Vinden i fra høyre

Vi bør flagge store brede reformer, mener den nyvalgte Unge Høyre-lederen

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Bremsealliansen, sier Torbjørn Røe Isaksen, og tenker på venstresidens regjeringsalternativ ved valget i 2005.

– De har et ekstremt defensivt prosjekt.

Den nyvalgte lederen av Unge Høyre slår på sin retoriske stortromme, slik ungdomspartiledere vel skal:

– De har ingen egne reformforslag, men vil bare reversere de reformene dagens regjering har satt i gang. De bedriver konservering og vil lage et sosialdemokratisk museum.

Og det er den ene faktoren Røe Isaksens politiske prosjekt hviler på. Den andre er – tro det eller ei – en mildere variant av den samme kritikken rettet mot den sittende Høyre/KrF/Venstre-regjeringen.

– Også samarbeidsregjeringen har en politisk sett defensiv strategi for de neste fire årene. Kampen står i dag om SV/Ap/Sp skal klare å reversere dens reformer eller ikke. Samarbeidsregjeringen bør flagge store og brede reformer som viser hvor de vil. Da blir kontrasten til museumskonservatorene tydelig, sier han.

– Da har du kanskje en idé om hva slags bred reformpakke dette bør være?

– Det bør være en fremtidsreformpakke. Med en pensjonsreform, en skattereform og en reformering av velferdsstaten. Unge Høyre har spissformulert spørsmålet om velferd i en bok med tittelen Velferd etter velferdsstaten. Det er et avgjørende spørsmål. Dagens velferdsstat er nemlig ikke bærekraftig.

– Jasså. Det finnes dem som er dypt uenig med deg i det. Hva er det som gjør den lite bærekraftig?

– Jeg har fire stikkord: Eldrebølgen, eksplosive trygdeutgifter, et pensjonssystem som knaker og slutt på oljen.

– Det sies at Unge Høyre står i spissen for en ny ideologisk offensiv på høyresiden. Skjønner du hvorfor?

– Det er i alle fall svært flatterende. Og det stemmer at vi har blitt flinkere til å diskutere og formidle ideologi. Men ideologiske debatter blir raskt glassbobledebatter hvor man slår teoretiske argumenter i hodene på hverandre i Klassekampens, Dagsavisens, Dagbladets eller Morgenbladets spalter. Debatten du har satt i gang i Dagbladet om verdikonservatisme på venstresiden er en slik debatt. Skal verdidebatter bli betydningsfulle må de få konkrete politiske konsekvenser. Vi stiller spørsmål ved hele tanken om den sosialdemokratiske velferdsstaten. Det er en ideologisk kritikk som kombineres med konkrete reformforslag. Derfor blir det nok oppfattet som en offensiv.

– La oss i så fall få høre mer konkret hva dine reformforslag går ut på.

– Unge Høyre vil gjøre om oljefondet til et pensjonsfond hvor alle «eier» en del hver som kan garantere deres pensjoner. Vi vil ha et skattesystem med flat skatt og stort bunnfradrag som gir skattelette til dem som har minst samtidig som det skal lønne seg å jobbe. I velferdsstaten bør vi gå over fra universelle ordninger til behovsprøving.

– Dette er omfattende og vidtgående forslag. Det peker mot spørsmålet om hva konservatisme er og bør være i dag. Hva mener du?

– Konservatismen er i utgangspunktet en sentrumsideologi plassert mellom den ytterliggående sosialismen og den ytterliggående liberalismen. Den skal være dynamisk og udogmatisk. I Høyre har man fått en mer prinsippfast konservatisme i den betydning at de verdiene man forsvarer er de liberale verdiene. En moderne konservatisme er selvsagt fortsatt opptatt av markedet, men kanskje først og fremst de frivillige fellesskapene istedenfor staten og individet istedenfor de tvungne fellesskapene.

– Vel, nå er det du som snakker om å «forsvare» bestemte verdier. I hvilken grad åpner konservatismen for radikale endringsforslag som de du nettopp nevnte?

