Vil gi rom til hver enkelt

Norge bør både bli mer solidarisk og gi plass til individets utvikling, understreker partisekretær i SV, Bård Vegar Solhjell.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Han er sentral i alle partiets avgjørelser. Han syr sammen det partiets medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte til enhver tid mener. Partisekretær i SV, Bård Vegar Solhjell, er mer synlig i den offentlige debatten enn de fleste andre partisekretærene her i landet.

Enkeltsakene overlates ofte til andre i partiet, mens han mer enn gjerne deltar i strukturdebatter og debatter om hvilket samfunn vi skal ha i fremtiden.

Hvilke visjoner har han for sitt eget parti, og hvilket samfunn er det han ønsker seg?

– Det prosjektet jeg ser for meg at SV skal gjennomføre, er bare så vidt startet. Vinner vi valget nå i september, da er vi bare i gang med den spede begynnelsen. Hvis vi skal få til vårt prosjekt, så snakker vi om et perspektiv på flere tiår. Utfordringen er å skape et godt samfunn for alle, sier Bård Vegar Solhjell.

Han skisserer fire hovedsatsningsområder:

1. Gjenreise Rettferdighets-Norge

2. Demokratiseringen av Norge

3. Kunnskap – eller det vi skal leve av i fremtiden

4. Norges rolle i verden

Gjenreisingen

– Disse områdene er noe vi må satse på og utvikle over tid. Vi har siden andre verdenskrig bygget opp et samfunn som bygger på de sosialdemokratiske ideene om rettferdighet og likhet. Den sosialdemokratiske ideen er dypt forankret i det norske folk og er noe vi skal bygge videre på. Det vi har opplevd de siste 10-15 årene er at vårt velferdssamfunn har vært satt under et voldsomt press, og at likhetsverdiene blir presset til fordel for egoisme.

Bård Vegar Solhjell understreker at det samfunnet han snakker om, ikke er et samfunn der alle skal være like.

– Vi må finne en variant av verdier som gjelder alle. Alle skal ha like rettigheter, samtidig som det skal være plass til personlig utfoldelse for den enkelte. Som eksempler kan jeg nevne barnehager og skole. Det er veldig viktig at vi har et likt tilbud til alle barn i Norge, men barnehagen og skolen skal samtidig se den enkeltes behov og legge til rette og tilpasse tilbudet til den enkelte.

– Men vil du kunne tilby rettferdige tilbud overalt i samfunnet, samtidig som den enkelte skal få sine behov dekket?

– Å bygge et rettferdighetssamfunn er en stor utfordring. Men med den sosialdemokratiske tenkningen fra etterkrigstiden og inn på sekstitallet som grunnstein har vi et solid fundament å bygge på. Tilbakeslagene de siste 15 årene skal vi også klare å snu. Jeg ser for meg at vi kan overføre rettferdighetstanken til alle deler av samfunnet. Tilbudene til de eldre og syke, hjemmetjenestene, innen plan og bygg, ja også innen kultur. Jeg ser også for meg at folk skal tilbys gode offentlige tilbud innen områder som fysisk trening, et område som hele samfunnet drar nytte av. Grunntanken er at alle skal ha samme mulighet, og det viktigste er at vi satser på gratis tilbud i offentlig regi.

SV skal også i framtiden være et parti der vi har plass for individualistene, samtidig som vi er et antiautoritært parti. Du kan si at det partiet jeg ønsker å se i framtiden, er et SV som tar det beste fra den klassiske sosialismen og det beste fra den moderne individualismen.

Demokratiseringen

Solhjell viser til at Norge er et forholdsvis godt og velfungerende samfunn. Men han registrerer noen strømninger som kan bli farlige for demokratiet.

– De siste årene har vi sett en tendens til at partipolitikken har mistet interessen blant folk. Interessen og engasjementet i mange enkeltsaker er stort, men partipolitikken engasjerer ikke. Partiene mister medlemmer og deltakelsen i valg synker også. Tilliten til politikerne og partiene er lav.

– Men hva kan du og andre som er med i partiene gjøre?

– Utviklingen går i dag i retning av å flytte makt fra de folkevalgte organene til de private aktørene. Dermed mister folket muligheten til å påvirke sin hverdag. Vi må ta tilbake makta til de folkevalgte organene. Vi må ha flere med i de demokratiske prosessene. Et forslag er å gi 16-åringer stemmerett og få ungdom mer inn i politikken. Vi trenger et mer direkte demokrati, og jeg er overbevist om at vi kan få økt interesse og engasjement blant folk hvis vi legger en rekke beslutninger til et lokalt plan der folk i direkte valg kan si ja eller nei til forslag.

– Hva kan dette være?

– Et forslag kan være deltakende budsjettering. Det vil si at innbyggerne får mulighet til direkte å påvirke kommunens budsjett. En annen mulighet er innbyggerinitiativ, der innbyggerne ved å organisere seg kan kreve endringer. Oslo har en slik ordning, men den er bare veiledende for politikerne. Jeg kan se for meg at slike initiativ kan få mer direkte påvirkning. Land som Østerrike og Sveits har interessante ordninger vi kan se nærmere på, og i Latin-Amerika er det flere spennende prosjekter som vi kan lære av.

Folk engasjerer seg, men det er vanskelig å få kanalisert dette engasjementet inn i de politiske kanalene slik at engasjementet gir synlige resultater..

Et annet område som jeg ser for meg må utvikles, er det økonomiske demokratiet. Dette har stått stille i flere tiår. Her tenker jeg blant annet på ansattes muligheter til å øve innflytelse på arbeidsplassen sin og på eierskapet til egen arbeidsplass. Vi har i mange år hatt en ordning der ansatte får en eller flere representanter inn i selskapets styre. Dette vakte mye skepsis i starten, men i dag er det ingen som er redde for å la de ansatte være representert i styrene.

Bård Vegar Solhjell ønsker seg en demokratisering av eierskapet i næringslivet.

– Vi trenger å gjøre noe med selskapsformen. Offentlig eierskap i Norge bør snarest demokratisere sitt eierskap. Målet med en demokratisering er at alle skal kunne delta og alle skal kunne ha en mulighet til å påvirke det offentlige eierskapet. Jeg mener også at vi som bor her i landet skal kunne øve vår innflytelse på det private eierskapet. For det er ikke slik at det private eierskapet hadde klart seg uten at det offentlige hadde stilt til rådighet kunnskap og ressurser slik at blant annet infrastrukturen kunne bygges ut. Vi er gjensidig avhengige av hverandre, og det bør derfor være mulig for alle å få mulighet til å påvirke.

Kunnskap

Solhjell er opptatt av at vi får tydeliggjort hva vårt samfunn skal leve av i fremtiden.

– Globaliseringen har medført at vårt samfunn endres raskt, og vi må finne ut av hva vi som samfunn skal leve av i fremtiden. Varer og tjenester kan i dag tilbys overalt i verden. Det har blitt mye enklere å selge varer og tjenester fra lavkostland til for eksempel Norge. Råvarene sendes der det er rimeligst å produsere ferdigvarene. Et godt eksempel på tjenester som i dag kan tilbys fra hvor som helst i verden er telefontjenester. Du kan ringe et selskap som du tror er i Oslo, og så er det en sentral i India som tar imot din telefon. Vi står overfor et valg om vi skal kjempe mot globaliseringen eller finne vår plass.

– Hva skal vi som nasjon gjøre?

– Vi kan ikke kjempe med lønnskostnadene i de fleste land i verden. Derfor må vi finne ut av hva som er våre fortrinn. Samfunnet skal bygges opp rundt våre fortrinn, som blant annet er en høyt utdannet befolkning som kan utvikle seg til å være best på noen områder. Ved å se på det norsk verftsindustri har fått til, kan vi få et godt bilde av hva vi kan fokusere på. Tidligere var vi blant verdens beste skipsbyggere. Men så kom andre nasjoner som blant annet Polen som kunne bygge skip mye raskere og til en billigere penge enn det norske verft kunne. Da fikk vi en krise i denne industrien, men de har greid å snu krisen til noe positivt. I dag blir skrogene bygget i andre land, tauet til Norge der verftene står klare med sin spisskompetanse på utstyr og ferdiggjøring av skipene. Vi har sterke miljøer innen teknologi som kan tilby det beste innen interiør og utstyr til nye båter. Her var løsningen å la andre gjøre det de kunne, mens vi kun skal konkurrere på de tjenestene som vi er blant de beste på.

