FOTO / Koronakrisen har skapt nye digitale visningsrom for fotografi. NY TID har besøkt flere av dem.

«Vi kommer ikke tilbake til den samme kunstscenen som vi forlot i mars.» Dette ble sagt under en samtale mellom det New York-baserte Guggenheim-museets kurator Nancy Spector og Asar Raza.

Spector, som har kuratert en rekke toneangivende utstillinger ved museet, snakket om gallerier og kunstinitiativer som ikke kommer til å overleve krisen. Det er en barsk sannhet Spector presenterer, men vi kan kanskje ikke fortsette som vi har gjort. Etter at bilder av det klare vannet i Venezias kanaler gikk viralt, bør vi jo vurdere om biennalene skal tilbake dit, og om vi skal fortsette med alle de ulike kunstmessene verden over.

Green arbeider med queer-identitet, tar svart-hvite portretter– og sammenlignes i dag med Diane Arbus.

Razas samtale med Spector var også oppløftende; hun fortalte om utstillinger med Matthew Barney og Tino Seghal, og litt om sin kommende utstilling neste år, som reflekterer rundt denne krisen vi er inne i. Det var en fornøyelse å komme så tett på kuratoren, rett fra hennes egen stue og inn i min.

Home Cooking

Raza har grunnlagt den nyopprettede nettplattformen Home Cooking i samarbeid med Marianna Simnett, og han inviterte også til samtaler med kuratorene Hans Ulrich Obrist og Myriam Ben Salah. Sistnevnte er klar til å overta som direktør for The Renaissance Society i Chicago etter norske Solveig Øvstebø, som kommer til Oslo for å lede Astrup Fearnley Museet.

Plattformen Home Cooking er ett av flere initiativer som har dukket opp under koronakrisen. Flere museer har invitert til virtuelle omvisninger i sine samlinger og utstillinger, og ulike forlag inviterer ukentlig til samtaler rundt fotobøker.

Arbeidene handler om makt, feminitet, teknologi, kroppen og overskridelser.

Henie Onstad Kunstsenter fikk koronastøtte av Fritt Ord til å lansere sin Art Channel. Fotogalleriet lanserte 2.0-versjonen av samtaleprogrammet Let’s Talk about Images, som de arrangerte i 2018. Susan Bright har holdt flere foredrag om sine utstillinger, blant annet om Feast for your Eyes – som akkurat nå vises ved Hasselblad i Göteborg.

Det har dukket opp flere kritiske tekster om de digitale rommenes kommersielle overfladiskhet, men for meg ble det en lise at jeg hver kveld kunne sette meg foran nettbrettet og surfe rundt i hjemmet til fotografer jeg lenge har vært nysgjerrig på.

Ethan James Green

Et eksempel er den amerikanske motefotografen Ethan James Green, som kom med bok på det New York-baserte forlaget Aperture i fjor. Han arbeider med queer-identitet, tar svart-hvite portretter – og sammenlignes i dag med Diane Arbus.

Han jobbet tidligere som modell, men ville heller bak kamera for å fortelle visuelle historier om sin generasjon. Hans første monografi, Young New York (Aperture, 2019), inneholder en rekke sterke portretter av unge newyorkere. Portrettene er sårbare og ærlige; Green kommer helt tett inn på de unge menneskene.

Foto ETHAN JAMES GREEN
ETHAN JAMES GREEN, MARCS, 2015; FROM YOUNG NEW YORK (APERTURE, 2019), © ETHAN JAMES GREE
Ethan James Green, Amanda and Mattie , 2016; from Young New York (Aperture, 2019), © Ethan James Green.
Ethan James Green, Amanda and Mattie , 2016; from Young New York (Aperture, 2019), © Ethan James Green.

Hans praksis er også kommersiell, og under samtalen hos Aperture viste han motereportasjer han har laget for diverse magasiner. Han har blitt sendt til India og Mexico – der han kunne velge hvilke modeller han ville jobbe med, en luksus som er få forunt. Hans bildeserier utvider motesjangeren – bilder med flerfoldige betydninger utover nettopp moteklærne.

Britiske Photoworks: Maisie Cousins

Flere av disse virtuelle samtalene har gitt en følelse av samhold og en sårt tiltrengt intellektuell innsprøyting. De er viktige for fotografer som er aktuelle med fotobøker eller utstillinger. Britiske Photoworks har invitert til flere virtuelle boklanseringer, blant annet en samtale med britiske Maisie Cousins om hennes seneste bok Rubbish, Dipping Sauce, Grass, Peony, Bum. Cousins sier at arbeidene handler om makt, feminitet, teknologi, kroppen og overskridelser.

Hennes reklamelignende nærbilder av for eksempel kroppsdeler, blomster eller mat har lenge vært en hit på Instagram, og hun sier selv at ingen ville oppdaget hennes kunst om det ikke var for internett. Hun la også til at sosiale medier utvider hennes publikum og gjør kunst mer tilgjengelig – nettopp i en tid der den britiske regjeringen kutter støtten til kunst og kultur.

Fra boken Rubbish, Dipping Sauce, Grass, Peony, Bum av Maise Cousins. courtesy kunstneren og Trolley Books.

MACK Books: Shirley Baker

MACK Books inviterte skribent og kurator Lou Stoppard til å fortelle om deres nye bok Shirley Baker. På loftet til Bakers datter kom Stoppard over kasser med upubliserte bilder tatt av Baker. Gatefotografen, som burde fått mer oppmerksomhet mens hun levde, tok bilder fra morgen til kveld. Disse nye bildene gir ifølge Stoppard innblikk i hennes arbeidsprosess, og viser hvordan Bakers privatliv og arbeidsliv gled over i hverandre.

Shirley Baker og MACK. Shirley Baker, ‘Altrincham, England, 1985’, fra Shirley Baker (MACK, 2019). Courtesy Nan Levy for the Estate of
Shirley Baker og MACK.
Shirley Baker, ‘Altrincham, England, 1985’, fra Shirley Baker (MACK, 2019). Courtesy Nan Levy for the Estate of

Apropos fotografer som kunne fått mer oppmerksomhet i sin samtid: Min favoritt av alle de virtuelle vandringene ble Printed Matters presentasjon av utstillingen Sarah Charlesworth Image Language. Charlesworths store og konsekvente fotoproduksjon til tross ble hun aldri like kjent som sine samtidige amerikanske fotografer fra «The Picture Generation». Mens de var engasjert i hvordan fotografiet påvirker og former vår hverdag og identitet, var Charlesworth opptatt av bildet i seg selv – slik hun beskrev sitt arbeid som «an engagement with a problem rather than a medium».

Venus Framed
SARAH CHARLESWORTH. (BALL), REGARDING VENUS, 2012
IMAGE COURTESY OF THE SARAH CHARLESWORTH ESTATE
AND CAMPOLI PRESTI, LONDON & PARIS

Presentasjonen og flere av de her nevnte samtalene ligget fremdeles ute på nett. Vi kommer kanskje ikke tilbake til den kunstscenen vi forlot, men kunstens digitale tilstedeværelse har med hell blitt forsterket.

Abonnement kr 195 kvartal