Viser vei for homofile

Analyse: Mens Norge er blitt en sinke i homokampen, gir Sør-Afrika, Spania og Canada homofile rett til å gifte seg.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).
[framskritt] ] 1. desember 2006 blir en merkedag i likestillings historie: Fra da av har Sør-Afrikas homofile i praksis like rettigheter som heterofile til å gifte seg.

Rett nok først som det femte landet i verden. Men det ble en ny dimensjon da Sør-Afrikas parlament 14. november stemte for homofile ekteskap med 230 stemmer mot bare 41: Et offisielt godkjent ekteskap er nå definert som kjønnsuavhengig i den tidligere apartheid-staten.

Nobelprisvinner Desmond Tutu, biskop i Den anglikanske kirke, har støttet kampen for at homofile skal ha like rettigheter under loven. Det samme gjorde Nelson Mandelas regjeringsparti African National Congress (ANC), som etter diskusjon står sammen om å støtte legningsminoriteter. Det ligger noe historisk i at den majoritetsgruppen som ble undertrykt under det hvite mindretallsdiktaturet fram til 1994, nå gir en seksuell minoritet de samme rettigheter som majoriteten.

Mange konservative grupper i Sør-Afrika protesterte før vedtaket. Like fullt sto politikerne imot presset. Sør-Afrikas grunnlovsdomstolen konkluderte da også den 1. desember 2005 med at de å forby homofile ekteskap «representerer en brutal lovuttalelse om at like-kjønnede par er outsidere, og at deres behov for bekreftelse og beskyttelse av deres forhold som mennesker er mindre verdt enn for heterofile par».

Eller sagt på en annen måte: Legningsundertrykkelse er ikke noe bedre enn raseundertrykkelse. Dette er likevel radikale tanker i 2006, spesielt sammenlignet med Norge. For her til lands, hvor det er forbudt med homofile ekteskap og kun «partnerskap» er tillatt, er det langt fram til en slik likestilling.

Bekkemellem Orheim

Riktignok har Norges største regjeringsparti, Arbeiderpartiet, et landsmøtevedtak om felles ekteskapslov for homofile og heterofile. Og barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem Orheim (Ap) sa tidlig at hun vil arbeide for slik ekteskapelig likestilling. Men i praksis vil det ta mange år. 31. mai innrømmet statsråden at arbeidet med ny ekteskapslov var mer «komplisert» enn først tenkt, og at hun ikke vil kunne legge fram noen stortingsmelding før tidligst i 2008. Så må det konkrete lovendringsforslag til, slik at Norge tidligst kan følge i Sør-Afrikas fotspor en gang i stortingsperioden 2009-2013.

Og kanskje heller ikke da, grunnet tre partier som uavhengig av valgresultat vil sitte i en regjering: Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. I dagens rødgrønne regjering er riktignok Ap og SV klart for homofile ekteskap, men det hjelper lite når Soria Moria-erklæringen stiller Sp-politikere fritt i spørsmålet. Da NRK Dagsrevyen i fjor påsto at den nye regjeringen ville gi homofile rett til ekteskap og adopsjon, gikk Åslaug Haga kjapt ut og dementerte:

«Dagsrevyen har over hodet ikke noe grunnlag for å si at den kommende regjeringen vil basere seg på en kjønnsnøytral ekteskapslovgivning,» sa Haga til NTB.

Kommunalminister Hagas partifeller er nok en medvirkende årsak til at Orheim måtte erklære at homosaken plutselig var blitt så bratt og komplisert. Hagas homomotstand gjorde at den kristne ukeavisa Magazinet 24. oktober i år ga henne terningkast seks og kåret henne til regjeringens fremste statsråd. Regjeringen må skyte mange ulv, og skape mange bondemillionærer i distrikts-Norge, før Sp-politikere går inn for homofiles ekteskapelige rettigheter.

Og valget i 2009 vil neppe bedre situasjonen. Ap flørte nå med KrF for å sikre framtidig makt. Som Trond Giske sa det til VG: «Kampen for de homofiles rettigheter handler ikke om å bekjempe KrF.»

