OLIGARKEN: Er tidligere Yukos-sjef og en av Russlands mektige oligarker, Mikhail Khodorkovskij, en skurk eller en dissident?

Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: carmengray@gmail.com
Publisert: 2020-04-10
Citizen K
Regisør: Alex Gibney
(USA, Storbritannia)

Russlands brå overgang fra kommunisme til fri markedskapitalisme var brutal, og Russland på 90-tallet blir kalt «Det ville vesten»: Uten juridisk lovgivning eller andre mekanismer på plass som kunne holde tritt med utviklingen, klarte en håndfull smarte gründere å grafse til seg astronomiske pengesummer og rikdom. Flertallet av borgerne, derimot, som var vant til at staten ordnet alt, slet med å tilpasse seg den nye tiden. Russlands eksperimentelle forsøk på demokrati begynte snart å slå sprekker.

Kontrollerte nasjonens økonomi

Alex Gibneys dokumentarfilm Citizen K tar for seg tiden etter Sovjetunionens fall, sett via historien til Mikhail Khodorkovskij (f. 1963) – mannen med kontroll over en rekke oljefelt i Sibir, en av de syv oligarkene som kontrollerte halvparten av nasjonens økonomi og som ble Russlands rikeste mann.

En avgjørende faktor for Khodorkovskijs framgang var ikke bare rikelig med penger og en hensynsløs gründervisjon, men noe hans konkurrenter ikke hadde: politiske ambisjoner.

Den nye, private rikdommen ble et interessant mål for mafiaen, noe den aldri hadde sett maken til under kommunismen

Han ble i økende grad oppfattet som en trussel av Kreml, og ble fengslet for svindel og skatteunndragelse i en av landets mest avsidesliggende straffekolonier. Dokumentaren viser ikke bare hvordan 90-tallet skapte menn som Khodorkovskij, men også Vladimir Putins framgang og maktkampen mellom de to – som belyser mye av det autokratiske politiske landskapet i dagens Russland.

Gangsterkapitalisme

Hvorvidt Khodorkovskij var skyldig eller ikke, er et vanskelig spørsmål, noe filmen forsøker å forklare årsaken til. Under «gangsterkapitalismen» var lovene såpass flytende at de ga opphav til et populært ordtak: «De strenge lovene kompenseres av manglende plikt til å følge dem.»

Abonnement kr 195/kvartal

Oligarkene sikret seg statens tidligere eiendeler på en måte som best kan beskrives som «kreativ bokføring» og avtaler gjort på bakrommet. Den nye, private rikdommen ble et interessant mål for mafiaen, som aldri hadde sett maken under kommunismen, og antall drap i Moskva økte raskt: Moskva ble en «drapshovedstad».

Opptak fra denne kaotiske tiden viser en ung Khodorkovskij i et TV-intervju som innrømmer – uten blygsel – …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?