Vind, vann og fugler

I en stadig mer urban verden har Florence Williams satt seg fore å finne ut hva ulike sanseinntrykk gjør med vårt velvære. 

Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.

Nature Fix. Why Nature Makes Us Happier, Healthier, and More Creative

Florence Williams

W.W. Norton & Company

USA

Mange av oss sender tweets fra sykkel- eller skiturene våre i Nordmarka eller andre naturskjønne områder. Jeg gjør det, i alle fall. Og legger ut bilder av Naturen med stor N, kanskje med sykkelen eller skituppene med. Jeg skryter av at dette er gratis; dette gjør oss lykkelige; dette er helse og grønn resept i praksis. Og nå leser jeg at jeg har rett!

Noen ganger kommer du over bøker som du skjønner kan endre måten vi ser verden på. Budskapet de målbærer, føles riktig, selvsagt fordi det bekrefter dine egne meninger og interesser. Det interessante blir derfor om de påstandene som fremmes kan sannsynliggjøres og etterprøves. I boken The Nature Fix. Why Nature Makes Us Happier, Healthier, and More Creative forteller Florence Wil-
liams oss nå det mange av oss tror vi vet: Å være ute i naturen gjør både oss og våre samfunn godt.

Naturen, kulturens hjem. Dette er ikke nytt. Allerede i 1984 skrev sosialbiologen Edward O. Wilson boken Biophilia. Her fremmer han tesen om at mennesket har en hang til alt levende og til naturen, fordi det er naturen vi selv kommer fra. Andre har hatt en filosofisk vinkling på naturen, som vår egen dypøkolog Arne Næss, som i skrift og i praksis var opptatt av å gå inn i naturen, ikke ut i den. Hans venn, friluftsmannen Nils Faarlund, snakket om naturen som kulturens hjem. Går vi enda lenger tilbake i tid, heter naturens store talsmann Henry D. Thoreau, kjent for sitt år alene i amerikansk villmark, som avfødte boken Walden.

Vår egen dypøkolog Arne Næss var opptatt av å gå inn i naturen, ikke ut i den.

Williams siterer Thoreau og andre – men hva skiller henne fra hennes forgjengere? Først og fremst at hun vil formidle vitenskap – og derfor allierer seg med vitenskapsmiljøer. Wilsons biophila-hypotese har forblitt en (interessant) hypotese. Men nå begynner vi etter hvert å få en del studier og tidsserier som understøtter Wilsons teori. Med ny medisinsk teknologi er det lettere enn før å måle hva syns-, lyd- og luktinntrykk gjør med oss. Det er også større interesse for temaet i en tiltakende urban verden. Forskningen er med andre ord internasjonal, og resultater fra ulike land og kulturer underbygger det allmenne i hypotesen.

Forfatteren nøyer seg derfor ikke bare med sekundære og amerikanske kilder, men drar rundt i verden på jakt etter forskerne som ligger lengst fremme i feltet. Hun tar blodprøver, drar på tur med elektroder festet til hodet og blir del av pågående eksperimenter. Turen tar henne til Asia, Europa og hennes eget kontinent USA.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL
Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.