Washingtons atomhauker

De har deltatt i Washingtons erkekonservative tenketanker i et kvart århundre. Da George Bush jr. inntok Det hvite hus, fulgte haukene med på lasset.

030408-D-9880W-003 Secretary of Defense Donald H. Rumsfeld escorts Vice President Dick Cheney into the Pentagon on April 8
Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Haukene til Bush har som kjent et dårlig forhold til Irak og andre «røverstater», FN og internasjonale traktater. Men de har et godt forhold til atomvåpen. Etter at Prøvestansavtalen ble avvist av Senatet i oktober 1999, skrev de to anerkjente fredsforskerne Harald Muller og William Walker en artikkel i den britiske avisen The Independent. Der antydet de at mørke krefter var i spill i USA, og at en forsoningspolitikk overfor det erkekonservative amerikanske høyre kunne bli farlig for oss alle. Enten den stammet fra Clintons administrasjon eller fra utenlandske regjeringer.

Mørkets fyrste

Mørke krefter gir assosiasjon til Richard Perle, også kalt «mørkets fyrste» i Reagan-perioden. Perle måtte nylig gå av som leder av Defense Policy Board, et sentralt rådgivende organ for Bush-administrasjonen, men er fortsatt styremedlem. Perle var en av underskriverne av prinsipperklæringen til gruppen «Project for a New American Century» (PNAC), som ble etablert i 1997. Andre underskrivere var Dick Cheney, Donald Rumsfeld og Paul Wolfowitz. Alle disse fire kjente hverandre fra 1970-tallet, da Perle arbeidet for den konservative demokratiske senator Henry Jackson, og de tre andre hadde stillinger i administrasjonen til Gerald Ford.

PNAC la frem en rapport i 2000. Blant forfatterne var Stephen Cambone (nå høy stilling i Pentagon), I. Lewis Libby (Cheneys stabssjef) og Paul Wolfowitz. PNAC hevder at USA må opprettholde sin kjernefysiske overlegenhet, at en kjernefysisk avskrekking må ta høyde for en global vurdering av aktuelle og mulig kommende trusler. Videre må USA ta i betraktning det økende antall mindre atomarsenaler, fra Nord-Korea til Pakistan. Samt et utvidet og modernisert kinesisk arsenal. Rapporten er opptatt av bruk av atomvåpen mot biologiske og kjemiske våpen, samt av utvikingen av nye og mer effektive atomvåpen. Disse tankene ble inkludert i Nuclear Posture Review (NPR), som ble kjent i januar 2002, i det nasjonale strategidokumentet fra september i fjor, og i dokumentet fra desember i fjor, som omhandler bekjempelse av masseødeleggelsesvåpen. Det hevdes at PNAC-rapporten bygger på grunnleggende elementer i et strategidokument som Wolfowitz og Libby utarbeidet i 1992, da begge hadde stillinger i Pentagon under Dick Cheney. Men dokumentet ble den gang duset ned av daværende sikkerhetsrådgiver Scowcroft og utenriksminister Baker.

Fred gjennom styrke

Libby og Wolfowitz hadde fartstid fra Reagans tid, og var av de få haukene som kom med i administrasjonen til Bush sr. De andre forsvant inn i industrien eller i ulike konservative tenketanker. Richard Perle gikk inn i American Enterprise Institute, og Donald Rumsfeld ble leder av Committee for the Free World, et samlested for konservative hauker. Cheney hadde vært stabssjef i Det hvite hus det siste året av Gerald Fords tid, og gikk deretter inn i politikken, inntil han ble forsvarsminister under Bush sr. Etterpå har Cheney vært med i de konservative tenketankene American Enterprise Institute og Center for Security Policy, CSP). CSP og National Institute for Public Policy (NIPP) var to helt sentrale, om enn mindre tenketanker som konservative hauker søkte tilflukt i på 1990-tallet. De mer kjente var Heritage Foundation og American Enterprise Institute.

Disse mindre tenketanker hadde sine forløpere på 1970-tallet. Henry Jackson var en konservativ demokrat som ville ha et sterkt forsvar og «fred gjennom styrke». I 1972 dannet han en gruppering som ble kalt Coalition for Democratic Majority (CDM). Richard Perle jobbet i Jacksons stab. Han var blitt anbefalt Jackson av Albert Wohlstetter, den ledende teoretiker på atomstrategi og en meget konservativ og anti-sovjetisk person. Perle jobbet for Jackson inntil han gikk inn i administrasjonen til Reagan. Paul Wolfowitz var også en av Wohlstetters protesjeer.

