William Davies: The Happiness Industry

Å snakke om lykkeoptimering uten tanke for den enkeltes livssituasjon, er en grov misforståelse av hva et liv er.

Kjetil Røed

William Davies: The Happiness Industry. Verso books, 2015

Hvor lykkelig er du på en skala fra én til ti? Du har høyst sannsynlig fått dette spørsmålet flere ganger. Det du svarte, avhenger selvfølgelig av hvordan du følte deg den dagen – men det mest interessante ved situasjonen er ikke hva du svarte, men logikken du var med på dersom du gjorde det: Spørsmålet forutsetter at lykke er noe som kan måles, omtrent som man måler hvor mye man veier, eller hvor mye regn som har falt i løpet av natten.

Kvantifisert lykke. Denne målingen av lykke er svært problematisk, mener William Davies, forfatter av The Happiness Industry – for tenker vi slik blir lykken mer nøytral enn den faktisk er. Det er verdt å grunne litt ekstra over dette, for den kvantifiserende tenkemåten er ikke bare noe vi bruker i det private, men en metode som anvendes av stater og organisasjoner for å styre verden og menneskene som bor i den. Gjennom å måle lykke kan man komme med tilsynelatende objektive påstander om livskvaliteten hos grupper av mennesker og dermed kontrollere disse bedre, hevder Davies.

Svalbard. Han er inne på noe. Vi kan for eksempel tenke oss – og dette er altså bare et tenkt eksempel – at 70 prosent av befolkningen på Svalbard svarte «8» på spørsmålet om hvor lykkelig de var på 1–10-skalaen, mens alle andre kommuner i Norge gjennomsnittlig svarte 5 eller mindre.
Med et skinn av vitenskapelighet kunne vi dermed si at menneskene på Svalbard er de lykkeligste menneskene i Norge. Dette er dermed blitt et «faktum» som kan brukes i alt fra kommunepolitikk til turistindustri, og et redskap man kan manipulere befolkningen gjennom. Men en slik måte å se lykke på er både en grov forenkling og en kognitiv fordreining, mener Davies, som stiller seg tvilende til om lykke i det hale tatt kan måles.

Emosjonelle fakta. Problemet rundt lykkemåling strekker seg i virkeligheten til hvordan vi snakker om hele registeret av emosjoner. Gjennom forskjellige typer statistikk, men også – i økende grad – ymse teknologiske innretninger og apper, kan vi nå måle hvordan vi føler oss, eller indeksere vår emosjonelle status. Alt dette bidrar til kvantifikasjonslogikken; til å sette i gang en prosess hvor emosjonelle tilstander oversettes til registrerbare fakta, sier Davies. Og dermed til et potensielt instrument for manipulasjon.
Denne type byråkratiseringen av følelseslivet omgjør vår sjelsliv til isolerte tilstander som kan måles – mens det i virkeligheten er snakk om komplekse prosesser hvor et utsnitt ikke kan isoleres uten å miste mening. Det mest ekstreme, vitenskapeliggjorte uttrykket for denne måten å tenke på finner vi i legevitenskapen, som behandler følelser som et spørsmål om lave eller høye dopaminnivåer. Om de er høye, er du «objektivt» sett lykkelig.
Ut fra en slik synsvinkel er ikke bare lykken isolert, atomisert og oversatt til målbare fakta, men blitt abstrakt. Om vi forholder oss til følelseslivet som en mekanisme, hvor en del kan byttes ut eller tilsettes dopamin for å fungere, har vi fått et forhold til følelsesliv og lykke som er fullstendig løsrevet fra den livssammenheng som kan gi begrepet lykke en mening i det hele tatt, mener Davies.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.