Ynkelig om barnemat

21. februar 1995 ble to direktiv om barnemat vedtatt i EU. Direktivene skal etter forutsetningene inn i EØS-avtalen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

På tirsdag gikk det ut en pressemelding som fastslår at regjeringen «ut fra en helhetsvurdering» vil gå inn for at barnematdirektivene skal inn i EØS-avtalen – og dermed inn i det norske lovverket. Direktivene godtar at barnemat tilsettes større mengder av proteiner, jern, sukker og vitaminer enn vi gjør i dag.

Dårligere vern

Regjeringen er fullt klar over at EU-reglene gir et dårligere vern for utsatte grupper småbarn enn dagens norske regler gir. Det har norske fagmyndigheter slått fast i årevis.

Seinest i januar 2000 la Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) fram en rapport som gikk i gjennom de fleste faremomentene. (SEF inngår nå i det nye Sosial- og helsedirektoratet.)

Ingen nytte av overdoser

En føre-var-holdning tilsier at en ikke tilsetter mer vitaminer, mineraler og andre tilsettingsstoffer en det som er ernæringsmessig nødvendig. Overdoser gir ingen ekstra nytte, og kan være uheldig for barn med anlegg for å utvikle allergier. Problemet kan bli særlig stort for barn med allergi mot kumelk. De kan lettere komme til å utvikle også andre allergier fordi de oftere enn andre barn gis spesiallagd barnemat.

Noen mer utsatt enn andre

Barn er ulikt disponert i forhold til overdoser av vitaminer og andre typer kosttilskudd. I uheldige tilfelle kan helseskadene være svært alvorlige. Det heter i rapporten fra SEF:

  • For mye protein kan belaste nyrene til små barn uforsvarlig mye.
  • For stort inntak av A-vitaminer kan skade både hud, slimhinner og sentralnervesystemet.
  • For stort inntak av D-vitaminer kan føre til kalkavleiringer i nyrer og blodkar.

Vareflyten viktigst

Skiftende norske regjeringer har i seks år forsøkt å vri seg unna disse barnematdirektivene. Danmark og Sverige stemte mot direktivene, men kom i mindretall og ba om fritak. Svaret fra Brussel var et kontant nei.

Begrunnelsen er at hvis noen land har strengere grenser enn de som direktivene setter, vil vareflyten rammes. Da vil noen barnematblandinger ikke kunne flyte fritt overalt. For det er fortsatt slik i EU at vareflyt er et mer aktverdig hensyn enn hensynet til barns helse.

Norge kan reservere seg

Som EU-medlemmer må Danmark og Sverige bøye seg for alle slike EU-regler. Det må ikke Norge. EØS-avtalen gis oss en reservasjonsrett, ofte kalt vetoretten i EØS-avtalen, som gjør det mulig å avvise EU-regler som rammer viktige norske hensyn.

EU-tilhengerne i Arbeiderpartiet og Høyre vil riktig nok ikke for noen pris bruke en reservasjonsrett som ikke fins i EU. Det ville gi nei-sida et kraftig nei-argument hvis det på nytt blir en kamp om medlemskap i EU.

Fikenbladet

I stedet for å holde fast på det regelverket som norske faginstanser anbefaler, satser regjeringen på det den kaller «kompenserende tiltak»:

  • det skal være meldeplikt for all barnemat,
  • barnematen skal overvåkes bedre,
  • ungene skal overvåkes bedre: hvordan går det når de spiser ferdigmat?
  • helsesøstre og annet helsepersonell skal få vite mer om hva spebarn har godt av å spise,
  • kontakten med produsentene skal bedres,
  • og rosinen i pølsa: foreldre skal få vite mer om hva som er sunn og usunn mat for barn.

Løfter som skrift i sand

Barnematen skal overvåkes bedre, loves det, men ingen kan reagere hvis produsentene holder seg innafor EU-reglene. Og det er trange grenser for hvor treffsikker informasjonen til foreldre kan være: hvis det advares mot produkter som EU-reglene godkjenner, vil EØS-jusen tas i bruk av de produsentene som rammes.

Det var den gang

Da SEF-rapporten ble lagt fram i januar 2000, var Dagfinn Høybråten også den gang helseminister, i det som da var «sentrumsregjeringen». Han sa til Bergens Tidende (17.1.00) at «Norge har gode grunner til å avvise direktivet». I dagens regjering er han kommet til andre resultater.

Og den gang fikk rådgiver Bodil Blaker si til samme avis: «For stort inntak av dette vitaminet (D-vitaminet), kan gi meget alvorlige helseskader, i verste fall død.»

To ting skremmer

Med åpne øyne godtar regjeringen, og etter alt å dømme alle de tre regjeringspartiene, at helsevernet rundt barnematen svekkes.

Samtidig krever regjeringen at fagfolka holder munn og godtar det som skjer. Det er ikke godt å si hva som skremmer mest.

Seks år med advarsler

Statens råd for er næring og fysisk aktivitet (SEF) (nå Sosial- og helsedirektoratet) og Statens næringsmiddeltilsyn har i seks år advart mot EU-direktivene med henvisning til en uakseptabel økt helsefare for utsatte grupper av barn.

Nå sier ledelsen for Sosial- og helsedirektoratet at helsefaren er akseptabel fordi det skal gis 16 millioner til «kompenserende tiltak». Det blir flere stillinger, større staber, mer å gjøre og mer ansvar.

Er det slik vi vil ha det?

Kort og godt: Jobben til de faglige ekspertene er blitt viktigere enn før. Spebarns helse avhenger mer enn før av at de gjør jobben godt.

Men jobben er blitt viktigere fordi spebarn skal leve farligere enn før. Er det virkelig slik vi vil ha det?


Barnemat-direktivene

Etter EUs mening skulle dette ha skjedd for lenge siden. Men norske myndigheter har trenert behandlingen av disse direktivene lengst mulig -fordi alle våre fagmyndigheter har advart mot å ta dem inn i norsk lov.

Direktivene fastsetter hvor mye vitaminer, mineraler, sukker og proteiner det kan være i spebarnsmat og i morsmelkerstatninger. Direktivene godkjenner langt flere tilsettingsstoffer, og grenseverdiene er satt langt høyere enn det som har vært norsk og nordisk standard.

Omstridt også i EU

Det har stått strid om direktivene i EU. Industri-interesser har stått mot helsemyndigheter og forbrukerorganisasjoner i flere EU-land. Danmark og Sverige stemte mot de to direktivene, men ble stemt ned. Våre nordiske naboland måtte derfor gi opp sine nasjonale regelverk for barnemat.

Som mottrekk satte danske helsemyndigheter i gang en opplysningskampanje som advarte foreldre og helsepersonell om farene ved den barnematen som EU-direktivene har sluppet løs på danske barn.

Bløffen fra 1994

Barnemat-direktivene til EU har en lang historie i norsk EU-debatt. Noen dager før folkeavstemningen i november 1994 sa både daværende helseminister Werner Christie og direktøren for Statens Næringsmiddeltilsyn at de nordiske landene hadde klart å hindre at EU vedtok disse direktivene. Det var ikke sant. Avgjørelsen ble bare utsatt fra høsten 1994 til februar 1995.

Både Statens Næringsmiddeltilsyn og Statens Ernæringsråd leverte høringsuttalelser om direktivene i 1994. Begge uttalelsene var naturligvis unntatt offentlighet. De kunne forurolige opinionen like før en folkeavstemning. For som medlem av EU ville direktivene gått rett inn i norsk lov.

---
DEL

Legg igjen et svar