Yppersteprinsen


Den 6. oktober valgte FNs internasjonale klimapanel ny leder.

Skribent for NY TID på Europa-spørsmål.
Email: Pfrisvold@gmail.com
Publisert: 2015-11-11

Den 6. oktober valgte FNs internasjonale klimapanel ny leder. To uker før avstemningen utga en av de aller fremste kandidatene, belgiske Jean-Pascal van Ypersele, boken om sitt liv som klimaforsker. Altfor sent, siden van Ypersele tapte valget som ny leder for IPCC – men godt, fordi boken gir en lettfattelig og pedagogisk innsikt i det som for de fleste av oss er et uhåndterlig og uforståelig område: FNs klimaforhandlinger.

Opptakten til valget. Det var en iskald, mørk desemberaften under det som kan kalles miljøverdenens Mekka-mønstring: FNs klimaforhandlinger i København i 2009. Sjelden har mange stått så lenge i en lang og frysende kø – bare for å få den lille badgen som åpnet dørene til Bella-senteret, der verdens ledere skulle bli enige om en ny, global avtale for å få stoppet klimaendringene. I tolv timer sto de der i skjønn forening: sjefene i de største multinasjonale selskapene sammen med representanter fra regnskogen, miljøfreakere og teknologigründere. Hadde Vårherre skrudd temperaturen ned ti grader, ville harmoni og felles forståelse umiddelbart gjort sin inntreden. Men slikt skjedde ikke i de dager, selv om julen var like rundt hjørnet. I stedet ble det bare kaldere og kaldere, før det til slutt var helt innlysende at denne ambisiøse ansamlingen av statsledere ikke ville komme frem til noen juridisk bindende klimaavtale innen København-forhandlingene var omme.

Bet seg fast. Foran et fasjonabelt hotell steg en liten, vakker og velkledd inder inn i en oransje Tesla Roadster som brakte ham til kveldens første foredrag: Rajendra Pachauri, lederen av FNs klimapanel (IPCC), var ikke bare ute i hardt vær som følge av det mislykkede midtvintermøtet i den danske hovedstaden; to uker tidligere hadde alle verdens Rupert-Murdoch-aviser avslørt at IPCC-lederen og samtlige av hans 3000 klimaforskere blindt hadde «kjøpt» WWFs påstand om at isbreen på Himalayafjellene ville forsvinne innen 2035, og kanskje før.
I to år hadde setningen stått svart på hvitt i utkastene til rapporten hele verden ventet på – og som hadde gitt Pachauris disipler Nobels fredspris like mange år tidligere. Etter København-fiaskoen og avisavsløringene burde FN-toppen ha tatt sin hatt og gått – men den bollywoodske sjarmøren bet seg fast i den smeltende iskanten: Omringet av to av sine smukkeste taleskrivere – utvalgt blant de 1200 ansatte i …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195 kvartal