankegang i dette samfunnet,» sier Kvanvig. «Mennesker som Nghia oppfattes som mennesker som stiller seg over det kollektive, og det er ikke akseptert.» 
«Men nå har vi en yngre generasjon som ser annerledes på det kollektivistiske, slik at vi tross alt opplever at mange føler sympati med Nghia. Vietnam er et land i kraftig endring, men mer kulturelt enn politisk. Vi ser da en slags kulturell oppvåkning som helt klart har ringvirkninger – parallelt med at menneskerettighetssituasjonen fortsatt er uholdbar,» sier Kvanvig.
Kommentarer