Vil ha omkamp om privatisering

Både regjering og rettsvesen i Brasil går til angrep på følgene av privatiseringen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Rettsvesenet i fem brasilianske stater har suspendert økningen i telefontariffene som teleselskapene ville sette i verk. Med disse domsavsigelsene, som får virkning for landet som helhet, har rettsvesenet gitt full støtte til regjeringen. President Luiz Inacio Lula da Silva har følt seg provosert av selskapenes prispolitikk som ville virke inflatorisk og dessuten velte større byrder over på næringslivet.

Selskapenes prisøkninger var allerede godkjent av den statlige reguleringsmyndigheten Agencia Nacional de Telecomunicaciones (Anatel). Men nå må de nøye seg med en prisvekst på 14,8 prosent i snitt, mens de selv ville iverksette en gjennomsnittlig økning på 28,75 prosent.

Ikke minst vakte det irritasjon at Fernando Xavier, president i Telefónica Brasil, annonserte prisforhøyelsene før det var offisielt bekreftet av Anatel. Med det nye vedtaket vil prisforhøyelsene ligge innen rammene for den alminnelige konsumprisindeksen.

De viktigste operatørene er Telefónica, Embratel, Brasil Telecom og Telemar som kontrollerer tjenestene i de mest befolkede delene av landet. I alt ni selskaper opererer i Brasil etter at tjenesten ble privatisert.

Det er antatt at regjeringen vil forsterke sin posisjon overfor selskapene under nye forhandlinger, som skal gjelde perioden 2006-2025. La Camara de Diputatos forbereder å opprette en kommisjon for å gjennomgå på nytt hele privatiseringsprosessen som ble avsluttet i 1998.

Regjeringens kritikk går blant annet ut på at de ni selskapene slett ikke konkurrerer, men har delt markedene seg i mellom. I stedet for ett statlig monopol som man tidligere hadde i San Paulo-regionen, har man fått tre private monopoler. Regjeringen ønsker at nye normer skal utarbeides for virksomheten.

Også i Argentina

Også i nabolandet Argentina har den nye regjeringen under president Néstor Kirchner bestemt seg for et oppgjør, i dette tilfelle på bred front, med de private selskapene. Regjeringen vil «revidere historien» til konsesjonene for i alt 61 private eiere. Det gjelder selskaper innen telekommunikasjon, elektrisitetsforsyning, vannforsyning og gass, de fleste europeiske.

Argentinas minister for økonomi, Roberto Lavagna, ser for seg en ny omgang med forhandlinger og en revisjon av vilkårene «i lys av virkningen selskapenes politikk har på landets økonomi, investeringsplanene, sikkerhetsgarantiene som er gitt, selskapenes rentabilitet, og kvaliteten på tjenestene.»

På den andre siden stiller pengefondet (IMF) på vegne av de private selskapene krav om at de må få større frihet. Selskapene krever at flere av de løftene som de måtte gi for å få overta de tidligere offentlige tjenestene skal frafalles, og at de må få ubegrenset adgang til å heve prisene på sine tjenester.

Myndighetene har to ganger tidligere grepet inn overfor selskapene fordi prisforhøyelsene etter regjeringens mening var ubegrunnet.

Den omfattende privatiseringsbølgen som gikk både over Argentina og Brasil i 1980-90-årene, delvis iverksatt etter kraftig utenlandsk press, har hatt en skjerpende effekt på politikerne. De har innsett at utenlandske selskaper ikke er kommet for å yte landet tjenester, men for å tjene penger. Samtidig har politikerne oppdaget i hvilken grad deres egen makt er blitt beskåret.

---
DEL

Legg igjen et svar