Who’s Afraid of the Big Bad Bomb?


Jeg har ett råd til alle som er skrekkslagne av tanken på den iranske atombomben.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2015-04-07

Jeg er nødt til å starte med en sjokkerende tilståelse: Jeg er ikke redd for den iranske atombomben. Jeg vet at dette gjør meg til en unormal person, nesten en freak. Men hva kan jeg gjøre? Jeg er ikke i stand til å øse meg opp i frykt som en virkelig israeler. Om jeg prøver aldri så mye, blir jeg ikke hysterisk av den iranske bomben. Min far lærte meg en gang hvordan jeg kunne motstå utpressing: Se for deg at utpresseren allerede har kommet med den fryktelige trusselen sin. Da sier du til ham: Dra til helvete. Jeg har prøvd mange ganger å følge dette rådet, og har funnet ut at det funker bra. Så nå anvender jeg det på den iranske bomben. Jeg ser for meg at det verste har skjedd: at de forferdelige ayatollaene har skaffet seg bomben som kan utradere Israel på et blunk. Hva så? Ifølge utenlandske eksperter har Israel flere hundre atombomber (overslaget varierer fra 80 til 400). Dersom Iran sender bombene sine og utsletter mesteparten av Israel (inkludert meg selv), vil israelske undervannsbåter utslette Iran. Hva jeg enn mener om Benjamin Netanjahu, stoler jeg på at han og våre sikkerhetsansvarlige vil sørge for at vår evne til «second strike» er intakt. Så sent som i forrige uke fikk vi vite at Tyskland hadde levert enda en ubåt av siste skrik til marinen vår til slik bruk. Israelske idioter – og det finnes noen av dem – svarer: «Ja, men de iranske lederne er ikke normale mennesker. De er tullinger. Religiøse fanatikere. De tar sjansen på total ødeleggelse av Iran bare for å ødelegge sioniststaten. Det er som å bytte dronninger i sjakk.» Slike overbevisninger er resultatet av tiår med demonisering. Iranere – eller lederne deres, i det minste – blir betraktet som umenneskelige skurker. Virkeligheten viser oss at de iranske lederne er svært besindige, svært beregnende politikere. Varsomme kjøpmenn som de du finner i den iranske basaren. De tar ingen unødige risikoer. Den revolusjonære heftigheten fra tidlige Khomeini-tider er der ikke lenger, og ikke engang Khomeini ville drømt om å gjøre noe så nasjonalt selvmorderisk. En sivilisasjon verdt å ivareta. Ifølge Bibelen tillot den store persiske kong Cyrus at jødene som var fanget i Babylon, fikk komme tilbake til Jerusalem og bygge opp igjen templet sitt. På den tiden var Persia allerede en gammel sivilisasjon – både kulturelt og politisk. Etter «hjemkomsten fra Babylon» levde det jødiske samfunnet rundt …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal