Vil ha mer union

Steen Gade gikk fra EF-motstander til unionsmotstander til ivrig tilhenger av mer union. Han tror det er avgjørende dersom miljø og velferd skal bestå i Europa.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Da det danske folk gikk til stemmeurnene i 1972, var Steen Gade – mangeårig toppolitiker i Socialistisk Folkeparti – en ivrig motstander av medlemskap i EF. Tjue år senere sa han nei til union, da danskene skulle stemme over Maastricht-traktaten. Som SFs talsmann i europaspørsmål var han arkitekten bak Det nasjonale kompromiss, som ledet fram mot en ny Maastricht-avstemning der Danmarks fire unntak var på plass. Nå er han ute av toppolitikken, og ivrig tilhenger av mer union. Som ivrig foredragsholder – ikke minst på videregående skoler i Danmark – har Steen Gade utviklet og utdypet sitt syn på Europas utvikling. Nå har det blitt bok, «Gades Europa», i hovedsak skrevet på hytta innerst i Bunnefjorden.

Mer union

Hva er det som gjør at man kan gå fra motstander av hele EU-prosjektet, via unionsskepsis til svoren unionstilhenger? For Steen Gade handler det i stor grad om å ta virkeligheten inn over seg, og erkjenne at EU er den institusjonen som samler Europa, den kamparenaen der markedets frihet kan kontres av felles minstestandarder som sikrer velferd og miljø. Og da, mener Gade, er det mer, og ikke mindre, union som må til.

En av de store, viktige hendelsene som gradvis endret Steen Gades syn på EU og Europa, inntraff en novembernatt i 1989. Berlinmuren, det fysiske uttrykket for et jernteppe som hadde delt Europa siden slutten av 2. verdenskrig, ble slått sønder av jublende øst- og vesttyskere. Som i Norge, var kampen mot jernteppet og for et samlet Europa noe av kjernen i den danske venstresidens politiske visjoner. I årevis hadde venstresosialister som Gade avvist både Washington og Moskva som ledestjerner.

– Da Berlinmuren falt åpnet muligheten seg for å samle Europa på en fredelig og hederlig måte, sier Steen Gade. Han peker på at det i Danmark var nettopp Socialistisk Folkeparti som ble de store agitatorene for at EU måtte åpne dørene for landene i øst. Andre var mer skeptiske til å slippe de «fattige fetterne» inn så raskt. Nå, mener Gade, må nettopp EU brukes for å skape utjevning mellom rike og fattige land i Europa, og utvidelsesprosessen må gå videre. Spesielt tror han det blir en utfordring å inkludere landene på Balkan. – Jeg tror ikke man kan velge den samme framgangsmåten som man har brukt tidligere, der ett og ett land forhandler. Når det gjelder Balkan, bør man få en prosess der disse landene tvinges til å sitte ned og forhandle seg imellom, og utvikle et samarbeid som bygger ned konfliktene i området, sier Gade.

Indre marked

Det andre perspektivet som er viktig for Steen Gade knytter seg til EUs indre marked, som ble opprettet i 1986. Både for Gade og andre på venstresiden har kritikken mot det indre markedet vært en viktig del av kritikken mot hele EU-prosjektet. Men nå, mener Gade, må venstresiden erkjenne at det eksisterer et indre marked med fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft. Spørsmålet er hva man kan gjøre for å sikre miljø, velferd og arbeidstakerrettigheter i en slik situasjon.

– Jeg agiterte sterkt imot det indre marked da det ble innført, fordi jeg mente man tok for lite hensyn til arbeidstakernes rettigheter, for lite hensyn til miljø og arbeidsmiljø, for lite sosiale hensyn og for lite hensyn til forbrukernes rettigheter. Innføringen skjedde i for stor grad på markedets betingelser. Men det ble innført, og av det trekker jeg to konklusjoner, sier Gade.

