Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

WWF, Oljefondet, kull og ideologi

WWFs fagsjef Karoline Andaur formidler i Ny Tid nr. 18–2015 en undersøkelse som skal vise at over halvparten av den norske befolkning mener Oljefondet må ut av selskaper som produserer kullkraft eller utvinner kull.

Det er kanskje betegnende for dette innspillet at Andauer opptrer under vignetten «Idealisten» på enn måte som indikerer at ideologi er hennes fagområde. Er det noe som er menneskeskapt, er det fenomenet som gjerne kan betraktes som læren om det ønskelige (ønskedrømmer). Det er imidlertid de naturvitenskapelige lovene som må legges til grunn for det oppnåelige.

Vi opplever i disse tider at fossile energibærere generelt blir betraktet som fy-fy. Naturgass og olje kan til nød gå an, mens kull er selveste verstingen. Det fremtrer jo også til overmål som svart, et iboende signal om det ultimate skitne.

Felles for de tre nevnte energibærerne er imidlertid at det er karbonatomet som er ingrediensen som i ulike forbrenningsprosesser omdannes til den varme vi gjennom turbiner og generatorer omdanner til elektrisk kraft. Naturgass lar seg lettest blande med luft, og olje under trykk lar seg forstøve, slik at den også forbrennes med høy virkningsgrad. Det blir litt annerledes for kull, fordi det foreligger i fast form, men aldri bare som rent karbon – C. Det blir det ikke fullt så god forbrenning av, med avfall (røyk og aske) som bør/må håndteres. Jeg skal ikke gå inn på det atomære nivået for forbrenning av nevnte energibærere her – men for alle gjelder at karbon slippes ut til atmosfæren i form av CO2. I biosfæren har vi flere prosesser som i sin tur absorberer og videreforedler karbonet. I fotosyntesen absorberes C, og O2 frigjøres til atmosfæren. Prosessen er grunnlaget for alt planteliv på kloden, og er i praksis forutsetningen for produksjon av det vi putter i munnen. Jo høyere konsentrasjon av CO2 i biosfæren, desto bedre vekst og større avlinger får vi.

- annonse -

Industriell revolusjon. Det vi spiser går inn i en annen prosess, metabolismen som kan betraktes som omvendt av fotosyntesen. Karbonet, C, har igjen en nøkkelrolle idet den ved «forbrenning» i kroppen genererer kroppsvarmen og frigjør den kraften vi trenger for våre aktiviteter. Luften vi puster inn, tilfører forbrenningskomponenten oksygen, O2 – og CO2 er blant gassene puster vi ut. På det atomære nivået har forbrenning av karbon fellesnevnere, og «ingrediensen» C er følgelig en biologisk livsnødvendighet. Vår arts kreativitet frembrakte det vår sivilisasjon benevner som den industrielle revolusjon. Den var innledningen til en ny økonomi hvis forutsetning var forbrenning av fossile ressurser i dampmaskiner. Vi har senere supplert energiforsyningen med elektrisitet pr. vann-, og kjernekraft, men det har ikke redusert vår avhengighet av fossile resurser i noen betydelig grad.

Kunnskaper av naturvitenskapelig karakter er det åpenbart et betydelig underskudd på.

Homo sapiens (absurdimus?) har latt seg male inn i en økonomisk krok hvor det er umulig å opprettholde ønskelige og vedtatte standarder for vår eksistens uten fossile energiressurser.

Betraktinger rundt et scenario uten slike ressurser burde ha presedens langt utover kommersielle fabuleringer om å trekke investeringer ut av kull. Andauer påstår at globale finansmiljøer anbefaler investorer å selge seg ut av «sektorene kull og kullkraft». Men ingen kan selge noe uten at det er en kjøper. Kommer det kullaksjer på billigsalg, blir de kjøpt av noen – og denne noen vil, på samme måte som Oljefondet, ha et utbytte.

På Stortinget sitter det partier hvis representanter lar seg styre av ideologi alene. Kunnskaper av naturvitenskapelig karakter er det åpenbart et betydelig underskudd på, men la oss håpe at stortingsflertallet i det minste er i besittelse av litt sunn fornuft.


Næss er teknolog.

 

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Samlivsbrudd / Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane (av Alhassane A. Najoum)Det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer, og ved skilsmisse plikter kvinner å betale brudeprisen tilbake.
Etikk / Hvilke etiske prinsipper ligger bak de første vaksinestikk?Bak myndighetenes vaksineringsstrategi råder et etisk kaos.
Kronikk / Norge på Europa-toppen i nasjonalisme?Vi hører stadig at Norge er verdens beste land, men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves for det store flertallet av nordmenn og folk som flytter hit.
Filosofi / Disobey! A Philosophy of Resistance (av Frédéric Gros) Hvorfor, hvor, når og hvor lenge er vi lydige?
Mytologier / The Celestial Hunter (av Roberto Calasso)I Calassos fjorten essays befinner vi oss gjerne mellom myte og vitenskap.
Kina / Die lautlose Eroberung. Wie China westliche Demokratien unterwandert und die Welt neu ordnet (av Clive Hamilton og Mareike Ohlberg)At Kina under Xi Jinping har utviklet seg i autokratisk retning, er kjent. Forfatterne viser hvordan effekten har spredt seg i verden for øvrig.
Nawal el-saadawi / Nawal El-Saadawi – in memorandumEn samtale om frihet, ytringsfrihet, demokrati og eliter i Egypt.
Nekrolog / Til minne om Nawal El-SaadawiKompromissløst talte hun makten midt imot. Nå er hun gått bort, 89 år gammel. Forfatteren, legen og feministen Nawal El-Saadawi skrev for NY TID fra juni 2009.
Debatt / Hva er sikkerhet i dag?Hvis vi ønsker fred, må vi forberede fred, ikke krig. På de foreløpige partiprogrammene er det ingen parti på Stortinget som går inn for nedrustning.
Filosofi / Politische Philosophie des Gemeinsinns. Band 2, … (av Oskar Negt)Oskar Negt spør hvordan den moderne politiske borger ble til i kjølvannet av den franske revolusjon. Når det gjelder politisk terror, er han klar – den er ikke politisk.
SelvhjÆlp / Wintering – The Power of Rest and Retreat in Difficult Times (av Katherine May)Katherine May har med Wintering fremskrevet en dragende, essayistisk selvhjælpsbog om kunsten af overvintre.
Kronikk / Tar man ikke hensyn til hvilken skade vindturbinene kan forårsake?Har vindkraftutbygger på Haramsøya forsømt seg grovt? Det mener ressursgruppen som sier nei til lokal utbygging av vindturbiner. Utbyggingen kan forstyrre radarsignaler brukt i flytrafikken.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte