Vital toåring

Det er nå to år siden nye Ny Tid ble etablert. Hvor går så veien videre?

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Det er nå to år siden nye Ny Tid ble etablert. Hvor går så veien videre? Med omlegging fra ukeavis til månedsavis, og deretter som fast vedlegg til Klassekampen, har vi oppnådd et potensielt leserantall på 100 000. Vi anser oss nå som et godt supplement til Klassekampen, landets viktigste kritisk-politiske dagsavis – med vår konsentrasjon om gravejournalistikk, reiseessays, intervjuer, politiske kommentarer og kritikk av dokumentarfilm og bøker.

Med mediemangfoldets rapport nettopp fremlagt, minner jeg om at vi verdimessig er litt annerledes enn dagens mer sosialistisk-folkelige Klassekampen og det borgerlig-akademiske Morgenbladet. I denne «trekanten» anser vi oss som (øko)anarkistene og de sosial-liberale. Slik utfyller de tre avisene hverandre i mediebildet for den kritiske leser.

Vi har opplevd at vi er fryktelig irriterende for noen – der vår kritikk ikke oppfattes drøftende og nyanserende, men spontant som at vår avis enten er med deg eller mot deg. Det gjelder også vår kritikk av Israels politikk. Vi har også fått høre, uten noen nærmere argumentasjon, at redaktøren har «dummet seg ut», har et forferdelig menneskesyn, ja, er farlig. En kritiker kan kalles «rablende gal», eller en sak omtales som «skandaløst dårlig».

Men jeg sier med George Orwell: «Journalistikk er å trykke hva enkelte ikke vil ha på trykk; alt annet er PR.»

Nylig publiserte vi vår tredje artikkel (sist på nett) om Eugene Nkuranyabahizi, som har sittet fire år i norsk fengsel som folkemordmistenkt og bare så vidt unngikk utsendelse til Rwanda. Der hadde han sannsynligvis, tross sin antatte uskyld, måttet tilbringe resten av livet bak murene. Blant annet på grunn av Ny Tids avsløring av falske vitnemål ble han satt fri, og Kripos ble så anmeldt til Spesialenheten for politisaker. Dagsrevyen bragte vår sak om Nkuranyabahizi som sin hovedsak samme dag som vi publiserte.

Jeg vil også minne om Trandum-saken, der vi avslørte at legen ved asylmottaket var åpenbart rasistisk. Etter at NRK Kveldsnytt hadde kjørte denne saken, ringte de fra Trandum og påsto at vår halvt marokkanske journalist må ha hatt «vikarierende motiver».

Og hva med UNE, som tross flere advarsler sendte ut to asylsøkende tsjetsjenere – som vi gravde frem at så ble torturert og myrdet, antakeligvis av myndighetene? UNE anmeldte oss fordi de ikke fikk «rask nok beskjed» om at en tidligere NRK-journalist (som nesten ble myrdet på oppdrag i Tsjetsjenia) så brakte saken i Ny Tid, for da ville de svart oss annerledes …

Vi har opplevd at man klager inn små detaljer til Pressens faglige utvalg, men unnlater å ta innover seg hovedinnholdet i vår kritikk.

Så hvor går vi videre? Utover vår grave- og kommentarjournalstikk forsøker vi å leve opp til vårt avisnavn, og tar for oss mulige fremtidige scenarier. Nytt nå er også vår større satsning på internasjonal sakprosa – lenge før de kommer til Norge. Som et slags Oslo Review of Docs and Books, dekker vi bøker verden snakker om – og i likhet med dokumentarfilmer – der noe står på spill.

Født ut av tradisjonen etter Orientering, som ble til i 1953 (se baksiden), står vi nå som toåring så vidt på bena. Vi håper du øyner en personlighet!

---
DEL