Y-BLOKKA: Perspektivet på Y-blokkas symbolverdi har endret seg i tiden etter rivningsvedtaket, uten at det har gått opp for sentrale politikere.

Solberg er ny kritiker i Ny Tid.
Email: norskarbeid@gmail.com
Publisert: 2020-03-01

Sikkerhet har vært hovedargumentet for rivningsvedtaket av Y-blokka. Vedtaket ble i sin tid initiert av statsråd Rigmor Aasrud i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i Stoltenberg II-regjeringen i 2013. Rivningsvedtaket er historisk.

I tiden som har gått, har perspektivet på Y-blokkas symbolverdi endret seg, uten at det har gått opp for sentrale politikere. I kampen for bevaring av Y-blokka burde Arbeiderpartiet stått i fremste rekke.

Det er i dag et tverrpolitisk kunstmiljø (med flere) som kjemper for Y-blokkas fortsatte eksistens i en argumentasjon som bør lyttes nøye til. Motbevegelse er som kjent også en del av demokratiet. Y-blokkbevegelsen er et kraftig politisk signal.

Også det internasjonale samfunnet reagerer på rivningsvedtaket. Kulturarvorganisasjonen Europa Nostra ser på Y-blokka som et av de 14 mest truede europeiske kulturminnene. Kulturminnevernekspertene i Icomos Norge/UNESCO vil bevare Y-blokka.

AT Arbeiderpartiet IKKE forstår den enormt sterke symbolkraften i Y-blokkas overlevelse, er ubegripelig.

Mer enn byutvikling og Picasso

For Y-blokka er ingen bagatell. Bevaring handler om noe mer enn byutvikling, om ivaretagelse av Picassos kunst og av genial arkitektur. Y-blokka var hovedmålet for terroristens attentat i 2011. Planen var tilintetgjøring. Hvorfor valgte han akkurat dette stedet? Hvorfor ikke andre like sterke signalbygninger?

Abonnement kr 195/kvartal

Angrepet var direkte rettet mot Arbeiderpartiet, men også mot en demokratisk norsk offentlighet symbolisert ved nettopp H-blokka og Y-blokka. De to byggene er et av verdenshistoriens norske arkitektoniske mirakler. Naturbetongens oppfinnelse, bruken av elvesteinene, og Picassos kunst er hovedargumenter alene i bevaringssaken.

Et verdensbilde

Da Erling Viksjø tegnet H-blokka (1958) og Y-blokka (1970), var det i en sannsynlig designlinje til FNs hovedkontor i New York (1952) og den Y-formede Unesco-bygningen i Paris (1958). Som FN-bygningen og Unesco-bygningen utgjør også H-blokka og Y-blokka et symbolsk hele, en …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?