Villedende fra Humlen

Mange advokater har gitt for dårlig veiledning til asylsøkere. Derfor er endringer nødvendige, skriver Rune Berglund Steen fra NOAS.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Advokatforeningen, ved Arild Humlen, har i Ny Tid 14. juni liten tillit til at andre kan ivareta det ansvaret bedre som mange av advokatene dessverre har misligholdt. Etter mange års problemer med advokatordningen har det imidlertid blitt nødvendig å se etter andre løsninger.

Alvorlige problemer med advokatbistanden

Mens noen asylsøkere har vært heldige og nytt gode advokaters bistand, har andre vært vesentlig mindre heldige og fått liten eller ingen bistand. Konsulentfirmaet rhKnoff, som i 2003 utarbeidet en undersøkelse av advokatbistanden, gir etter å ha intervjuet 23 asylsøkere i ulike asylmottak en av de mest begredelige fremstillingene som finnes av problemet. I 30-40 prosent av tilfellene har advokatene simpelthen ikke avholdt de to forutsatte samtalene med asylsøkerne. Knoff konkluderer da også med at «dette materialet gir grunn til alvorlig bekymring». Man kan med rette hevde at antallet asylsøkere i rhKnoffs undersøkelse er for lavt til å utgjøre grunnlag for sikker statistikk. Det er imidlertid påfallende at selv når advokatene gjennomførte de forutsatte samtalene med asylsøkerne, påpeker Knoff en rekke kritikkverdige forhold. Det er slik ikke mer enn 5-6 av de 23 sakene hvor det ikke er (alvorlige) svakheter i den bistanden som er gitt.

NOAS’ viktigste erfaringsgrunnlag er de i overkant av tusen sakene vi årlig gjennomgår i vårt rettshjelpsarbeid, og hvor kvaliteten på advokatbistanden i hvert tilfelle er et av kriteriene for om vi gir bistand eller ikke. Dette gir oss et godt grunnlag for å stadfeste at Knoffs funn generelt er representative.

Bistand fra en organisasjon

En situasjon hvor det er tilfeldig hva slags bistand den enkelte asylsøker får, er uakseptabel. Løsningen på problemet er ikke – som Humlen tydeligvis tror vi mener – å fjerne bistanden, men å finne andre løsninger som bedre sikrer at asylsøkere får den bistanden de har behov for.

NOAS har også tidligere vært i dialog med myndighetene om muligheten for at vi kunne ta over enkelte av advokatenes oppgaver. Den gangen ønsket vi ikke det. Vi erkjente at dette var et alvorlig steg og vi håpet at den sterke kritikken av advokatordningen kunne medføre en forbedring. Vi har imidlertid ikke bedrevet kritikk fordi vi betrakter det som et høvelig tidsfordriv, men fordi vi har sett et åpenbart behov for forbedringer. Når forbedringene har uteblitt, har vi funnet det nødvendig å revidere vårt standpunkt og selv ta på oss et større ansvar.

Fra 1. september 2003 har NOAS gitt informasjon til alle asylsøkere i løpet av de tre første dagene etter ankomst, i form av en film og brosjyre som begge foreligger på 38 språk og tilbud om individuelle samtaler med flerspråklige informasjonsmedarbeidere. Stortinget har nå gått inn for at tilbudet fra en organisasjon skal utvides til ikke bare å omfatte generell informasjon, men også individuell veiledning. Humlen har således gått glipp av noe helt grunnleggende når han skriver at NOAS «vil erstatte advokatbistand og rettshjelp med informasjon».

Humlen anser videre at «organer ikke kan ha samme personlige ansvar for eventuelle feil og utilstrekkeligheter som oppnevnte advokater». Vi vil hevde det eksakt motsatte. Mens advokater stort sett har stått ansvarlige bare overfor seg selv, med det resultat at de i mange tilfeller har gitt en mangelfull oppfølging som de aldri ville ha våget overfor nordmenn, vil medarbeiderne i en organisasjon stå ansvarlige også overfor organisasjonen, overfor kolleger og overordnede. Mens advokater har økonomisk fordel av å ta flest mulig saker på bekostning av bistanden i den enkelte sak, vil en non-profit organisasjon heller ikke ha et slikt incitament til å gi dårlig bistand.

Per i dag mottar asylsøkerne generell informasjon fra NOAS og individuell veiledning fra advokatene kort tid etter ankomst. Heretter vil de motta både generell informasjon og individuell veiledning fra NOAS eller en annen organisasjon. Våre medarbeidere vil også ha juridisk eller annen faglig kvalifiserende bakgrunn. Snarere enn at det blir opp til enhver advokat eksakt hva slags informasjon og veiledning som skal gis, mener vi at en organisasjon vil kunne garantere et langt jevnere, sikrere og kvalitativt bedre opplegg.

Mer rettshjelp i klageomgangen

Samtidig har Stortinget gått inn for å overføre to rettshjelpstimer fra søknadsfasen til klagefasen. Asylsøkere mottar per i dag tre timers rettshjelp i søknadsfasen og eventuelt tre timers rettshjelp for å skrive en klage ved avslag. Med den nye ordningen vil asylsøkere flest motta en times bistand fra NOAS eller en annen organisasjon i søknadsfasen og eventuelt fem timers rettshjelp til å skrive en klage ved avslag.