– Det er alltid behov for reformer – noe som er et kjernepunkt i konservatismen. Samfunnet må forandre seg for å mestre nye utfordringer. Et konservativt parti må spille en helt annen rolle i dag enn for hundre år siden. Det er innlysende. I dag er det særlig globaliseringen, eldrebølgen og en tungrodd offentlig sektor som forlanger endringer.

– Et konservativt forsvar for «liberale» verdier høres ut som en ørliten selvmotsigelse. Det må da være noen ideologiske spenninger her?

– Jada. Høyres kombinasjon av liberale sosiale standpunkter og konservatisme er egentlig ganske unik i en internasjonal sammenheng. Det gjelder for eksempel i forhold til homofiles rettigheter. Man trenger ikke gå lenger enn til Moderaterna i Sverige for å finne et konservativt parti med et langt mer anstrengt forhold til homofile. Man må huske at Høyre i Norge også har vært et arnested for den folkelige liberalismen. Det er en kontinuerlig debatt i Unge Høyre om vi skal være liberalkonservative, verdikonservative eller rett og slett konservative.

– Hvor plasserer du deg selv i dette, da?

– Tidligere var jeg opptatt av å kalle meg liberalkonservativ, men nå mener jeg at dette egentlig er en skinndebatt. Det avgjørende er de konkrete politiske veivalgene. Ikke hva slags merkelapp vi ønsker å sette på oss selv.

– Kanskje har du rett, men dersom vi vender oss mot amerikansk politikk og Høyres søsterparti: Vil du si at Bush og de republikanske kjernevelgerne står for den samme konservatismen som deg?

– Det store skillet i amerikansk samfunnsliv går mellom sør og nord. Nå har en sørstatskonservatisme fått en dominerende posisjon i det republikanske partiet. Både partiet og USA blir stadig mer kristenkonservative i sosiale spørsmål. Dette er helt klart negativt, men du må huske at bildet ikke er entydig. Det er en kamp mellom nykonservative og gammelkonservative krefter og det finnes en liberal fløy i det republikanske partiet. Ja, de har sågar et nettverk for homofile republikanere. Når det er sagt. Alliansen mellom ekstrem økonomisk liberalisme og en kristenfascistisk sosialpolitikk representerer en skadelig kombinasjon – full frihet i markedet og null frihet på soverommet.

Røe Isaksen skynder seg imidlertid å legge til at han er en stor beundrer av USA.

– Det enorme mangfoldet er fascinerende. De har lavkultur og bondetamper, og verdens beste kunstgallerier. De har noen av de fattigste menneskene i den rike verden og noen av de rikeste. De har analfabetisme og verdens beste universiteter, sier han.

– «Mangfold,» sier du. Andre ville sagt forskjell. Er de store forskjellene i for eksempel inntekt noe vi bør ha mer av også her i landet?

– Nei, det er ikke et ideal med forskjell i inntekt, men jeg tror Norge har godt av en kulturendring. Det må være lov å lykkes. En slik mentalitet må erstatte den janteloven som preger oss.

– Hva mener du om Bush-administrasjonens utenrikspolitiske eskapader?

– Den norske regjeringen har vært for feig. Vi mente, og mener, at det var feil å gå inn i Irak uten FN-mandat, men når det nå engang skjedde, og invasjonen er et faktum, mener jeg Norge fortsatt burde hatt soldater i Irak, ikke bare beholde en symbolsk kontingent offiserer. I dette spørsmålet har deler av venstresiden meldt seg helt ut. De mener til og med at man bør trekke ut de amerikanskledede styrkene umiddelbart. Det er håpløst.

– Er du ikke en smule bekymret over at verdens eneste supermakt stadig intervenerer i andre land?

– Jeg hadde vært mer bekymret dersom USA ble isolasjonistisk. Mange kritiserer USA for felttogene i Afghanistan og Irak. Jeg kritiserer heller USA og Vesten når den avstår fra å gjøre noe, som i Rwanda, der 800 000 ble massakrert, avslutter Røe Isaksen.

---
DEL

Legg igjen et svar