WWF, Oljefondet, kull og ideologi

WWFs fagsjef Karoline Andaur formidler i Ny Tid nr. 18–2015 en undersøkelse som skal vise at over halvparten av den norske befolkning mener Oljefondet må ut av selskaper som produserer kullkraft eller utvinner kull. Det er kanskje betegnende for dette innspillet at Andauer opptrer under vignetten «Idealisten» på enn måte som indikerer at ideologi er […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

WWFs fagsjef Karoline Andaur formidler i Ny Tid nr. 18–2015 en undersøkelse som skal vise at over halvparten av den norske befolkning mener Oljefondet må ut av selskaper som produserer kullkraft eller utvinner kull.

Det er kanskje betegnende for dette innspillet at Andauer opptrer under vignetten «Idealisten» på enn måte som indikerer at ideologi er hennes fagområde. Er det noe som er menneskeskapt, er det fenomenet som gjerne kan betraktes som læren om det ønskelige (ønskedrømmer). Det er imidlertid de naturvitenskapelige lovene som må legges til grunn for det oppnåelige.

Vi opplever i disse tider at fossile energibærere generelt blir betraktet som fy-fy. Naturgass og olje kan til nød gå an, mens kull er selveste verstingen. Det fremtrer jo også til overmål som svart, et iboende signal om det ultimate skitne.

Felles for de tre nevnte energibærerne er imidlertid at det er karbonatomet som er ingrediensen som i ulike forbrenningsprosesser omdannes til den varme vi gjennom turbiner og generatorer omdanner til elektrisk kraft. Naturgass lar seg lettest blande med luft, og olje under trykk lar seg forstøve, slik at den også forbrennes med høy virkningsgrad. Det blir litt annerledes for kull, fordi det foreligger i fast form, men aldri bare som rent karbon – C. Det blir det ikke fullt så god forbrenning av, med avfall (røyk og aske) som bør/må håndteres. Jeg skal ikke gå inn på det atomære nivået for forbrenning av nevnte energibærere her – men for alle gjelder at karbon slippes ut til atmosfæren i form av CO2. I biosfæren har vi flere prosesser som i sin tur absorberer og videreforedler karbonet. I fotosyntesen absorberes C, og O2 frigjøres til atmosfæren. Prosessen er grunnlaget for alt planteliv på kloden, og er i praksis forutsetningen for produksjon av det vi putter i munnen. Jo høyere konsentrasjon av CO2 i biosfæren, desto bedre vekst og større avlinger får vi.

Industriell revolusjon. Det vi spiser går inn i en annen prosess, metabolismen som kan betraktes som omvendt av fotosyntesen. Karbonet, C, har igjen en nøkkelrolle idet den ved «forbrenning» i kroppen genererer kroppsvarmen og frigjør den kraften vi trenger for våre aktiviteter. Luften vi puster inn, tilfører forbrenningskomponenten oksygen, O2 – og CO2 er blant gassene puster vi ut. På det atomære nivået har forbrenning av karbon fellesnevnere, og «ingrediensen» C er følgelig en biologisk livsnødvendighet. Vår arts kreativitet frembrakte det vår sivilisasjon benevner som den industrielle revolusjon. Den var innledningen til en ny økonomi hvis forutsetning var forbrenning av fossile ressurser i dampmaskiner. Vi har senere supplert energiforsyningen med elektrisitet pr. vann-, og kjernekraft, men det har ikke redusert vår avhengighet av fossile resurser i noen betydelig grad.

Kunnskaper av naturvitenskapelig karakter er det åpenbart et betydelig underskudd på.

Homo sapiens (absurdimus?) har latt seg male inn i en økonomisk krok hvor det er umulig å opprettholde ønskelige og vedtatte standarder for vår eksistens uten fossile energiressurser.

Betraktinger rundt et scenario uten slike ressurser burde ha presedens langt utover kommersielle fabuleringer om å trekke investeringer ut av kull. Andauer påstår at globale finansmiljøer anbefaler investorer å selge seg ut av «sektorene kull og kullkraft». Men ingen kan selge noe uten at det er en kjøper. Kommer det kullaksjer på billigsalg, blir de kjøpt av noen – og denne noen vil, på samme måte som Oljefondet, ha et utbytte.

På Stortinget sitter det partier hvis representanter lar seg styre av ideologi alene. Kunnskaper av naturvitenskapelig karakter er det åpenbart et betydelig underskudd på, men la oss håpe at stortingsflertallet i det minste er i besittelse av litt sunn fornuft.


Næss er teknolog.

 

---
DEL