Yasukuni-problemet

Hvorfor i alle dager besøkte Japans statsminister Koizumi nok en gang det omstridte Yasukuni-templet denne uka?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mandag i denne uka skjedde det igjen: For femte gang siden han kom til makten i 2001 besøkte statsminister Junichiro Koizumi det meget omstridte Yasukuni-templet i Tokyo.

Og det til tross for at en domstol i Osaka senest for et par uker siden avga en kjennelse om at Koizumis besøkt til Yasukuni er i strid med grunnlovens skille mellom religion og stat.

Som forventet førte det til umiddelbare protester fra Kina og Sør-Korea, som i kraftige ordelag karakteriserte besøket til Yasukuni for en «alvorlig provokasjon» og «en diplomatisk katastrofe».

Yasukuni er nemlig et symbol på Japans aggressive militarisme før og under andre verdenskrig, mener nabolandene, og viser til at tempelet hedrer minnet til 2,5 millioner japanske soldater som døde i krig, inkludert 14 som ble dømt for krigsforbrytelser i 1948.

«Yasukuni-problemet», kaller japanernes selv denne betente saken. Og den har sin bakgrunn fra den gang keiseren var solgudinnens sønn og shintoismen var landets statsreligion.

Yasukuni er tempelet hvor de «heroiske sjelene» – alle i det militære komplekset som mistet livet i det moderne Japans kriger – blir minnet og hedret.

I tiden fra den kinesisk-japanske krigen til den andre verdenskrigen var det mest noble en soldat kunne tenke seg å dø i kamp for sin keiser, bli guddommeliggjort i Yasukuni og motta besøk fra keiseren.

En USA-påtvunget grunnlov tvang imidlertid gjennom et skille mellom religion og stat etter krigen. Følgelig mistet Yasukuni sin statlige status. Siden den gang har sterke krefter forsøkt å føre tempelet tilbake under statlig beskyttelse.

Sterk motstand blant japanere på 1970-tallet torpederte forøket på å få dette til gjennom lovendringer. I stedet satset den politiske ledelsen på å trekke Yasukuni inn i varmen igjen gjennom offisielle besøk til tempelet.

Først i 1985 tok Yasuhiro Nakasone sjansen og ble den første statsministeren etter krigen som foretok et offisielt besøk til tempelet. Det utløste høylydte protester, spesielt fra Kina. I Japan resulterte det i domsavsigelser på 1990-tallet som slo fast at Nakasones besøk var i strid med grunnloven. Høyesterett slo sågar fast i 1997 at Yasukuni i henhold til grunnloven er en religiøs enhet, og tilbakeviste dermed den gamle forestillingen om at «shintoisme ikke er en religion».

Men selv om saken tilsynelatende var løst juridisk, fortsatte presset til fordel for

offisielle besøk til Yasukuni.

I 2000 foretok den frittalende guvernøren i Tokyo, Shintaro Ishihara, sitt første offisielle besøk til tempelet. Ishihara, som fremdeles er guvernør i Tokyo, har blant annet provosert kineserne ved å trekke i tvil om den japanske massakren i Nanking under andre verdenskrig i det hele tatt fant sted.

En annen pådriver for offisielle besøk til tempelet var organisasjonen til de etterlatte av soldatene som minnes i Yasukuni. Deres slagord under et møte i 2000, «Vi kan ikke vente lenger – la dette bli året som statsministeren foretar et offisielt besøk til Yasukuni», skulle vise seg å bli en realitet året etter, da Koizumi ble landets statsminister.

Selv sier Koizumi at hans besøk til Yasukini-tempelet ikke betyr at han støtter Japans aggresjon under andre verdenskrig, men at han ønsker å hedre millioner av japanere som mistet livet under krigen og be for fred.

Statsministerens besøk handler dog egentlig om de endringene som han og hans parti står i bresjen for. På det symbolske planet sørget de for at landets nasjonalsang og flagg, mektige symboler på krigstidens Japan, igjen fikk offisiell status i 1999.

Konkret har Koizumi gjennom lovendringer gjort det mulig for japanske styrker å delta i noe så uhørt som militære operasjoner internasjonalt, selv i Irak.

For mange japanere dreier dette seg om å bli behandlet rettferdig. For hvor mange ganger skal de være nødt til å be sine naboland om unnskyldning for noe deres militaristiske forfedre gjorde? Og hvor lenge skal de tvinges til å godta en grunnlov som setter krav til dem som ikke andre land er nødt til å følge?

---
DEL

Legg igjen et svar