Vil lære Brasil om rettsstaten

Erik Solheims bakgrunnsnotat til Latin-Amerika-reisen blir møtt med latter og hoderisting i Brasil.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[besøk] – Det er vel kanskje best at vi ordner opp i dette selv, sier en lattermild Silvia Costa, som koordinerer valgkampen til Lulas regjeringsparti PT i Bahia, nordøst i Brasil.

Costa har akkurat fått høre om hvordan norsk UD beskriver landet hennes i bakgrunnsdokumentet for utviklingsminister Erik Solheims studietur til Brasil og Bolivia. Solheim drar på sin ukeslange reise mandag 14. august. I UD-notatet står det:

«I arbeidet med å styrke statlige institusjoner, antikorrupsjonsinnsats og arbeid for konsolidering av demokratiet i Sør-Amerika, kan erfaringer fra rettsstat og sivilt samfunn i ‘den norske modellen’ ha relevans. Norske erfaringer kan trolig også inngå i en dialog om forholdet mellom offentlig og privat sektor i næringsliv, arbeidsrett og i forhold til organisasjoner og private, sosiale institusjoner.»

Også korrupsjonsjegeren og direktøren for Transparencia Brasil, Claudio Weber Abramo, reagerer på formuleringene i UDs dokument.

– Tror du en «norsk modell» i kampen mot fattigdom og korrupsjon kan hjelpe Brasil?

– Hvilken norsk modell? Jeg tviler på om ministeren har sagt noe slik. Det virker ikke som en fornuftig ting å si, sier Abramo.

Transparencia Brasil er en ikke-statlig organisasjon som jobber for åpenhet og mot korrupsjon.

– I bakgrunnsdokumentene nevnes det spesielt at den norske modellen kan ha relevans …?

– Vel, jeg er sikker på at selv om for eksempel Norge og Sverige er ganske like, kan man ikke eksportere politiske systemer og måter å jobbe på. Brasil er ganske forskjellig fra Norge og må utvikle sin egen politikk. Brasil er et rikt land. Vi må nå starte å agere som et rikt land. Den største trusselen mot demokratiet er de sosiale ulikhetene. Og dette er det bare vi som kan gjøre noe med, sier Abramo.

– Vi har sikkert noe å lære, og kanskje noen har noe å lære av oss også, påpeker Costa.

I UD-dokumentet, datert 27. juni, står det at delegasjonen ønsker å «lytte og lære» og diskutere «hva Norge kan tilby». Underdirektør Hege Araldsen i UD har vært med på å skrive Latin-Amerika-rapporten.

– Skal UD nå reise til Brasil for å misjonere for «den norske modellen»?

– Nei, jeg mener ikke det er hovedbudskapet i rapporten. Målet i første omgang er å dra ned dit for å lytte og lære, sier Araldsen.

Hun gir vel å merke uttrykk for at UD skal lære om Brasil for å hjelpe dem, ikke omvendt. I rapporten heter det også at «Norge kan bidra til en konsolidering av demokratiene i Sør-Amerika gjennom å vise hvordan det er mulig å få til en bedre fordeling av rikdom, ressurser og muligheter.»

– I Bolivia håper vi å fortelle om Norges forvaltning av naturressursene. Vi skal by på det vi kan best, der det er relevant, sier UDs Araldsen.

Støtter jordløse

[forum] UD mener også at det er viktig å etablere et felles norsk-brasiliansk forum, der Movimento Sem Terra («landarbeidere uten land») er nevnt spesielt og som eneste navngitte organisasjon. Men MSTs aksjonsformer er omstridt i store deler av befolkningen. De står for okkupasjon av landområder, hærverk og plyndring. n

Av Roar Nerdal, Salvador post@nytid.no

---
DEL

Legg igjen et svar