– For å matche markedets friheter må vi innføre høye minimumsbestemmelser på EU-nivå. Venstresidens verdier må tilføres styringen av det indre markedet, sier Gade. Han peker på at mange har vært skeptiske til for eksempel å la EU engasjere seg i skattepolitikken, men mener nettopp dette er et felt der nasjonalstatene ikke kan fatte beslutninger alene.

– Hva er det vi opplever i dag? Jo, at hvert enkelt land forsøker å senke bedriftsbeskatningen for å hindre utflagging av virksomheter til andre land. Denne konkurransen fører til stadig lavere bedriftsbeskatning, og truer velferden, sier Gade. Han tror det er tvingende nødvendig at EU vedtar et minimumsnivå for bedriftsbeskatning, for å stanse konkurransen landene imellom om lavest mulig skattenivå.

Amsterdam

Men i 1997 skjedde det noe i EU som påvirket Steen Gades syn på organisasjonen ytterligere. EU-lederne samlet seg i Amsterdam, og kom fram til en traktat som, ifølge ham, tilførte det indre marked nettopp en sosial dimensjon.

– Jeg syntes nesten at Amsterdam-traktaten var min egen, og det var skuffende at SF sa nei til den, sier Gade. – Å gi markedet motstand krever mer europeisk samarbeid, ikke mindre.

Det tredje, viktige perspektivet for Steen Gade knytter seg til USAs rolle som eneste gjenværende supermakt. Han mener det kreves en motvekt, og han mener denne motvekten handler om mer enn håndteringer av internasjonale kriser som Irak-krigen.

– Det foregår en «kamp» på globalt plan mellom økonomiske systemer, sider Gade, og understreker at «kamp» bør stå i anførselstegn. Denne gangen, mener Gade, er det ikke en kamp mellom planøkonomi og markedsøkonomi som under den kalde krigen.

– Men det er en fandens forskjell mellom Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og andre europeiske land på den ene siden, og USA og Storbritannia på den andre. I Europa har vi velferdssamfunn som, tross variasjoner, er ganske like. I USA ser vi en rå kapitalisme som er oss fremmed, sier han. Og Gade mener altså at det er gjennom å utdype EU-samarbeidet at man kan ta kampen opp mot den angloamerikanske modellen.

– Jeg sier ikke at EU er slik i dag, men EU bør og kan spille den rollen.

Så, mener Gade, bør og kan EU spille rollen som alliert av land i den tredje verden som ønsker sterkere globale institusjoner. – Vi bør samarbeide med progressive regjeringer i sør – Thabo Mbeki i Sør-Afrika, Lula i Brasil – om å ta kampen for felles globale spilleregler. Og vi bør kaste oss inn i kampen for demokratiet, sier Gade.

– Jeg vet at George Bush også snakker om kampen for demokrati, men det kan ikke hindre oss i å støtte opp om en demokratisk utvikling i den tredje verden. Venstresiden stod i spissen for å gi de tidligere koloniene sin frihet, og bør nå gjøre det til sitt prosjekt å slåss for demokrati i de samme landene. Den utfordringen har ikke venstresiden tatt i stor nok grad.

Myter

En av mytene Steen Gade vil ta et oppgjør med, er at EU bare er en «markedsplass».

– EU er en kampplass, der både høyre- og venstresiden er til stede, og for meg er det et paradoks at mange på venstresiden ikke vil være til stede og slåss, sier Gade. «Mange» er imidlertid et relativt begrep – Steen Gade peker på at kommunister og venstresosialister i svært mange europeiske land har vært entusiastiske til EU-samarbeidet – ikke minst fra land som har hatt et svakere økonomisk utgangspunkt, eller ferskere demokratier.

– Du agiterer for mer union, men det betyr vel at folks innflytelse over politikken reduseres?

– Nei, det er en myte at man får mindre råderett på nasjonalt nivå når man avgir makt til EU-nivå. Ofte er det motsatt, sier Gade, og trekker fram miljøspørsmål som ett eksempel.

