Vurderer nytt ombud

Norges menneskerettighetsarbeid vurderes. Resultatet kan bli et nytt «MR-ombud». Tirsdag inviteres du til å komme med innspill.

Rettigheter. Psykiske pasienter. Asylsøkere. Handikappede. Papirløse. Og de som ikke omfattes av tilbudet fra barne- og likestillingsombudene.

Dette er noen av de gruppene med beboere i Norge som i framtiden kan få et nytt ombud å gå til for å sikre sine FN-vedtatte menneskerettigheter. Et nytt MR-ombud kan bli resultatet når den såkalte «nasjonale institusjonen for menneskerettigheter», som i dag er Norsk senter for menneskerettigheter i Oslo (SMR), nå vurderes reorganisert.

– Et ombud er noe av det vi diskuterer. Blant annet ser vi på hvordan arbeidet er organisert i dag og på ulike forslag til hvordan det kan bli bedre.

Det sier Gunnar Ekeløve-Slydal, som er sekretær i «Nasjonal Institusjon-utvalget» som utreder saken på oppdrag fra Utenriksdepartementet (UD).

Tirsdag 11. januar inviterer UDs «NI-team» til et åpent møte hos Norsk senter for menneskerettigheter. Målet er å få innspill fra publikum og folk flest. Lederen for FNs kontor for Menneskerettigheter, Vladlen Stefanov, er blant dem som innleder. Danmark og Tyskland skal presentere sine løsninger. Slovenia og Latvia er blant de som har en ombudsmannordning som omfatter FN generelle menneskerettigheter.

Norsk senter for menneskerettigheter, som er en del av Universitetet i Oslo, driver i dag først og fremst med forskning og undervisning. Men flere ønsker seg et mer aktivt organ, som også kan involvere seg i klagesaker. Daglig leder i Raftostiftelsen i Bergen, Therese Jebsen, ønsker et slik ombud velkommen.

– Vår erfaring er at det er de aller svakeste og mest sårbare som i dag har dårligst tilgang til rettsapparatet. Det er viktig at avstanden mellom rettsapparatet og disse gruppene ikke blir for stor. Et menneskerettighetsombud kan fylle dette gapet, sier hun.

Svake grupper

Jebsen understreker at ombudene som eksisterer i dag gjør en god jobb, men at ikke alle menneskerettighetsbrudd naturlig faller inn under dem. Hun peker spesielt på sårbare grupper som asylsøkere, innvandrere, ofre for menneskehandel, funksjonshemmede og rusmisbrukere.

– Det er viktig at vi har en ombudsmannsordning som har kompetanse og ressurser til å behandle klager som omhandler hele registeret av menneskerettighetene. I så måte vil et eget menneskerettighetsombud sende et viktig signal og skape økt bevissthet rundt menneskerettighetene, sier Jebsen.

Hun får støtte fra advokat Gro Hillestad Thune, som har vært medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjonen og tidligere tilknyttet Norsk senter for menneskerettigheter.

– Vi trenger bedre klagemuligheter for mennesker som opplever alvorlige krenkelser. Og det trengs kunnskap om hvordan personer i sårbare situasjoner blir møtt av mennesker med makt i det offentlige Norge. Derfor er det nødvendig med et klageorgan som kan ta imot henvendelser om det folk opplever som overtramp.

Hillestad Thune har i en årrekke markert seg som en forkjemper for menneskerettigheter, ikke minst innen felt som helse- og omsorg. Det har gjort at mange frustrerte mennesker tar kontakt med advokaten.

– Jeg opplever nærmest daglig å fungere som et personlig ombud. Tidligere pasienter og pårørende tar kontakt og beskriver alvorlige opplevelser som de mener kan være menneskerettighetsbrudd. Jeg drømmer om å kunne henvise dem til en instans som kan involvere seg i slike klager, samle informasjon om alvorlige krenkelser og få et innblikk hvordan menneskerettighetene etterleves i praksis, sier hun.

Fremme og beskytte

FN har godkjent Norsk senter for menneskerettigheter som en såkalt «nasjonal institusjon for menneskerettigheter». Det er i forbindelse med at Norge snart må fornye denne godkjenningen at senteret blir vurdert styrket eller reorganisert.

– Det har vært en utvikling de siste årene, der det stilles sterkere krav til hvordan slike nasjonale institusjoner arbeider. De skal ha en reell rolle når det gjelder å fremme menneskerettighetene og beskytte dem, sier utvalgssekretær Gunnar Ekeløve-Slydal, som også er assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

En rekke europeiske land har ombudsmenn eller kommisjoner som engasjerer seg i klagebehandling, og som aktivt forsvarer menneskerettighetene i offentligheten. Dette burde være viktige oppgaver også for en norsk institusjon, understreker Gro Hillestad Thune.

– I Norge er vi naive når det gjelder å gi offentlig ansatte makt over enkeltmennesker. Det skjer mye her i landet som er tvilsomt, situasjoner og hendelser som burde ha vært kompetent vurdert opp mot menneskerettighetene, sier hun.

Påpeker mangler

Norge har flere utfordringer på dette området, ifølge en ny rapport fra Norsk senter for menneskerettigheter. Rapporten, som 23. desember ble sendt til FNs menneskerettighetskomité, påpeker mange mangler ved Norges gjennomføring av FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter. Blant annet konkluderer rapporten med at norske myndigheter må gjøre mer for å hindre vold mot barn, at politiet ikke bør få utvidet mulighet til bruk av tvang mot utlendinger, at den utstrakte bruken av varetekt bør stanses, samt at behandlingen av mindreårige asylsøkere må bli bedre.

Ifølge Gro Hillestad Thune trenger også de ansatte i offentlig sektor mer kunnskap om hva menneskerettighetene innebærer.

– Viktige områder er helse- og omsorgssektoren, NAV-systemet og barnevernet. Jeg tror også at eldreomsorgen har utfordringer, ikke minst med tanke på behandlingen av demente. Det samme gjelder alvorlig syke i fengsel. Asylsøkere er nok også en gruppe som kan bli utsatt for menneskerettighetsbrudd, sier hun.

I begynnelsen av mars kommer antagelig UD-gruppens forslag til økt menneskerettighetsarbeid . Da legger gruppen fram sin rapport. ■

---
DEL