Visvas fra Vassnes

Problemet med Bjørn Vassnes som vitenskapsjournalist er at han tror han formidler viktige innsikter fra naturvitenskap, og at alle som kritiserer ham, fornekter realiteter.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Under tittelen «Biologiens vidunderlige nye verden» anmeldte jeg 10. desember blant andre Bjørn Vassnes’ Det fornybare mennesket. I anmeldelsen problematiserte jeg hvordan naturvitenskapelig forskning presenteres for folk flest: Journalister velger ut, og former «historier», slik at komplekse og tvetydige vitenskapelige funn trylles om til spennende og lesverdige artikler. Dette har medført et overfokus på meldinger om nye oppsiktsvekkende oppdagelser, samtidig som man neglisjerer tilbakevisninger av samme type «funn». Konsekvensen er at publikum blir sittende med et for optimistisk syn på hva som er faktisk status innen for eksempel nyere medisinsk og biologisk forskning.

6. januar kom Bjørn Vassnes med et svar under denne ingressen: «Kjetil Korslunds anmeldelse av min bok er en katalog av de verste fordommer og klisjeer mot biomedisinen». Det viser seg at Vassnes tror jeg har skrevet om og imot biomedisin. Jeg skjønner ikke hvordan han har fått dette inntrykket. Min artikkel handler ikke primært om naturvitenskap, den handler om formidling av naturvitenskap. Som litteraturviter burde Bjørn Vassnes være i stand til å lese hva som faktisk står i en tekst, men det er kanskje lenge siden han holdt på med den slags. For å gjøre det klinkende klart: Jeg har ingenting imot naturvitenskapelig forskning.

Når jeg kommenterer hvordan naturvitenskapelige sannheter skiftes ut i stadig større tempo, ved å sammenligne dem med varigheten til innsiktene fra Platon, oppfatter Vassnes dette som at jeg hyller Platons «elitistiske meninger» om slaver, kvinner og «bermen». Punkt 1: Den greske antikken var basert på slaveøkonomi; dette verken svekker eller styrker Platon som filosof i nevneverdig grad. Punkt 2: Platons syn på kvinner var oppsiktsvekkende radikalt: I motsetning til mange andre mente Platon at kvinner kunne være fullverdige borgere. Punkt 3: Platon har ingen lære om «bermen». Den type innvending som Vassnes her forsøker å komme med, er som om jeg skulle kritisere Principia fordi Newton etter å ha skrevet dette verket, brukte resten av livet på hva vi i dag mener er vås (primært tallmagi anvendt på Daniels bok i Bibelen).

Hele problemet med Vassnes som vitenskapsjournalist er at han tror han formidler viktige innsikter fra naturvitenskap, og at alle som kritiserer ham, fornekter realiteter. Men Vassnes driver ikke bare formidling, han mener også mye om de sakene han skriver. Forsking forgår ikke i et verdinøytralt vakuum. Hva man velger å forske på, hvor forskningen finansieres, hvordan den appliseres, hvordan den tolkes og formidles av forskjellige aktører; alt dette har verdimessige konsekvenser. Når Vassnes blander seg inn i verdidebatter, gjør han det veldig lett for seg ved å angripe dem som har dårligst argumenter: I dette tilfellet kristne og filosofer med oppheng på Kant. Som jeg skrev i min omtale: Ytterligere utskjelling av disse gruppene har ikke noe for seg. Vassnes kan heller begynne å fortelle oss om hva som er status for reproduktiv kloning og etikken knyttet til dette. Derom er han viselig taus: Han vet nemlig at dette er anatema. Men nettopp dette temaet er jo noe Vassnes burde sette seg inn i: All kunnskapen som den nyttige stamcelleforskningen vil frembringe, kan brukes, og vil bli brukt til reproduktiv kloning.

Som et historisk eksempel på hvordan vrangformidling av naturvitenskap til publikum skjer i praksis, viste jeg i min omtale til hvordan publikum fremdeles tror at det er en sammenheng mellom kriminell adferd og kromosomkombinasjonen XYY. Mot slutten av 1960-tallet ble denne teorien hausset kraftig opp av journalister og forskere i fellesskap. Den ble imidlertid pulverisert på 1970-tallet, men nettopp fordi negative studier stort sett neglisjeres, er det få som har fått med seg dette, og Bjørn Vassnes er ikke blant dem. Han kan ta en kikk på Richard Fox’ «The XYY Offender: A Modern Myth?» i Journal of Criminal Law, Criminology and Police Science nr. 62 (1971), side 59-73; og H. A. Witkins «Criminality in XYY and XXY Men» i Science 193 (1976), side 547-555.

Én ting er at Bjørn Vassnes entusiastisk kaster seg over alle gen-gla’-nyheter, og ikke er like ivrig på å formidle om tilbakeslag. En annen er at han ikke engang har tid til å vente på virkelige verifiseringer: På side 78 kan vi i Vassnes’ bok Det fornybare mennesket lese om Woo-Suk Hwangs oppsiktsvekkende vellykkede forsøk på å dyrke frem menneskelige ES-celler ved kjerneoverføring (terapeutisk kloning): «Vel ett år senere meldte Woo-Suk Hwang at metoden var blitt kraftig forbedret: Nå hadde de laget 11 ulike stamcellelinjer, ut fra bare 185 egg (ref. 31). Påstandene om at kjerneoverføring ville kreve altfor mange egg, var dermed gjort til skamme […] Samtidig kunne et britisk forskningsteam melde at også de hadde foretatt en vellykket terapeutisk kloning av menneskeceller. Det viste at metoden kan anvendes av flere».

Vel: Det dette viser, er at Vassnes i likhet med mange andre gikk på limpinnen. Woo-Suk Hwang er nå avslørt som en juksemaker, og den nyheten kom ikke fra vitenskapsjournalist Vassnes. Bjørn Vassnes er selv det beste eksempel på hvordan vrangformidling av naturvitenskap skjer via media. Ikke fordi han skriver så mye som er feil, men fordi han er selektiv: Han kaster seg entusiastisk over alt han vil høre, og ignorerer tilbakebevisninger av det han har presentert som status innen naturvitenskapelig forskning.

Vassnes liker ikke at jeg påpekte at hans bok mangler både litteraturliste og register, og mener at jeg bevisst «glemmer» at han har fullstendige kildereferanser, «som vel er det viktigste». Register kunne en bok som Det fornybare mennesket absolutt trenge, men påstanden om at boken har fullstendige kildereferanser, er rent sprøyt. Referanse 27 for eksempel er slik: «e-biomed: The Journal of Regenerative Medicine, 25/11-2002». Dette er ikke en fullstendig kildereferanse. Videre er det mange oppsiktsvekkende påstander i Vassnes’ bok som ikke har referanse i det hele tatt: Ovennevnte britiske forskningsteam som også «hadde foretatt en vellykket terapeutisk kloning av menneske-«celler» har ingen referanse og jeg har ikke hørt om dette. Kanskje like greit siden dette liksom skal underbygge Vassnes påstand om at juksemaker Woo-Suk Hwangs terapeutiske kloning var en «metode» som kunne «anvendes av flere».

Vassnes burde ta seg bedre tid, sette seg inn i relevante motargumenter mot det han selv mener, og gjøre bedre research.

---
DEL

Legg igjen et svar