Vitne til asylmord

Hva er det som skjer med Norge?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er ganske opprørende: Uviljen mot asylsøkere synes nå så rotfestet i det norske folk at det knapt er noen debatt når Erna Solberg & Co sakte men sikkert lar rettssikkerheten for flyktninger lide en stille død.

Og hvis den nye lederen av Høyre og hennes medsammensvorne får det som de vil, blir Norge fra nyttår et uutholdelig land for enhver humanist å bo i – og lite vits å forsøke å flykte til.

Men først: Allerede behandles mange asylsøkere i et system som burde ha fått våre rettslige reflekser til å reagere for lenge siden. Systemet kalles 48-timers prosedyren og ble innført av regjeringen 1. januar i år.

Den går i korthet ut på at alle asylsøkere som kommer fra 50 land definert av Utlendingsdirektoratet som trygge, skal få sine søknader om asyl behandlet i løpet av 48 timer.

Nylig fikk Marian Florea føle denne hurtigprosedyren på kroppen, med Ny Tid som flue på veggen. Det var som å være vitne til et mord på asylretten.

Ikke 48, men 30 timer tok det myndighetene å bestemme at den rumenske asylsøkeren – som flyktet fra politivold og en hjemløs tilværelse uten jobb på gata i Romania – ikke trengte beskyttelse i Norge.

Men også dette timetallet lyver. For det meste av tiden gikk med på å vente: Nærmere ti av timene tilbrakte Marian Florea innelåst på et rom i påvente av at UDI skulle få tak i en tolk den første dagen, mens han det meste av den andre dagen tilbrakte sammen med undertegnede i påvente av dommen fra UDI.

Den synlige behandlingen av Marian Floreas asylsøknad bestod i et asylintervju som varte i mindre enn to timer, og en samtale med advokat som varte i tre kvarter. Med andre ord rundt regnet to og en halv time.

Hvor lang tid UDI brukte på å behandle søknaden, vet bare saksbehandleren selv. Men ifølge prosedyreplanen til UDI ble maks to timer satt av til å vurdere Marian Floreas asylgrunnlag.

Denne tiden, eller mangelen på tid, gjorde at advokaten til Marian Florea ikke hadde en sjanse til å finne fram dokumentasjon eller sjekke informasjon som kunne styrke hans asylgrunnlag. Ei heller var det noe som kunne minne om rimelig tid til å bygge opp et tillitsforhold mellom advokaten og asylsøkeren.

Enda verre: Marian Florea fikk ikke oppnevnt noen advokat før 24 timer var gått. Registreringen hos politiet, som også inneholdt spørsmål relatert til asylgrunnlaget, samt selve asylintervjuet hos UDI, ble foretatt uten advokat som bisto den rumenske asylsøkeren.

Da Marian Florea til slutt fikk dommen om utkastelse – som sagt 30 timer etter at han var innrullert i 48-timers prosedyren – skjedde det via en mobiltelefon i resepsjonen på Lierskogen transittmottak.

Egentlig skulle Marian Florea blitt sendt rett ut av landet samme dag som han fikk avslag på sin søknad. Men historien til den rumenske asylsøkeren fikk en uventet vending, i og med at mistanke om tuberkulose førte til at helsevesenet tok ham inn til undersøkelser hvor resultatene fremdeles i skrivende stund ikke er kjent.

Uansett er Marian Floreas skjebne forseglet; så snart helsevesenet er ferdig med sine undersøkelser og eventuell behandling for tuberkulose, er det rett ut med rumeneren. Mangelen på tid med advokatbistand og tidspunktet for når bistanden ble satt inn gjorde at han ikke hadde en sjanse i Norge.

Enda verre skal det bli fra nyttår. For nå vil regjeringen at advokatbistanden skal komme inn enda seinere i prosessen, nemlig helt til slutt etter at asylsøkerne har fått avslag. Og hold dere fast; dette skal gjelde alle asylsøkere – bortsett fra enslige mindreårige – ikke bare de utskjelte som i dag kjøres inn i 48-timers prosedyren.

Tankegangen er at det først er når en asylsøker får avslag og skal kastes ut av landet, at vedkommende trenger juridisk bistand. Før den tid skal asylsøkerne overlates til seg selv og politiet og utlendingsdirektoratet, med bistand fra private organisasjoner som skal gi asylsøkeren informasjon om hvordan asylprosessen foregår vårt land.

Det er som å si at en dødsdømt først har behov for advokathjelp når dommen har falt og den domfelte er på vei til galgen.

Hvis ikke det blir debatt når denne radikale omveltningen av asylretten skal diskuteres i Stortinget, er det fritt fram for Erna Solberg & Co til å foreslå hva som helst for å hindre asylsøkere i å nå verdens rikeste land.

---
DEL

Legg igjen et svar