Vipin Vijays uro


For den indiske filmskaperen Vipin Vijay er film en prosess som handler om å «oppfinne seg selv».

Underviser filmvitenskap på NTNU Epost endreeid@gmail.com
Email: endreeid@gmail.com
Publisert: 2015-07-07

Når man ser filmene til inderen Vipin Vijay, merker man seg raskt en villet underlighet: Når man hører ham snakke, forstår man at han tenker film på sin egen, mystiske måte – litt som den chilenske filmskaperen Raúl Ruiz (sjekk ut hans bok Poetics of Cinema, fra 1995 for en innføring i hans univers). For Vijay, som for Ruiz, handler ikke filmskaping om å lage lineære fortellinger, men om å komponere en mer drømmeaktig og kryptisk logikk mellom bilder som åpner opp til nye virkeligheter; en logikk som bryter med vante tanker om tid og rom i film, og som tar sikte på å fremprovosere nye intuisjoner og assosiasjoner.

Den indiske filmskaperen er lite kjent i Vesten, men har vunnet flere priser for sine kortfilmer, som har blitt vist på filmfestivaler i blant annet Rotterdam, Karlovy Vary, New York og Teheran, samt på kunstmuseer som Serpentine Gallery i London og Centre Georges Pompidou i Paris. Han har foreløpig regissert én langfilm (The Image Threads (2010) som nylig er blitt tilgjengelig på dvd for et vestlig publikum), og holder for tiden på å spille inn sin andre – A Voice From Elsewhere. I hjemlandet har Vijay blitt tildelt den prestisjetunge Sanskriti-prisen for «sosial og kulturell prestasjon».
Jeg kom i snakk med Vijay under Kortfilmfestivalen i Oberhausen i år, der han var viet et tilbakeblikk – «det første tilfellet», forteller han meg, «der kortfilmene har blitt vist som en samling». Denne teksten, som vil introdusere noen av Vipin Vijays tanker om film, er basert på en mailkorrespondanse vi hadde i etterkant av festivalen.

[wzslider autoplay=”true”]

Ukjent terreng. Vijay vokste opp i den indiske byen Kerala, som hadde «en sterk tradisjon for mainstreamfilmskaping», fortalte han meg. Likevel var det først da han begynte på en filmskole i Kolkata (The Satyaijt Ray Film and Television Institute) Vijay fikk øynene opp for film som kunst-art. Her fikk han, forteller han, «et nytt møte med film som et formspråk». Han legger til: «For å være ærlig, ble jeg forvirret. Det var enkelte filmer som skapte en virkelig uro i meg. Jeg forsto gradvis at disse verkene som skapte denne uroen, indirekte skapte en ‘indre film’ i meg. På slutten av det første året på filmskolen, begynte jeg å omfavne denne uroen.»
Denne uroen synes å strukturere alle hans tanker om film. For Vijay er film noe mystisk. På filmskolen lærte …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)