Y-BLOKKA: Perspektivet på Y-blokkas symbolverdi har endret seg i tiden etter rivningsvedtaket, uten at det har gått opp for sentrale politikere.

Solberg er ny kritiker i Ny Tid.
Email: norskarbeid@gmail.com
Publisert: 2020-03-01

Sikkerhet har vært hovedargumentet for rivningsvedtaket av Y-blokka. Vedtaket ble i sin tid initiert av statsråd Rigmor Aasrud i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i Stoltenberg II-regjeringen i 2013. Rivningsvedtaket er historisk.

I tiden som har gått, har perspektivet på Y-blokkas symbolverdi endret seg, uten at det har gått opp for sentrale politikere. I kampen for bevaring av Y-blokka burde Arbeiderpartiet stått i fremste rekke.

Det er i dag et tverrpolitisk kunstmiljø (med flere) som kjemper for Y-blokkas fortsatte eksistens i en argumentasjon som bør lyttes nøye til. Motbevegelse er som kjent også en del av demokratiet. Y-blokkbevegelsen er et kraftig politisk signal.

Også det internasjonale samfunnet reagerer på rivningsvedtaket. Kulturarvorganisasjonen Europa Nostra ser på Y-blokka som et av de 14 mest truede europeiske kulturminnene. Kulturminnevernekspertene i Icomos Norge/UNESCO vil bevare Y-blokka.

AT Arbeiderpartiet IKKE forstår den enormt sterke symbolkraften i Y-blokkas overlevelse, er ubegripelig.

Mer enn byutvikling og Picasso

For Y-blokka er ingen bagatell. Bevaring handler om noe mer enn byutvikling, om ivaretagelse av Picassos kunst og av genial arkitektur. Y-blokka var hovedmålet for terroristens attentat i 2011. Planen var tilintetgjøring. Hvorfor valgte han akkurat dette stedet? Hvorfor ikke andre like sterke signalbygninger?

Abonnement kr 195/kvartal

Angrepet var direkte rettet mot Arbeiderpartiet, men også mot en demokratisk norsk offentlighet symbolisert ved nettopp H-blokka og Y-blokka. De to byggene er et av verdenshistoriens norske arkitektoniske mirakler. Naturbetongens oppfinnelse, bruken av elvesteinene, og Picassos kunst er hovedargumenter alene i bevaringssaken.

Et verdensbilde

Da Erling Viksjø tegnet H-blokka (1958) og Y-blokka (1970), var det i en sannsynlig designlinje til FNs hovedkontor i New York (1952) og den Y-formede Unesco-bygningen i Paris (1958). Som FN-bygningen og Unesco-bygningen utgjør også H-blokka og Y-blokka et symbolsk hele, en komprimert versjon av et verdensbilde.

UNESCO bygningen i Paris
UNESCO-bygningen i Paris, sett fra Eiffeltårnet. (Wikipedia)

FN og Unesco er sterke signalorganisasjoner i et verdensfellesskap, som en samfunnskraft utviklet fra 1700-tallet til tiden etter andre verdenskrig, i et syn på samfunnet som et kollektivt individualistisk, humanistisk og universelt og internasjonalt system.

Det var disse verdiene terroristen gikk til angrep på. En riving av Y-blokka vil støtte terroristens plan om å angripe, og helst utslette det. Vi er mange som har lyst til å kjempe for de verdiene. Heldigvis for oss var Viksjøs arkitektur for solid; den var ment å kunne vare i 1000 år.

Symbolet på verdier terroristen hatet. Vi kan gi terroristen rett i én ting; Y-blokka er symbolet på verdier han hatet, og det var grunnen til at han rettet sitt angrep mot et slikt felleskapssamfunn. Han mislyktes. Derfor må Y-blokka stå!

H-blokka er blitt symbolet på standhaftig motstand og overlevelse mot terror fra ytre høyre. Y-blokka, med sin tilknytning til den y-formede Unesco-bygningen i Paris, har symbolkraft større enn kapitalkraft eller sprengkraft.

At både indre og ytre høyrekrefter ønsker Y-blokka tilintetgjort på grunn av dens symbolverdi, er forståelig, men at ikke Arbeiderpartiet forstår den enormt sterke symbolkraften i Y-blokkas overlevelse, er ubegripelig.

Sikkerhetsargumentet faller

Hele Oslo er bygget over underjordiske trafikksystemer. Stortinget står på en T-banestasjon, og Slottet er bygget over T-banetraseen. Også Oslo S, Nationaltheatret og det nye Nasjonalmuseet er plassert over tunnelsystemer. Vi kan uansett ikke se bakover, vi må se framover. Vi kan ikke rive Y-blokka fordi Grubbegata ikke ble sikret i 2007. Kanskje er ikke Y-blokka lenger egnet for å huse regjeringsapparatet, kanskje vil et fredssenter passe bedre.

Som minnesteder står Y-blokka og H-blokka allerede blant oss: som påler, som håp for soliditet, standhaftighet og for overlevelse.

Kanskje trenger vi ingen «minnesteder» over 22. juli 2011 så lenge Y-blokka og H-blokka står. Det er de som er våre minnesteder, og som minnesteder står disse allerede blant oss: som påler, som håp for soliditet, standhaftighet og for overlevelse. De vekker motstand mot destruktive krefter. Y-blokka er vårt håp.

Terror skaper angst

Angsten er terrorens hovedformål og fremste virkemiddel. Når angsten for at samfunnet igjen skal angripes, har terroren vunnet. Når terroren styrer oss inn i nye tanke- og handlemønstre som endrer vår naturlige, trygge og tillitsfulle hverdagsadferd, vinner terroristen. Terroren skaper og eier angsten. Nettopp derfor skal vi ikke la oss skremme. Derfor må Y-blokka stå!

Utradering er et kjent makthistorisk grep. Den beste måten å glemme på er å kvitte seg med materien hukommelsen fester seg ved. Å rive Y-blokka er å utradere den fra vår bevissthet. Å utradere betyr det samme som knuse, ødelegge, tilintetgjøre og utslette, rasere, totalødelegge, slå i stykker.

Smerten over hendelsene i 2011 forsvinner ikke av å unngå påminnelsen.

Y-blokka MÅ stå. La Y stå!

Les også: Y-blokka: Nasjonens tragedie

Eksterne lenker:

Rivetillatelsen for Y-blokken gis ikke utsatt iverksetting (26.2.2020)

Vedtak om riving av Y-blokken blir stående (19.12.2019)

Vedtak av statlig reguleringsplan for nytt regjeringskvartal (2017)

1 kommentar

  1. «Gravstøtteerklæring»

    Du, stakkars ulv, som pustet
    da vårt Norske Hus fikk stå
    Guernikansk er nyhetsbomben:
    Vårt hus er bygd av strå!
    Så skjer din vilje,
    Behring Breivik:
    Sandslott, skamslått;
    Til jord? Skal bli!
    Slik skjendet vi
    -og gravde vi-
    vår grav
    til evig
    tid

    (Dag Fosmark)

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)