ARKITEKTUR: La ikke våre folkevalgte fullføre det terrorbomben ikke klarte.

Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 2020-02-01

Etter andre verdenskrig bygget polakkene opp sønderbombede Warszawa by fra grunnen av etter malerier. De lot Auschwitz og andre minnesmerker stå, for at det aldri skulle være tvil om historiens ekthet. Selv med dette grepet finnes det holocaustfornektere, men deres argumenter faller raskt til jorden når historien er intakt.

Under krigen på Balkan var signalbygg og minnesmerker noen av de første angrepsmålene.

Det gamle flotte biblioteket i Sarajevo ble bombet, den historiske broen i Mostar likeså. I Syria og Irak ser vi samme tendens. Hvorfor er det så viktig å ramme det kulturhistoriske? Vår identitet formes i høy grad av de fysiske omgivelsene vi har rundt oss. Bygninger og arkitektur er en stor del av dette. Raseres denne historien, tvinges folket lettere i kne.

Signalbygg

I Oslo ble regjeringskvartalet med høyblokka og Y-blokka angrepet i 2011. Begge signalbyggene ble skapt av arkitekten Erling Viksjø som et vitnesbyrd om det Velferds-Norge som vokste fram etter krigen. Buen i Y-blokka var laget omsluttende – som de sosialdemokratiske verdiene bygget skulle uttrykke. Bak ruver høyblokka høyreist og myndig. Sammen danner de to et unikt og åpent byrom midt i hjertet av Oslo.

Foto: Nasjonalmuseet

Vi var mange som likte å passere Y-blokka i hverdagen. Plassen utgjorde en opplevelsesrik snarvei for dem av oss som setter pris på inviterende, tilgjengelige byrom. Stedet ga en ekstra glede i form av den integrerte kunsten og byggets unike historie. Utsmykningen var preget av demokratiets felleskapstanke – en tilgjengeliggjøring av kunst i verdensklassen for alle. Men veien dit var alt annet enn enkelt. Dette var i tiden før oljerikdommen hadde pumpet opp norsk selvbevissthet, og nordmenn flest var fra beskjedne kår.

Abonnement halvår kr 450

Dette var i tiden før oljerikdommen hadde pumpet opp norsk selvbevissthet.

Betongkunst

Carl Nesjar sov i båten til en venn da han reiste sørover for å …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


3 kommentarer

  1. Jeg liker ikke hærverk. Å rive Y er vandalisme. Tenker på amerikanerne som stolt synger «Oh, say can you see.. .. that our flag was still there». Y stod, ingen drepte der.

    Men glassplinter som fløy veggimellom tok liv. Så vil de bygge et glassbygg.

  2. Takk, Ellen Lande. Kjemp videre.
    Y-blokka med betongkunsten er et vakkert uttrykk for nasjonens identitet.
    Jeg skammer meg over at vi har valgt politikere som vil fjerne den.

  3. Y-blokka skal ikkje rivast, så dumme ER IKKJE våre folkevalde i landet vårt ! – Dette er den
    viktigaste kunsten vi eig saman; På ytterveggen av Y-blokka og inni Konkylieoppgangen !
    Nei, ikkje over mitt lik skal det få skje! Picasso gav dette minnesmerket til oss medborgarar,og kunstverket i verdsformat tilhøyrer oss alle! Carl Nesjar arbeidde i årevis med oppdraget ; den aldrande Picasso sine skisser vart kunst og kulturhistorie,og ER det. Terroristen 21 juli klarte ikkje sprengja Y-blokka. Heller ikkje skal poltikarane i landet få det til. Nei og atter nei.

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)