ARKITEKTUR: La ikke våre folkevalgte fullføre det terrorbomben ikke klarte.

Ellen Lande
Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 2020-02-01

Etter andre verdenskrig bygget polakkene opp sønderbombede Warszawa by fra grunnen av etter malerier. De lot Auschwitz og andre minnesmerker stå, for at det aldri skulle være tvil om historiens ekthet. Selv med dette grepet finnes det holocaustfornektere, men deres argumenter faller raskt til jorden når historien er intakt.

Under krigen på Balkan var signalbygg og minnesmerker noen av de første angrepsmålene.

Det gamle flotte biblioteket i Sarajevo ble bombet, den historiske broen i Mostar likeså. I Syria og Irak ser vi samme tendens. Hvorfor er det så viktig å ramme det kulturhistoriske? Vår identitet formes i høy grad av de fysiske omgivelsene vi har rundt oss. Bygninger og arkitektur er en stor del av dette. Raseres denne historien, tvinges folket lettere i kne.

Signalbygg

I Oslo ble regjeringskvartalet med høyblokka og Y-blokka angrepet i 2011. Begge signalbyggene ble skapt av arkitekten Erling Viksjø som et vitnesbyrd om det Velferds-Norge som vokste fram etter krigen. Buen i Y-blokka var laget omsluttende – som de sosialdemokratiske verdiene bygget skulle uttrykke. Bak ruver høyblokka høyreist og myndig. Sammen danner de to et unikt og åpent byrom midt i hjertet av Oslo.

Foto: Nasjonalmuseet

Vi var mange som likte å passere Y-blokka i hverdagen. Plassen utgjorde en opplevelsesrik snarvei for dem av oss som setter pris på inviterende, tilgjengelige byrom. Stedet ga en ekstra glede i form av den integrerte kunsten og byggets unike historie. Utsmykningen var preget av demokratiets felleskapstanke – en tilgjengeliggjøring av kunst i verdensklassen for alle. Men veien dit var alt annet enn enkelt. Dette var i tiden før oljerikdommen hadde pumpet opp norsk selvbevissthet, og nordmenn flest var fra beskjedne kår.

Dette var i tiden før oljerikdommen hadde pumpet opp norsk selvbevissthet.

Betongkunst

Carl Nesjar sov i båten til en venn da han reiste sørover for å overtale Picasso – som slett ikke åpnet sin høye smijernsport første gang den unge norske kunstneren banket på. Det måtte flere forsøk til, og tiden begynte å renne ut for Nesjars idé om betongkunst. Han ga seg ikke, oppsøkte igjen en av verdens mest kjente kunstnere og fikk overtalt ham til å delta i prosjektet. Slik startet et 17 års langt og unikt samarbeid. Takket være Nesjar fant den aldrende Picasso et solid materiale som passet hans ønskede nye uttrykk. Sammen skapte de betongkunst – både enkeltstående og som sandblåsinger, slik som i Y-blokka.

Arbeidet var hardt og risikofylt. I NRKs todelte dokumentar IKON forteller Nesjar at sandblåsingen var så kraftig at man kunne kappe av seg hånden om man ikke var svært påpasselig. Bygget forteller om en ung nordmanns mot og gjennomslagskraft hos en av de mest renommerte skapere av vår nyere kulturhistorie. Kunsten ble skapt akkurat denne veggen og for Norge. Fiskerne – som er verket på ytterveggen – forteller om Norges levevei og historie. Nesjar ønsket ikke selv å sole seg i glansen av en celebritet, han ville skape en fortelling om norsk identitet for ettertiden i et bygg skapt for evigheten. Klart Picasso lot seg friste til å bli med på å lage kunst som skulle tåle tiden.

Minnesmerke

Med bomben som smalt, var det mer enn liv og bygg som ble rammet. Plassen og byggene endret karakter, de minnet oss på hendelsen. Det var først vondt og uvirkelig å oppsøke stedet, som så langsomt ble fylt av seiersfølelse og stolthet. Byggene sto; også de hadde overlevd terroren. Denne stødige motstandskraften i det kjente bybildet var god å ha med seg i møte med traumet og tapene. Et aktivt tilgjengelig minne-miljø sentralt plassert. Flere av de overlevende har fortalt om hvordan deres beretning savnes i hverdagen og ikke bare som sensasjonsdrama eller spenningsdrama på tv eller i bokform.

Foto: Nasjonalmuseet

Frykten etter terrorhendelsen ble utnyttet til å berøve oss mer. Y-blokka ble undersøkt, og konklusjonen var at den var intakt nok til å få stå. Regjeringen besluttet å rive Y-blokka mens den sterkt skadede høyblokka ble fredet. Minnesmerket Y handler om norsk nåtidsidentitet; det handler ikke om man opplever brutalistiske bygg som vakre eller stygge. Dette er heller ikke et spørsmål om penger. Nasjonen Norge må ta seg råd til å bevare sin egen historie og la den være en del av hverdagen, slik at vi alltid bærer den med oss videre.

La ikke våre folkevalgte fullføre det terrorbomben ikke klarte.

Gjeninnfør det demokratiet terroristen ville ramme. Følg saksgangen og de prinsippene som kreves ved verneverdier og kulturminner.

Raser ikke vår identitet. La Y stå for evigheten.

Behandler ikke klagen

Fortidsminneforeningen, Norske arkitekters landsforbund, Oslo arkitektforening og Støtteaksjonen for å bevare Y-blokka klagde på rammetillatelsen om riving av Y-blokka. Sivilombudsmannen besluttet 29. januar at de ikke skal behandle klagen. Fylkesmannen i Oslo skal behandle klagen på igangsettelsestillatelsen innen 20. april.

Abonnement kr 195 kvartal