Y-BLOKKA: Perspektivet på Y-blokkas symbolverdi har endret seg i tiden etter rivningsvedtaket, uten at det har gått opp for sentrale politikere.

Solberg er ny kritiker i Ny Tid.

Sikkerhet har vært hovedargumentet for rivningsvedtaket av Y-blokka. Vedtaket ble i sin tid initiert av statsråd Rigmor Aasrud i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i Stoltenberg II-regjeringen i 2013. Rivningsvedtaket er historisk.

I tiden som har gått, har perspektivet på Y-blokkas symbolverdi endret seg, uten at det har gått opp for sentrale politikere. I kampen for bevaring av Y-blokka burde Arbeiderpartiet stått i fremste rekke.

Det er i dag et tverrpolitisk kunstmiljø (med flere) som kjemper for Y-blokkas fortsatte eksistens i en argumentasjon som bør lyttes nøye til. Motbevegelse er som kjent også en del av demokratiet. Y-blokkbevegelsen er et kraftig politisk signal.

Også det internasjonale samfunnet reagerer på rivningsvedtaket. Kulturarvorganisasjonen Europa Nostra ser på Y-blokka som et av de 14 mest truede europeiske kulturminnene. Kulturminnevernekspertene i Icomos Norge/UNESCO vil bevare Y-blokka.

AT Arbeiderpartiet IKKE forstår den enormt sterke symbolkraften i Y-blokkas overlevelse, er ubegripelig.

Mer enn byutvikling og Picasso

For Y-blokka er ingen bagatell. Bevaring handler om noe mer enn byutvikling, om ivaretagelse av Picassos kunst og av genial arkitektur. Y-blokka var hovedmålet for terroristens attentat i 2011. Planen var tilintetgjøring. Hvorfor valgte han akkurat dette stedet? Hvorfor ikke andre like sterke signalbygninger?

Angrepet var direkte rettet mot Arbeiderpartiet, men også mot en demokratisk norsk offentlighet symbolisert ved nettopp H-blokka og Y-blokka. De to byggene er et av verdenshistoriens norske arkitektoniske mirakler. Naturbetongens oppfinnelse, bruken av elvesteinene, og Picassos kunst er hovedargumenter alene i bevaringssaken.

Et verdensbilde

Da Erling Viksjø tegnet H-blokka (1958) og Y-blokka (1970), var det i en sannsynlig designlinje til FNs hovedkontor i New York (1952) og den Y-formede Unesco-bygningen i Paris (1958). Som FN-bygningen og Unesco-bygningen utgjør også H-blokka og Y-blokka et symbolsk hele, en komprimert versjon av et verdensbilde.

UNESCO bygningen i Paris
UNESCO-bygningen i Paris, sett fra Eiffeltårnet. (Wikipedia)

FN og Unesco er sterke signalorganisasjoner i et verdensfellesskap, som en samfunnskraft utviklet fra 1700-tallet til tiden etter andre verdenskrig, i et syn på samfunnet som et kollektivt individualistisk, humanistisk og universelt og internasjonalt system.

Det var disse verdiene terroristen gikk til angrep på. En riving av Y-blokka vil støtte terroristens plan om å angripe, og helst utslette det. Vi er mange som har lyst til å kjempe for de verdiene. Heldigvis for oss var Viksjøs arkitektur for solid; den var ment å kunne vare i 1000 år.

Symbolet på verdier terroristen hatet. Vi kan gi terroristen rett i én ting; Y-blokka er symbolet på verdier han hatet, og det var grunnen til at han rettet sitt angrep mot et slikt felleskapssamfunn. Han mislyktes. Derfor må Y-blokka stå!

H-blokka er blitt symbolet på standhaftig motstand og overlevelse mot terror fra ytre høyre. Y-blokka, med sin tilknytning til den y-formede Unesco-bygningen i Paris, har symbolkraft større enn kapitalkraft eller sprengkraft.

At både indre og ytre høyrekrefter ønsker Y-blokka tilintetgjort på grunn av dens symbolverdi, er forståelig, men at ikke Arbeiderpartiet forstår den enormt sterke symbolkraften i Y-blokkas overlevelse, er ubegripelig.

Sikkerhetsargumentet faller

Hele Oslo er bygget over underjordiske trafikksystemer. Stortinget står på en T-banestasjon, og Slottet er bygget over T-banetraseen. Også Oslo S, Nationaltheatret og det nye Nasjonalmuseet er plassert over tunnelsystemer. Vi kan uansett ikke se bakover, vi må se framover. Vi kan ikke rive Y-blokka fordi Grubbegata ikke ble sikret i 2007. Kanskje er ikke Y-blokka lenger egnet for å huse regjeringsapparatet, kanskje vil et fredssenter passe bedre.

Som minnesteder står Y-blokka og H-blokka allerede blant oss: som påler, som håp for soliditet, standhaftighet og for overlevelse.

Kanskje trenger vi ingen «minnesteder» over 22. juli 2011 så lenge Y-blokka og H-blokka står. Det er de som er våre minnesteder, og som minnesteder står disse allerede blant oss: som påler, som håp for soliditet, standhaftighet og for overlevelse. De vekker motstand mot destruktive krefter. Y-blokka er vårt håp.

Terror skaper angst

Angsten er terrorens hovedformål og fremste virkemiddel. Når angsten for at samfunnet igjen skal angripes, har terroren vunnet. Når terroren styrer oss inn i nye tanke- og handlemønstre som endrer vår naturlige, trygge og tillitsfulle hverdagsadferd, vinner terroristen. Terroren skaper og eier angsten. Nettopp derfor skal vi ikke la oss skremme. Derfor må Y-blokka stå!

Utradering er et kjent makthistorisk grep. Den beste måten å glemme på er å kvitte seg med materien hukommelsen fester seg ved. Å rive Y-blokka er å utradere den fra vår bevissthet. Å utradere betyr det samme som knuse, ødelegge, tilintetgjøre og utslette, rasere, totalødelegge, slå i stykker.

Smerten over hendelsene i 2011 forsvinner ikke av å unngå påminnelsen.

Y-blokka MÅ stå. La Y stå!

Les også: Y-blokka: Nasjonens tragedie

Eksterne lenker:

Rivetillatelsen for Y-blokken gis ikke utsatt iverksetting (26.2.2020)

Vedtak om riving av Y-blokken blir stående (19.12.2019)

Vedtak av statlig reguleringsplan for nytt regjeringskvartal (2017)

Abonnement kr 195 kvartal