Facebook er utformet for å øke konfliktnivået. Jeg vet det. Llikevel ble jeg forbauset da jeg skrev en liten tekst hvor jeg utrykte bekymring over bivirkningene etter de nye mRNA-injeksjonene.
Mange venstrevridde folk ble veldig sinte på meg. Som vi nå vet, forhindrer injeksjonene verken smitte eller sykdom. Det som noe ullent ble kalt konspirasjonsteorier, viste seg å stemme. Injeksjonene var verken trygge eller effektive. Men alvorlige bivirkninger er det nok av, selv om det skrives minst mulig om det, dessverre.
Etter at jeg publiserte nevnte lille tekst, opplevde jeg for første gang at noen dro «ytre høyre»-kortet mot meg. Jeg fikk rødt kort, jeg mener blått kort, for det viste seg at jeg med denne teksten var blitt høyreekstrem. Jeg var også blitt en konspirasjonsteoretiker, av den enkle grunn at jeg ønsket oppmerksomhet på bivirkninger etter mRNA-injeksjonene.
Konspirasjoner?
Hva er en konspirasjonsteoretiker, egentlig? En bleiking med fett hår og vom som sitter og surrer på nettet hele natten og leter med lys og lykte etter konspirasjoner? Det er tydeligvis temmelig mange av dem, for det er blitt et ord det er blitt veldig vanlig å slenge om seg når det er noen man er uenig med. Ordet er tømt for innhold, «konspirasjonsteori» betyr ingenting lenger, for det kan gjelde det aller meste.
Men kanskje kan en konspirasjonsfornekter være farligere enn en konspirasjonsteoretiker? For det å tro at det ikke finnes økonomiske eller politisk motiverte allianser, altså konspirasjoner, er like naivt å tro som at alt er konspirasjon. Og etter min mening farligere. Den nødvendige kritikken av gigantiske korporasjoner kan forsvinne, den nødvendige kritikken av kapitalisme likeså. Den nødvendige kritikken av en økende bruk av giftstoffer kan bli borte. Den nødvendige vaktbikkjerollen til pressen kan forvitre. For hvem tør kritisere de store selskapene når man vet at man kommer til å bli hengt ut som en galning som tror at det finnes sammensvergelser? Når mobben kommer for å sette deg i gapestokken, hvem tør da antyde at de store selskapene, som Big Pharma, ikke har vårt beste som sitt fremste mål? At de mot formodning heller ønsker å tjene mest mulig penger, og at de har en plan for det? At de store selskapene, som faktisk blir ansett som de mest korrupte, skulle ha snakket sammen om sin strategi, også med politikere? Nei, det blir for vilt.
«Konspirasjonsteori» er blitt et blast utrykk for alt man ikke vil snakke om.
«Konspirasjonsteori» er blitt et blast utrykk for alt man ikke vil snakke om. Det kan skjule en meget farlig sensurtendens i samfunnet. I middelalderen brente man kjettere som leste feil tekster. De hadde feil tro. Vi bør lære av historien og være svært kritiske nå, til dem som vil brenne folk som tror feil.
Planetarisk krise
Det kunne kanskje vært viktig og interessant med en bok om økofascisme. For hva er nå det? Finnes det egentlig? Jeg er ikke noe særlig klokere etter å ha lest boken, for forfatterne ser ut til å gå i samme felle som veldig mange andre. Selv antiglobalister blir ansett som konspirasjonsteoretikere av disse forfatterne. Uten tvil var den eksplisitte høyreorienterte Trump bad news for naturen. Det samme kan vi si om Bolsonaro. Men det samme er kommunistiske Kina. Og det samme er den sosialdemokratiske norske regjeringen.

Når man kan kalle alle for «høyrevridd» for å stoppe kjeften på dem, vi har havnet i en nedadgående argumentasjon som kun fører oss dypere inn i konfliktskapende dikotomier. Oss/dem, venstre/høyre, snill/slem. Jeg er lei av forestillingen om høyre og venstre. Jeg orker ikke mer. Vi er mennesker som er i stor krise. Det er noe annet, noe dypere, som ligger til grunn for denne planetariske krisen, og det er dette dypere vi må inn i og lære av og om. Hva er det som driver oss mot stupet? Hva er det som fører samfunnet (og kanskje særlig «venstresiden») inn i sensur, undertrykking og hatsk retorikk i våre dager? Hvordan kan vi skape et kjærlig og inkluderende samfunn hvor man kan være fri til å være kritisk, også til nye legemidler (som er en miljøgift)?
Det hersker ingen tvil om at jorden befinner seg i en enorm klimatisk krise. Vi har en eskalerende økologisk krise forårsaket av en opphopning av miljøgifter – jorden kan ikke ta imot flere gifter. Det eksisterer en mengde økologiske kriser som kommer til å rulle over oss som smeltende isbreer. Det er ikke ytre høyre som står bak. Da heller det totalitære, som opplagt finnes i fascismen. Uansett fra hvilken side totalitære tiltak kommer fra.
Det evige vekst- og profitt-idealet
Boken nærmer seg noe interessant når den nevner autoritære responser på klimakollapsen, men forfatterne klarer ikke å se utover sin egen blodtåke mot høyresiden. Språket står i veien for boken. Det ramses opp og belæres i et svimlende tempo. Forfatterne nevner høyaktuelle og essensielle ting, som det at vi kanskje heller burde kalle denne epoken for kapitalocen og ikke antropocen, men alt blir bisetninger i en overveldende informasjonslabyrint.
Kapitalisme var kanskje knyttet til ytre høyre en gang, men når jeg ser meg rundt i vårt eget lille neoliberalistiske sosialdemokratiske lykkeland, ser jeg at det evige vekst- og profitt-idealet som ligger til grunn for utpiningen av naturen, også styrer vårt samfunn. Det er ikke kun ytre høyre som er voldsutøverne i vår tid. Som lar gruveselskaper helle gift i fjordene, rasere naturen, støtte oljeindustrien. Det er vi. Det er meg. Det er deg.
Det evige vekst- og profitt-idealet som ligger til grunn for utpiningen av naturen, styrer også vårt samfunn.
Vi må alle se på voldsutøvelsen i oss selv. Vi må se på oss selv og se: Jeg har kimen til vold i meg. Jeg har kimen til å plyndre, til å ødelegge, til å drepe. Hvordan forhindrer vi det?
Hvordan kan vi fremelske det som er empatisk, kjærlig og tolerant, det som er inkluderende og som søker frihet? Hvordan kan vi skape et samfunn som kan møte krisene uten å bli totalitært? Det sier boken ingenting om.
Vandana Shiva
Jeg fikk et akutt behov for å lese Vandana Shiva, en av de virkelig store tenkerne i vår tid, som en motstemme til denne boken. Les heller henne enn denne boken. Hun sier mye om de samme tendensene i samfunnet, men klarer å se et langt større bilde og forklare hva som kan gjøres på et strukturelt nivå for å kunne snu utviklingen. By the way, hun er antiglobalist også. Men ingen konspirasjonsteoretiker av den grunn. Og jeg har utelukkende stemt på venstresiden.