Åpnet for Reagan

Henry Jackson støttet dannelsen av en annen konservativ gruppering, Committee on the Present Danger (CPD), i 1976. CPD banet veien for valget av Reagan i 1980 ved å overdrive faren fra Sovjetunionen og ved å gå i spissen for å hindre ratifisering av SALT II-avtalen. Man mente også at USA ikke fulgte med på rustningsfronten. Paul Nitze var sentral i dannelsen av CPD. (Nitze snudde for få år siden helt om, og anbefaler nå at USA kvitter seg med alle sine atomvåpen). CPD stod på sin side bak dannelsen av det såkalte «Team B», etter anbefaling av den nevnte Albert Wohlstetter. Han hevdet at CIA på en systematisk måte undervurderte sovjeternes utplassering av missiler med atomvåpen. Paul Nitze var også et sentralt medlem av Team B. Paul Wolfowitz var rådgiver, og Donald Rumsfeld, da forsvarsminister, støttet studien. Han var dermed med på å underminere rustningskontroll under Carter, og la grunnlaget for eksplosjonen i forsvarsbudsjettet under Reagan. Dick Cheney var stabssjef i Det hvite hus, og sammen skal de to ha dannet en dominerende rådgivningsakse, som delvis marginaliserte utenriksminister Kissinger, som de fant for moderat.

Donald Rumsfeld var «til stede» i Washington i Reagan-perioden. I tillegg til å være spesialutsending til Midtøsten, var han også rådgiver ved kontoret for rustningskontroll og nedrustning. Paul Wolfowitz hadde et kort opphold i Reagans første administrasjon, for deretter å bli ambassadør i Indonesia. Richard Perle var viseforsvarsminister fra 1981 til 1987. En annen av dagens sentrale personer i Pentagon, Douglas J. Feith, arbeidet i Reagans administrasjon fra 1981 til 1986. Han var bl.a. spesialrådgiver for Richard Perle.

– Er ved målet

De to mindre tenketanker nevnt over, CSP og NIPP, fikk innflytelse på 1990-tallet. Douglas Feith, nå nr tre i Pentagon, har vært formann i styret for CSP. Med seg i organisasjonen hadde han flere personer som nå innehar høye stillinger i Bush-administrasjonen. J. D. Crouch, assisterende forsvarsminister for internasjonal sikkerhetspolitikk, James Roche, minister for flyvåpenet, og Richard Perle. Crouch er en kjent motstander av Prøvestansavtalen. Daglig leder for CSP var Frank Gaffney, som likeledes har fått en stilling i administrasjonen. Donald Rumsfeld har hatt en mangeårig tilknytning til CSP, og han ble i 1998 tildelt organisasjonens utmerkelse, Keeper of the Flame.

Gaffney er en disippel av Perle, som han arbeidet sammen med under Reagan. Gaffney forlot sin stilling i 1987, fordi han var imot avtalen om elimineringen av mellomdistanserakettene i Europa og også av START-avtalene. CSP spilte en vesentlig rolle i fremdriften av rakettforsvaret. Det er også gode kontakter med konservative republikanske politikere. Blant dem Jon Kyl, som ledet kampen mot ratifisering av Prøvestansavtalen. En annen er Curt Weldon, som stod bak utnevnelsen av den første Rumsfeld-kommisjonen. Av mange ble den ansett som en ny Team B kommisjon, fordi den skulle etterprøve CIAs rapporter om rakettrusler fra «røverstatene». Et annet CSP-medlem og politiker stod bak den andre Rumsfeld-kommisjonen, som utredet behovet for et romforsvar. CSP skryter nå av at hele 22 personer fra staben eller rådet arbeider i Bush-administrasjonen. Under en gallamiddag i desember 2001 uttalte Frank Gaffney at «det har tatt oss 13 år, men nå er vi ved målet».

Høylytt minoritet

Haukene har også lyktes å plassere en av sine egne i State Department, mot Colin Powells ønske. John Bolton, en iherdig motstander av avtaler om rustningskontroll, leder det kontoret som er ansvarlig for nettopp dette. Også Bolton har vært involvert i American Enterprise Institute, og han er en uttalt motstander av Prøvestansvtalen.

NIPP publiserte i januar 2001 en rapport som må ha hatt stor innflytelse på atomvåpenpolitikken til Bush-administrasjonen. Nuclear Posture Review (NPR) flere av dens konkrete anbefalinger. Tre av de sentrale folkene bak rapporten gikk inn i viktige stillinger hos Bush. Stephen Cambone er nevnt. Stephen Hadley er nestleder i det nasjonale sikkerhetsrådet. Der sitter også tredjemann, Robert Joseph. Dessuten har den daglige leder av NIPP, Keith Payne, fått en stilling i administrasjonen.

I en artikkel i San Francisco Chronicle i februar i år uttrykte USAs nedrustningsambassadør fra 1998 til 2001, Robert Grey jr., bekymring for sitt lands alenegang. Dette skyldes, skrev han, en liten, radikal og høylytt minoritet. Blåkopiene til denne politikken finnes i dokumenter utarbeidet godt før siste presidentvalg, skriver Grey. Han refererer spesielt til rapporten fra Project for a New American Century.

---
DEL

Legg igjen et svar