Vil hjelpe arbeidere utenlands

Myndighetene i Bangladesh skal nå styrke rettighetene til egne borgere på jobb i utlandet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Arbeidere fra Bangladesh er Asias polakker, og landets største kilde for fremmed valuta. Så mange som over 4 millioner er til enhver tid på jobb i utlandet, årlig drar rundt 200.000 arbeidssøkende ut. Men fra Singapore i sør til den Arabiske gulfen i vest har det strømmet inn meldinger om rå utnytting, grove overgrep, voldtekter og slaveri. Nå ønsker landets myndigheter å ta tak i problemene.

Den gjennomsnittlige bangladeshiske gjestearbeideren er en yngre, ufaglært mann. Kvinner har bare i mindre grad reist ut for å søke jobber, Ifølge myndighetenes tall utgjør kvinnelige gjestearbeidere bare en prosent, men dette tallet må antaes å være høyere. Tidligere anslag har antydet at mellom 200 og 400 kvinner årlig fraktes fra Bangladesh til Pakistan, for å benyttes i sexindustrien.

Landet innførte i 1998 et forbud mot at kvinner kunne reise utenlands, nettopp som følge av en rekke overgrep. Dette ble allikevel sett på som en innskrenkning av kvinners frihet, og delvis opphevet i 2003. I den perioden forbudet gjaldt regner man med at nesten 50.000 kvinner allikevel reiste.

Dyrt visum

Hoveddelen av kvinnene reiser til Gulfen, hvor de i stor grad tar seg jobb som hushjelp i private husholdninger. Dette gjør det særdeles vanskelig for myndighetene å sikre deres rettslige stilling. De vanligste problemene knytter seg til tvungen prostitusjon, voldtekt fra arbeidsgivers side, brudd på arbeidstidsbestemmelsene, uteblivelse av lønn, samt vold.

Menn tar seg jobb i Saudi Arabia innen bygningsindustrien, renhold, transport og serveringsbransjen, landet kan huse så mange som 3 millioner gjestearbeidere fra Bangladesh. Til tross for at Saudi Arabia opphevet slaveriet i 1962, beskriver organisasjoner som Human Rights Watch tilstanden for mange som nær slaveri. Mye av problemene knytter seg til mangel på informasjon om arbeidernes rettigheter. Verken arbeidsgiver eller formidlingsbyråene tar denne jobben seriøst. Minst 800 formidlings- og rekrutteringsbyråer er registrert i Bangladesh.

Mange av gjestearbeiderne må betale over 5.000 dollar bare for å få et gyldig visum og løfter om en jobb. Disse pengene må ofte lånes. Veldig ofte opplever arbeidstakeren at lønningen uteblir, eller hvis den kommer kan den ligge på 200 dollar i måneden. Mange arbeidstakere har blitt tvunget til å returnere til hjemlandet med gjeld å betjene.

God inntektskilde

Malysia var lenge den nest største mottakeren av arbeidskraft fra Bangladesh, men antallet har sunket siden den økonomiske krisen i 1997. Det offisielle tallet er 350.000, med ytterligere 50 – 60.000 illegale gjestearbeidere. De fleste er sysselsatt i fabrikker eller bygningsindustrien, og på papiret gjelder de samme arbeidsmiljølovene for innenlandsk og utenlandsk arbeidskraft. Realiteten er allikevel at mange har opplevd at deres visum har blitt trukket tilbake, dersom de har prøvet en klagesak for arbeidsretten.

Gjestearbeiderne er Bangladeshs største kilde for utenlandsk valuta, mellom 2 og 3 milliarder dollar årlig. Tesktilindustrien gir rett nok større inntekter, men det er før produksjons- og materialkostnadene er regnet inn. Det antaes at nærmere 25 prosent av landets utenlandshandel finansieres av gjestearbeiderne, og i nasjonalregnskapet utgjør inntektene drøyt 5 prosent. Tallet er i realiteten antakelig tre ganger så høyt, dersom man tar med hjemsendte midler som ikke er oppgitt til myndighetene. Nettopp behovet for ytterligere utenlandsk valuta var ett av argumentene da forbudet mot kvinnelige gjestearbeidere ble lempet på i 2003.

Til tross for at landet har opplevd en viss økonomisk vekst de senere årene, har mange av de andre landene opplevd en langt høyere vekst, så som Malaysia. Derfor er det ikke utelukkende de fattigste som reiser ut, også personer fra et middels økonomisk sjikt søker ut, da lønningene de tilbyes overstiger lønningene hjemme. Antallet faglærte gjestearbeidere har også steget jevnt og trutt de siste årene.

Egne pass

Tradisjonen med arbeidsmigrasjon går langt tilbake i historien, og under kolonitiden flyttet britene folk rundt innen sitt kolonivelde avhengig av hvor de trengte arbeidskraft. Da Bangladesh løsrev seg fra Pakistan i 1971, sammenfalt dette med en storstilt utbygging av petroleumsindustrien i Gulf-området, basert på en høy internasjonal oljepris. Fortsatt er Gulfen, og da i hovedsak Saudi Arabia, den største mottakerne av gjestearbeidere fra Bangladesh.

Myndighetene ønsker nå blant annet å utstede egne pass for gjestearbeidere, som skal gi de bedre beskyttelse og utvidete rettigheter. Samtidig vil de slå hardere ned på formidlingsbyråer som ikke oppfyller de løftene de gir de arbeidssøkende. Trusselen vil være at byråene mister sin godkjenning, men samtidig frykter mange at dette vil bety at byråene går under jorden.

Regjeringen i Dhaka jobber samtidig med å sette i verk en pensjonsordning for hjemvendte arbeidere, slik at de er sikret et minimum av inntekt. Myndighetene ønsker også å hjelpe de arbeidssøkende ved å identifisere jobbmulighetene utenlands, samtidig som land med mer enn 5.000 gjestearbeidere vil få egne diplomater utplassert. Land med mer enn 1.000 gjestearbeidere vil få egne bankfilialer, for sikker overføring av penger. Bangladesh er blant landene som har ratifisert FN-konvensjonen for beskyttelse av gjestearbeidere og alle medlemmer av deres familie, som trådte i kraft 1. juli 2003.

---
DEL

Legg igjen et svar