Vil navngi voldtektsmenn

Organisasjonen Menn mot vold ønsker å offentliggjøre navnet til alle som dømmes for voldtekt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[gapestokk] Avtroppende leder i Menn mot vold (MMV), Markus Sorge, kommer med forslaget i et essay i denne utgaven av Ny Tid. Han mener at domsstolen, som en del av straffen, bør offentliggjøre navnet på alle voldtektsovergripere i en avgrenset periode på domsstolens nettsider.

– Er ikke dette det samme som den middelalderske gapestokken?

– Jeg kjenner et visst ubehag ved å foreslå dette, men vi er nødt til å foreta oss noe. Ifølge vår undersøkelse blir kun fem prosent av alle voldtekter anmeldt, og kun en brøkdel ender i domfellelse. I dag ligger det praktisk talt ingen rettslig risiko i å voldta. Å synliggjøre overgriperne vil virke preventivt, mener Sorge.

«Vær nå forsiktig med hvilken mann du blir med hjem», er advarselen foreldre gir sine døtre i dag, skriver Sorge i essayet. Kanskje må vi dit, mener han, at en far råder sin sønn: «Gå ikke alene med ukjente kvinner, du kan risikere å bli anmeldt for voldtekt». For er det noe gjerningsmenn skyr, så er det offentlighet, mener Sorge. Han utdyper at dersom det ikke blir noe av forslaget om offentliggjøring på domsstolenes nettsider, vil MMV sterkt vurdere å grave fram og publisere navnene på sine egne nettsider.

Advokat Mona Høiness har jobbet mye med voldtektssaker, og hun tror det vil komme en oppblomstring av slike offentliggjøringer på internett framover.

– Gapestokken som ble avskaffet på 1800-tallet er kommet tilbake i ny drakt og vi vil få en debatt rundt alle lidelser og selvmord som denne form for gapestokk vil påføre de menneskene som blir berørt, sier hun.

Generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold er også skeptisk til forslaget fra MMV.

– Det kan være berettiget å navngi dømte overgripere i enkelte tilfeller, men det er ikke sånn at enhver som er dømt fortjener å få navnet sitt på trykk, sier Kokkvold, som påpeker at organisasjoners nettsider er utenfor pressens ansvarsområde.

Høiness mener offentliggjøring på MMVs nettsider ikke vil være ulovlig, men tviler på om forslaget vil virke positivt inn på kvinners rettsikkerhet.

– Rettsikkerheten er viktigere i forkant av en rettssak enn i etterkant, sier Høiness.

Hun har opplevd at sakene ofte blir henlagt hvis offeret ikke har turt å gjøre fysisk motstand, nå sist i den mye omtalte Caledonien-saken der hun var bistandsadvokat.

– Så hva mener du kan gjøres?

– Justisministeren bør instruere påtalemyndigheten til å være tøffere her og faktisk ta sjansen på å tape noen saker. Den maktesløsheten ofrene føler ved at sakene ikke engang blir prøvd rettslig er svært traumatiserende for de fleste, sier Høiness.

Menn mot vold foreslår at straffesaken og det privatrettslige spørsmålet om erstatning konsekvent skal behandles i en og samme sak, slik at påtalemyndigheten kan ta ut tiltale på taktisk grunnlag. Markus Sorge kommenterer også den såkalte Marianne Aulie-saken i essayet og skriver: «Fra tid til annen vil feil mann anklages, men kanskje er det prisen man må betale for å øke kvinners rettssikkerhet?» ■

Fakta

Voldtekter i Norge

■ 2006 ble et rekordår for antall anmeldte voldtekter. Det ble anmeldt 840 voldtekter i fjor.

■ 9 prosent av sakene – 77 – endte med dom.

■ De siste årene har antall anmeldelser økt, men vi vet ikke om det skyldes økt antall voldtekter eller økt andel anmeldte voldtekter.

■ Det er vanlig å anta at 1 av 10 voldtekter anmeldes.

■ Menn mot vold er en uavhengig organisasjon som jobber mot vold mot kvinner.

---
DEL

Legg igjen et svar