NOAS er enige i at det fortrinnsvis bør være en gjennomgang av samtlige intervjuer. Vi har likevel valgt å støtte forslaget om i stedet å styrke rettshjelpen i forbindelse med utarbeidelsen av klageskrivet, fordi vi mener rettshjelpen vil være av større verdi her. Den egentlige rettshjelpen i søknadsfasen består per i dag av innsendelse av rettelser og tilleggsinformasjon etter intervjuet. Et av Knoffs funn var at det kun var i tre av 21 saker at dette faktisk hadde blitt gjort. Vår erfaring bekrefter at det er svært langt mellom de sakene hvor dette skjer. Til sammenligning vil de to timene kunne ha stor betydning for det arbeidet advokatene kan legge inn i klageskrivet, som nødvendigvis vil stå i sentrum for klageomgangen.

At rhKnoff knapt er nådig overfor kvaliteten på en del av klageskrivene – «advokatene i liten grad synes å formulere seg overbevisende om de springende punkter i asylsaken», «advokatenes tilsynelatende manglende evne eller vilje til å prosedere klientens sak når det kunne vært på sin plass» – tilsier klart at det er et behov for flere timer her. Samtidig er det lettere å etterprøve kvaliteten på klageskrivene enn det har vært å etterprøve advokatenes arbeid i søknadsfasen.

Det er påfallende at Humlen i en omfattende, 1442 ords kronikk om den nye rettshjelpsordningen ikke finner plass til ti ord om at «antallet rettshjelpstimer i klageomgangen økes generelt fra tre til fem» – det vil si aldri omtaler den rettshjelpen som faktisk skal gis. Humlen skriver imidlertid gjentatte ganger at NOAS ønsker å «fjerne» rettshjelpen. Denne håpløse virkelighetsfremstillingen forutsetter nettopp at økningen fra tre til fem timers rettshjelp til utarbeidelsen av klageskrivet aldri omtales.

Også NOAS er kritiske til deler av reformen. Vi har fremhevet at asylsøkere som skal overføres til et annet land for å få sin søknad behandlet der trenger mer rettshjelp enn de to timene som er satt av. Vi har også fremhevet at det må gis et tilbud om bistand mellom ankomst og første vedtak. Heller enn at det skal være opp til advokatene etter eget forgodtbefinnende å gjennomgå intervjuet eller ikke, mener vi imidlertid at de asylsøkerne som selv ønsker det – fordi det er et konkret behov – bør kunne be om bistand fra organisasjonen.

Retorikk tykk som tåke

Påstander, beskyldninger og bortforklaringer sitter like løst i Humlens innlegg. «At bistanden nå er dårligere, skyldes at NOAS gjennom sin aktive innsats har bidratt til å redusere advokatbistanden til det uforsvarlige». Dette mangler enhver berøring med de historiske forhold. Problemene med advokatbistanden går åpenbart mye lenger tilbake enn til 2003, da advokatbistanden ble kuttet og NOAS for første gang sa seg positive til å overta ansvaret for den generelle informasjonen. Humlen forsøker også å skylde på det forhold at advokatvaktordningen på transittmottaket på et tidspunkt ble avviklet. Dette mangler enhver logikk. Når fraværet av en advokatvaktordning medfører at en stor andel av advokatene simpelthen ikke avholder de forutsatte og betalte samtalene med sine klienter, vitner det om større problemer enn Humlen er villig til å innrømme.

Det ble vanskelig å forvente forbedringer når det vi møtte som oftest var akkurat den dels unnskyldende, dels fornektende holdningen som Humlen fremviser også når han skriver at «noen advokater ble bredt omtalt i media som » asylhaier» og noen hadde utvilsomt fått tilført et for høyt antall søkere». Problemet var ikke at de passivt hadde blitt «tilført» for mange klienter. Problemet var at en rekke advokater var så hensynsløst aktive på klientverving at de ble kastet ut av Norsk Folkehjelps transittmottak på Dikemark. NOAS måtte da inn for å bidra til å rydde opp og holde den verste klientvervingen på avstand.

«Kanskje ligger svaret i at NOAS over tid har arbeidet for egne interesser; å bli en del av saksbehandlingssystemet.» Dette er uhistorisk og ulogisk på samme tid. At vi for tre års tid siden avsto fra å overta oppgaver fra advokatene, er et historisk dokumenterbart faktum som Humlen er godt kjent med. Når vi nå gir eksakt den samme informasjon som advokatene før hadde ansvaret for, er det heller ingen logikk i at vi skulle ha blitt en del av «saksbehandlingssystemet». Til forskjell fra advokatene er NOAS en non-profit organisasjon; våre «egne interesser» er å bidra til å sikre asylsøkere den bistand de har krav på, til erstatning for en ordning som kun ser bra ut på papiret.

---
DEL

Legg igjen et svar