Vil ha støtte til oljestans

Ecuador ber om internasjonal støtte for å redde waoranienes områder fra oljeutvinning. Denne uka møtte indianerforkjemper Anita Rivas britiske politikere.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ordfører Anita Rivas fra byen Coca, knapt tre timer fra reality-landsbyen Bameno, der serien Den store reisen ble spilt inn, har selv indiansk bakgrunn. Hun er i Europa for å samle politisk støtte til forslaget om å verne regnskogen i området fra oljeutvinning.

Ecuadors president Rafael Correa la i fjor frem et forslag om å la oljen under Yasuní nasjonalpark, der waorani-indianernes områder ligger, bli i bakken. Til gjengjeld krever landet rundt 350 millioner dollar i internasjonale bidrag i året over en tiårsperiode.

– Vårt argument er at 350 millioner dollar i året i ti år ikke er så mye penger når vi setter det inn i den store sammenhengen. Du må se på klimaeffekten av tiltaket. Hvis oljeindustrien kommer inn i våre områder og ødelegger naturen, er det ikke snakk om en effekt som går over etter ti år. Da skjer det en ødeleggelse som er for alltid, sier Rivas til Ny Tid på telefon fra London.

– Regner dere med å få noe av disse pengene lokalt?

– Indianerbefolkningen jeg representerer er fattig, og vi utgjør heller ikke mer enn 20 prosent av dem som bor i det berørte området. Vi ser lite til skatteinntektene som regjeringen fordeler, og selv er jeg heller ikke så veldig opptatt av pengene. Blir det gjennomført noen prosjekter hos oss er det fint, men det aller viktigste er å redde naturen. Det vil i seg selv bety bedre helse for vårt folk, og det vil bety at vi kan fortsette å leve det livet vi kjenner.

Vil ha internasjonalt press

Rivas skal møte en rekke britiske parlamentarikere, samt representanter for den britiske regjeringen, i forbindelse med Europa-turen. Hun forteller at oljeutvinning allerede har ført til konflikter i nasjonalparken, samt forurensing av vann og landområder.

– Vi frykter petroleumsindustrien også fordi den oljen som finnes her er tyngre enn mye annen olje, den inneholder mer farlige kjemikalier og den er vanskeligere å utvinne. Vi er opptatt av vår livsform, av å overleve. Vi sitter ikke i jungelen og teller penger, og vi har slett ikke satt i gang denne aksjonen for å forsøke å bli rike, sier hun.

Lokalbefolkningen har så langt ikke fått garantier for at økonomiske bidrag fra utlandet fører til at området blir reddet fra oljeboring i all fremtid. Rivas vil sikre at også urbefolkningen får delta i beslutningsprosessene.

– Regjeringen i Ecuador vil ikke gi oss noen slags garantier, det er vårt problem. Vi blir ikke hørt i det hele tatt, det er derfor vi nå reiser ut for å forsøke å få hjelp andre steder. Giverlandene må forhandle med regjeringen i Ecuador om dette, sier Rivas.

Lunken mottakelse

Hittil har forslaget om å betale for at oljen skal bli i bakken fått en lunken mottakelse blant potensielle giverland. Georgina Donanti fra Yasuní Green Gold-kampanjen i London tror det skyldes at den ecuadorianske regjeringen hittil har vært for vag i sine uttalelser.

– Forslaget er ikke konkret nok, og har ikke involvert lokalbefokningen. Vi vil ha garantier for at pengene skal gå inn i lokale prosjekter, sier hun.
Norge er blant landene som har vært mest positive, sammen med Tyskland og Spania. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim diskuterte saken med president Correa under sitt Ecuador-besøk i fjor.

– I dag finnes det ingen økonomiske insentiver for land til å la være å ødelegge regnskogen. Vi er åpen for å diskutere muligheten for et internasjonalt fond som kan bidra til dette, sa Solheim den gang, ifølge regjeringens nettsider.

Likevel var det ingen representanter for den norske ambassaden til stede da kampanjen ble lansert i London, til tross for at ambassaden var invitert.

---
DEL