For Dagfinn Høybråten vil heller la helvete snø ned enn å kompromisse på sin velgervinnende homomotstand. Og Aps maktstrateg Martin Kolberg vil ikke risikere å ødelegge rød-grønn-gule maktallianser før 2009. Hvis det ikke var han som rådet Orheim å ligge lavt med nye homoforslag akkurat nå, så vil han i hvert fall gjøre det framover for ikke å miste Sp og KrF til Frp.

Frps homokode

For Frp kan bli det ledende regjeringspartiet fra høsten 2009. Og da blir det uaktuelt med homseekteskap i overskuelig framtid, så sant ikke norske velgere plutselig blir ekstremt mer frisinnede. Også de homoliberale kreftene på borgerlig side, i Venstre og Høyre, blir nemlig satt i maktpolitisk sjakk-matt av homomotstanden i Frp og KrF.

Norge avkriminaliserte homofili svært sent, først i 1972 – 163 år etter Belgia og 90 år etter Japan. Norge kom så i front ved å gi homofile partnerskapslov i 1993, men nå stagnerer landet i global målestokk. Årsaken er også at Norge ennå har noe så uvanlig som en «statskirke», noe som betyr ytterligere og særnorske komplikasjoner ved å gi homofile ekteskapsrettigheter: Skal staten ved en ny likestilt ekteskapslov da kunne tvinge sin egne konservative ansatte prester til å vie homofile? Noen fullgod løsning for norske homofile kan vanskelig komme før den samtidig pågående debatten om skille av kirke og stat er ferdig. Og det betyr at norske homoekteskap kanskje ikke blir aktuelt før etter 2013 en gang.

I mellomtiden ruller resten av verden framover. Både i den politiske debatten i Romania i høst, og regjeringsforlaget på i Taiwan i 2003, har homoekteskap vært mer framme enn i Norge nå. Og selv det tidligere erkekatolske Spania – som var et fattig diktatur under Franco helt til 1975 – er blitt mer liberalt enn Norge etter at de innførte homseekteskap i fjor.

Homse-sex blant dyr

I Sør-Afrika kan homokampen ses på som en del av, og forlengelse av, anti-apartheid-kampen, hvori inkludert store deler av kirken. Som dette eksemplet viser: Midt under apartheid-tiden på 1980-tallet startet presten Hume Maxwell den første homovennlige «flerfargede» kirken i Sør-Afrika. Slik har Sør-Afrikas vedtak mer radikal og symbolsk tyngde enn pionérvedtaket i Nederland i 2001. I ultra-liberale Nederland er både narkotika, prostitusjon og dødshjelp tillatt: Det å nekte homofile å gifte seg i en slik kontekst, ville tydelig bli et diskriminerende overgrep. I mer juridisk konservative land, som Norge og Sør-Afrika, blir en likestilt ekteskapslov for homofile derfor mer oppsiktsvekkende.

Helt av eget bryst kommer likevel ikke Sør-Afrikas revolusjonære homseekteskap. For det første er Sør-Afrikas «Charter of Fundamental Rights» basert på Canadas «Charter of Rights and Freedoms» fra 1982. Forskjellen er at sørafrikanske politikere i 1994 var mer radikale, og dermed inkluderte seksuell orientering som diskrimineringsgrunn. For det andre er det verdt å merke seg at den som sikret homofile ekteskap i USAs første delstat, Massachusetts i 2004, var den sørafrikansk-fødte dommeren Margaret H. Marshall. Den globale idéutvekslingen pågår altså for fullt.

Det er ofte det påstått «unaturlige» ved homofile som konservative krefter i Norge bruker for å nekte denne legningsminoriteten fulle statsrettigheter. Men da har de ikke vært på utstillingen «Mot naturens orden», som åpnet på Naturhistorisk museum i Oslo i oktober. Der vises det at homofili både er vanlig og naturlig i dyreriket. Ja, faktisk avgjørende for at dvergsjimpansen skal overleve. Homoseksualitet er registrert hos 1500 dyrearter verden over.

Likevel skal det mer enn en utstilling til for å sikre homofile likestilte rettigheter også i Norge.■

---
DEL

Legg igjen et svar