Vil skille forsvar og business

Indonesiske myndigheter vil ha slutt på at forsvaret er landets største næringsaktør.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

53 år etter at Indonesia ble kvitt koloniherrene Nederland og det indonesiske forsvaret, Tentara Nasional Indonesia (TNI), ble grunnlagt, er TNI landets suverent største næringsaktør. Årsaken kan være at landet holder seg med en hærstyrke langt større enn den kan betale for. De årlige forsvarsbevilgningene antaes å ligge på 25 – 30 prosent av militærbudsjettet, og utgjør bare omkring 4 prosent av det samlete nasjonalbudsjettet. Eksakte tall om forsvaret finnes ikke, da budsjettet er hemmelig.

Det kan også være slik at det er forsvaret selv, som i sin misnøye over små bevilgninger, har utnyttet sin posisjon til å skaffe egne inntekter. Samtidig er det klart at mye av de tildelte midlene, og inntektene forsvaret selv skaffer til veie, havner i befalets egne lommer, snarere enn som lønn og investeringer i selve forsvaret. Lønnen til en general kan fort løpe opp i over 60.000 kroner i måneden, ifølge International Herald Tribune.

I fjor høst inntok landets første folkevalgt president, Susilo Bambang Yudhoyono, sitt embete, og samtidig vedtok parlamentet i Jakarta at forsvaret innen 2009, skal være ute av all kommersiell virksomhet. På den måten håper myndighetene å gjenvinne noe av demokratiske kontrollen over styrkene.

Innen to år

Ifølge analyseselskapet Rand har det indonesiske forsvaret sikret seg en ganske unik uavhengighet i forhold til myndighetene, gjennom egenfinansieringen. Dersom indonesiske myndigheter skal finansiere forsvaret slik det ser ut i dag, vil dette kreve enorme økonomiske omstillinger. Derfor er også en kraftig omstilling av forsvaret selv på trappene.

Forsvarets øverste leder, general Endriartono Sutarto, uttalte i april at han planlegger å fullføre oppdraget alt innen to år. Virksomheter som på noen måte har en negativ innflytelse på TNI vil bli stengt umiddelbart, lønnsomme og «sunne» prosjekter vil bli vurdert videreført, mens samarbeidsprosjekter vil bli omstrukturert. TNI er pålagt å levere inn en fullstendig oversikt over all næringsvirksomhet til regjeringen, som i oktober vil ta den endelige beslutningen om hvordan prosessen skal gjennomføres.

Ifølge myndighetene dreier det seg om over 200 selskaper, og forsvarsministeriet selv ønsker å samle alle selskapene under en paraply, under kontroll av eget departement. Dette selskapet skal drives av profesjonelle næringsdrivende, som sørger for at inntektene pløyes tilbake til forsvaret. Det er usikkert om resten av regjeringen føler at dette er en modell som sikrer uavhengighet.

Illegal virksomhet

Hver av de fire forsvarsgrenene, hæren, luftvåpenet, marinen og politiet, som inntil 2000 var en del av de væpnete styrkene, har hver sin stiftelse for næringsvirksomhet. For på papiret har ikke styrkene selv lov til å drive næringsvirksomhet i eget navn. Disse stiftelsene driver med all type virksomhet, så som gruvedrift, bankvirksomhet og tømmerhogst, tar seg betalt for sikkerhetsoppdrag, som ved den omstridte Freeport-gruven i Irian Jaya, men er også involvert i ulovlig virksomhet, som krypskytteri, prostitusjon og smugling av olje.

Samtidig er lønnen for den enkelte soldat svært lav, noe som medfører at også den enkelte befal og soldat benytter sjansen til å drive sin egen forretning, så som omsetning av illegale varer eller innkreving av bompenger av forbipasserende biler, ifølge Global Security. Indonesias skogminister M.S. Kaban hevdet nylig i et intervju med tidsskriftet Tempo at soldater fra marinens østre flåte, lokale militære ledere, politi og lokale tjenestemenn er mistenkt for å ha engasjert seg i ulovlig tømmerhogst i Vest-Papua. General Sutarto uttalte senere til nyhetsbyrået Antara, at dersom noen blir funnet skyldig i ulovlig hugst, vil de bli sparket fra marinen, og i verste fall henrettet.

Egen forsvarsindustri

I 1978 bestemte myndighetene seg for å bygge opp en omfattende forsvarsindustri, også i regi av de væpnete styrkene. Målet var å minske avhengigheten av dyrt, importert forsvarsmateriell. I dag besitter Indonesia en stor forsvarsindustri, som produserer det meste av det den trenger selv, med unntak av store krigsskip og jagerfly. Marinens verft har også kapret utenlandske kunder, så som den amerikanske marinen.

Liksom situasjonen i land som Thailand, Pakistan og Brasil, hvor også forsvaret tidligere var involvert i næringsvirksomhet, faller utviklingen i Indonesia sammen med en bedret økonomi. Kina beordret forsvaret ut av næringsvirksomhet i 1998, mens de fortsatt er næringsaktører, blant annet i Vietnam og Cuba, ifølge Rand.

Under krigen mot kolonimakten var økonomisk krigføring en viktig bestanddel, og en kamp mot de nederlandske næringsinteressene vital. Da de nederlandske bedriftene ble nasjonalisert i 1957, stod derfor militære ledere lagelig til for toppjobbene. Det samme skjedde da de britiske og amerikanske bedriftene ble nasjonalisert. Nå kan den perioden snart være over for TNI.

---
DEL

Legg igjen et svar