Vil velge leder ved uravstemning

Uravstemning om partileder, nominasjoner og viktige politiske saker. Mulighet til å delta i temanettverk heller enn lokallag. SV sliter med lavt medlemstall og lite aktivitet. Nå håper de nye organisasjonsformer skal vitalisere partiet.

Ny Tid

Mer demokrati, lavere terskel for å engasjere seg, mer åpenhet. Det mener SVs partisekretær Bård Vegar Solhjell kan bidra til å øke antall medlemmer – og ikke minst antall aktive medlemmer i partiet.

Han og de andre medlemmene av en arbeidsgruppe i SV, har sett seg rundt i Europa og funnet ut en ting: Nesten alle partier, uansett land eller politisk avskygning, mister medlemmer. Samtlige partier i Norge, med unntak av Frp, må konstatere at færre ønsker å jobbe for deres sak. SV er ikke verst stilt når det gjelder å miste medlemmer, mener Bård Vegar Solhjell. Men SV har færrest medlemmer fra før, sammenliknet med stemmetallet, og må jobbe hardt for å holde aktiviteten oppe. SV har i dag ca. 7.000 medlemmer, tilsvarende to prosent av velgermassen. Til sammenlikning hadde jevnstore KrF 48.000 medlemmer i 2000.

Tre modeller

Sist søndag la arbeidsgruppen i SV fram sine forslag for partiets landsstyre. De har rendyrket – eller karikert, som de antyder selv – tre partimodeller. Den ene kalles “verkstedsmodellen”, og innebærer at alle medlemmene kan være med på nasjonal politikkutvikling “høyere opp” i systemet enn de er i dag. Den andre modellen kalles “nettverksmodellen”, og innebærer at medlemmene kan organisere seg i temanettverk og temalag, for eksempel om miljø, kvinnespørsmål eller liknende, heller enn i lokallag. Den tredje modellen kalles “folkevalgtmodellen”, og innebærer en sammensmelting av partiorganer og partigruppene i parlamentariske organer.

Men, innrømmer Solhjell, arbeidsgruppa i SV har ikke klart å velge mellom modellene. Tvert imot, etter en viss kritikk mot alle modellene mener de å ha hentet det beste fra alle tre. Det betyr for eksempel at SVerne i kommuner som sliter med få aktive medlemmer kan velge folkevalgtmodellen lokalt, og slå sammen kommunestyregruppa og lokallagsstyret. I større kommuner kan det være mer aktuelt å lukte på nettverksmodellen, der temalag kan supplere lokallag, mener Solhjell.

Temanettverk

Blant de mest oppsiktsvekkende forslagene er imidlertid at folk som ikke er medlem i SV skal kunne få, om ikke fulle, så i hvert fall visse rettigheter i partiet. Utvalget foreslår nemlig at det skal være mulig å melde seg inn i et temanettverk eller temalag, uten å melde seg inn i SV. Hensikten er at folk som ikke vet om de er enige med SV i ett og alt, likevel skal kunne engasjere seg. – Så blir de kanskje sosialister etter hvert, mener Solhjell.

Kritiske røster mener likevel dette undergraver det representative demokratiet, og at nettverksorganiseringen kan gå på bekostning av at folk er aktive i lokallagene.

– Jeg er mer bekymret for at folk ikke engasjeres i det hele tatt, sier Solhjell, som mener det er et større problem for SV at de har få aktive medlemmer, enn at de har få medlemmer totalt.

Han peker også på at det allerede i dag finnes mange temanettverk i SV, uten at deltakerne nødvendigvis er SV-medlemmer, men at disse ikke er formaliserte. Det kan for eksempel dreie seg om ekspertgrupper rundt en stortingsrepresentant eller om grupper som arbeider lokalt med en bestemt sak.

Må tåle uenighet

Det siste, store nettverket i SV-sammenheng var imidlertid det såkalte “Nettverket mot høyredreining i SV” som ble opprettet etter bråket om Kosovo-krigen i 1999. To år senere ble det lagt ned, som en del av en “forhandlingsløsning” mellom nettverket og SV-ledelsen. Nettverket fikk sine folk inn i SVs sentralstyre, mens ledelsen ble kvitt nettveket. Men Bård Vegar Solhjell mener “SV-nettverket” godt kunne fått status som formelt nettverk, inkludert representasjon i partiets landsstyre og pengestøtte til møter og arrangementer.

– Det synes jeg ville være helt greit, selv om det er forskjell på et nettverk for å påvirke SVs politikk og en mer halvhemmelig fraksjonsaktig sak. Men jeg mener vi må tåle mer uenighet. Dette viser at de eneste som bør være redd for et slikt forslag, er ledelsen, sier han.

Helt rimelig

Og skulle forslagene gå igjennom, kan det fort dukke opp andre situasjoner der ledelsen har litt å frykte. Under “Kosovo-landsmøtet” i 1999 arbeidet en redaksjonskomité dag og natt for å komme fram til formuleringer som både partiledelsen og flertallet av delegatene kunne leve med.

Til slutt satt de igjen med to forslag. Hvis det ene forslaget hadde blitt vedtatt, ville Kristin Halvorsen entret talerstolen og gitt beskjed om at hun sa takk for seg. Det andre forslaget, som fikk flertall, kunne hun leve med.

Nå foreslår arbeidsgruppen i SV at ti prosent av medlemmene kan kreve uravstemning om politiske saker. Hadde den muligheten vært til stede i 1999, er det sannsynlig at en uravstemning ville ført til det lite kompromissorienterte vedtaket “nei til krig”. Også det måtte SV-lederen leve med – eller ikke.

– Det hadde vært helt rimelig med en uravstemning om det spørsmålet, sier Bård Vegar Solhjell. – Det ville vært en demokratisk og god måte å ta stilling på. Problemet med direkte demokrati er ofte at man må veie ulike hensyn mot hverandre. Da er det mange saker hvor uravstemning ikke egner seg. Men Kosovo-saken er ikke en av dem, sier han.

Ikke sesam sesam

Selv om kritiske røster har hevet seg, har partisekretæren god tro på at i hvert fall en del av forslagene vil bli vedtatt på SV-landsmøtet neste år.

– Noen synes hele dette prosjektet er bare tøys. De får svare for seg. Men jeg tror at mange av forslagene blir vedtatt, mens andre blir moderert.

– Men tror du virkelig at aktivitetsnivået i SV kommer til å stige som en følge av dette?

– Det er et godt spørsmål. Vi har lagt fram noen forslag, men så skal det mye godt organisatorisk arbeid til for å få flere aktive medlemmer. Vi har invitert til en grunnleggende debatt om arbeidsformer. Men det er ikke noe sesam sesam, sier Bård Vegar Solhjell.

Kommentarer
DEL