Worse shit, old wrapping 

Ali Smiths Autumn gir en bedre forståelse av Post-Brexit-Storbritannia enn en hvilken som helst politisk analyse.

David Hockney, Early November Tunnel. Fra bokomslaget.
Birgitte Bjornoy

Ali Smith:
Autumn
Hamish Hamilton, 2016

I en avsluttende scene i filmen The Big Short sitter investoren Mark Baum på et tak i New York og snakker med en rådgiver om hva som kommer til å skje, rett etter at markedet har kollapset og dresskledde mennesker strømmer ut av investeringsbankene med pappesker i henda. Rådgiveren mener at bankene må stilles til ansvar for å ha ført millioner av huseiere bak lyset med sine råtne lån, mens den høyprofilerte investoren ikke er så sikker på dét: «I have a feeling that in a few years the people will be doing what they always do when the economy tanks. They will be blaming the immigrants and the poor.»

Vi hopper ti år frem i tid, til dagen jeg skriver dette. 19. januar 2017, dagen før amerikanerne skal innsette en president som vil bygge en mur mot Mexico og reversere loven som gir landets innbyggere elementær helsehjelp – en hjelp som ikke har blitt mindre nødvendig etter at Wall Street-spekulanter hev fem billioner – 5 000 000 000 000 – av deres pensjonspenger, eiendomsinvesteringer og obligasjoner ut av vinduet.

På den andre siden av Atlanteren er ikke situasjonen så veldig mye bedre. I stedet for å reformere nyliberalistiske handelsavtaler, trekkes befolkningen mot en innvandringsfiendtlig proteksjonisme basert på en ideologi som ikke engang fortjener å bli kalt «the same shit». I dette politiske landskapet har en av Storbritannias mest språkmektige forfattere skrevet den første post-brexit-romanen. Hun setter ord på frykten som finnes i store deler av den britiske befolkningen, gjennom en protagonist som selv er innvandrer og opplever at hun ikke lenger er ønsket i landet hun har vokst opp i.

Tilbud og etterspørsel. Autumn åpner med en parafrasering av Dickens’ innledende setning i A Tale of Two Cities: «It was the worst of times, it was the worst of times.» Med sine presise observasjoner tegner Smith et bilde av samtidens Storbritannia, som er i ferd med å bli like splittet som Frankrike var før og etter revolusjonen. Revolusjonen førte som kjent til en økt demokratisering, men dét er det fortsatt høyst usikkert om brexit vil gjøre. Smith tegner et bilde av en nyliberalistisk ideologi som sammen med dysfunksjonelle medier skaper en hul og paranoid atmosfære – en grobunn for brune ideer.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here