– Som borger får jeg ikke mindre innflytelse av at det innføres overnasjonalitet på miljøområdet, dersom jeg er opptatt av miljø. Dersom vi klarer å utvikle demokratiet på europeisk nivå, får vi alle større innflytelse som borgere, sier Gade. Et annet område han peker på, er flyktningpolitikken, der Danmark bruker sitt unntak fra EUs felles politikk til å stramme hardere til enn resten av unionen. Konsekvensen, påpeker Gade, er at ansvaret skyves over på andre land – herunder Norge. Og, dersom ikke EU forøvrig hadde hatt en felles politikk, ville det utviklet seg en konkurranse landene imellom om å føre den strengeste asylpolitikken.

På område etter område, mener Steen Gade, gjelder det samme: En felles politikk hindrer at landene konkurrerer om å lempe byrdene over på hverandre: Skatt, flyktninger og miljø er nevnt. Lista kan gjøres lenger.

Formell og reel råderett

– Dette handler om forskjellen på formell og reell selvråderett. Én grunn til at folk er trøtte av politikk, er at de ser politikerne love ting de ikke kan holde. I stedet engasjerer politikerne seg i detaljer, sier Gade.

– Demokratiet i EU – eller fraværet av dette – er et viktig argument for mange EU-motstandere. Hvordan ser du for deg at dette kan utvikles?

– Europaparlamentet er viktig, og venstresiden må støtte en styrking av parlamentet. Det er mange som mener at parlamentet «tar» makt fra de nasjonale parlamentene, men jeg er uenig: Mer makt til Europaparlamentet betyr økt demokrati. Så må også kommisjonen styrkes. Det er mange som snakker om det enorme EU-byråkratiet, men jeg mener det trengs flere byråkrater. Se for eksempel på EUs utenrikskommisær, Javier Solana. Han gjør en viktig jobb, men har bare 30 medarbeidere. Hva er det, sammenliknet med en etat i Oslo kommune? Dersom kommisjonen svekkes, betyr det mer makt til de store landene. Da er det byråkratene i Tysklands, Frankrikes og Storbritannias utenriksdepartementer som får mer makt, sier Steen Gade, som ønsker å svekke det forumet der nasjonalstatenes representanter møtes: Ministerrådet.

– Statssjefene ønsker å ha en lekeplass for seg i ministerrådet, men det er ikke klokt å styrke statssjefenes posisjon for mye, sier Gade. Han ser heller for seg et EU der representanter møtes på like fot på føderalt nivå – ikke der beslutningene fattes i en maktkamp mellom nasjonalstatene.

Danske unntak

Nå står Steen Gades hjemland overfor to EU-politiske dragkamper: En folkeavstemning om de fire unntakene, og en folkeavstemning om den nye EU-grunnloven. Steen Gade tror det vil skape en viss irritasjon i EU dersom Danmark sier nei til å samarbeide om flyktning- og asylpolitikken, fordi de da lemper ansvaret over på andre land, men tror ellers ikke et nei til å fjerne unntakene vil skape særlige problemer.

Men når det gjelder den nye EU-grunnloven, tror Gade at et dansk nei vil skape større problemer. Sist gang danskene avviste en videreutvikling av EU-prosjektet, etter Maastricht-møtet i 1992, var Steen Gade en av arkitektene bak Det nasjonale kompromiss, som altså ga Danmark unntak fra enkelte sider av avtalen. Det nasjonale kompromiss innebar også at EU ga visse innrømmelser blant annet når det gjelder åpenhet i beslutningsprosessene.

– Men dersom danskene sier nei til forfatningstraktaten har vi en annerledes situasjon, fordi det er vanskelig å se at man kan be om unntak fra traktaten. Derfor blir et nei vanskelig å administrere, sier Gade, som likevel ikke vil spå om hva et slikt nei faktisk vil bety for Danmarks forhold til EU.

---
DEL

Legg igjen et svar