Verftsindustrien er et godt eksempel på hvor viktig kunnskap er. Skal vi sikre velferdsstaten og utvikle den til et enda bedre system, da må vi satse på kunnskap, utdanning og forskning.

– Er det noen områder vi særlig bør fokusere på?

– Vi har høy kompetanse innen petrokjemi og miljøteknologi. Miljøteknologi er et område vi bør satse betydelig på. Hvis vi absolutt skal pumpe opp olje og gass, så skal vi bruke dette på en bedre måte og sørge for at vi ikke forurenser miljøet. Vi bør kunne bygge opp kunnskap og arbeidsplasser innen fornybar energi. Vi har kunnskapen, men mangler viljen. Danskene har bygget seg opp til å være ledende i verden innen vindteknologi.

Vi må bort fra dagens næringsnøytrale politikk, og i stedet aktivt bruke de politiske midlene vi har til å utvikle it- og miljøteknologi her i landet. Vi må bestemme oss og satse på noen få områder der vi vil være best, og der vi har mulighet til å bli best. Derfor må vi satse på det som krever mye kunnskap, fremfor det som krever mange arbeidsplasser – eller som de har gjort innen verftsindustrien: å satse på høyteknologi i stedet for å bygge skrog.

Norges rolle

Bård Vegar Solhjell sier at det ikke er vanskelig å forstå mange av argumentene under den kalde krigen som gikk på at det var viktig å ha en avklart rolle i forhold til både USA og Storbritannia.

– Men det er uforståelig at det fremdeles i dag er folk som mener at situasjonen er den samme. Det har skjedd store endringer, og de må vi ta hensyn til i vår kontakt med omverdenen. Vi står ikke i dag i en situasjon der vi må velge side mellom øst og vest. I dag har vi andre utfordringer, og der er fattigdom og situasjonen i den tredje verden mye viktigere enn om vi følger USA i ett og alt.

Vi må ta våre egne standpunkter, og vi må komme inn i en mer uavhengig rolle der vi selv avgjør når vi følger USA og når vi ikke gjør det. I dag gjør USas politiske linje at vi i Norge er mer usikre, fordi vår regjering støtter Bush-regimet. Norge blir med dagens politikk et terrormål, og våre soldater på oppdrag i andre land er mer utsatte for aksjoner fordi vi så sterkt støtter USA.

Vi må jobbe for en omfordeling, og vi vil ha en egeninteresse i å ha egne standpunkter og vise uavhengighet i forhold til USA.

– Hvilke områder i utenrikspolitikken er det du ser for deg at Norge skal fokusere på?

– Vi kan ikke delta i alt som skjer. Derfor bør vi fokusere på det som er viktig for oss, og der vi kan bidra. Vi bør fortsette med å utvikle fredsmeklerrollen som vi har hatt i flere konflikter. Derfor er det også viktig at Norge oppfattes som en uavhengig nasjon som står for en egen politikk. Vi bør også i større grad jobbe sammen med land i tredje verden for å få i gang en god utvikling av samfunnene. Her er det viktig at Norge tar parti med tredje verden i mange internasjonale fora, blant annet i verdens handelsorganisasjon og i FN.

Vi skal også tilby å stille med styrker i områder som trenger stabilisering, men dette skal kun skje igjennom FN-mandat.

I våre nærområder blir nordområdepolitikken svært viktig i fremtiden. Derfor må vi så raskt som mulig få dette inn som en viktig satsing i norsk utenrikspolitikk. Her står vi overfor mange utfordringer, der vi må finne gode løsninger med alle våre naboer i nord. Både USA, Canada og Russland er viktige her, og vi er avhengige av gode forhold til disse naboene knyttet til nordområdepolitikken.

– Men skal vi inn i EU for å få til dette?

– Jeg mener at Norge ikke bør bli medlem av EU. Det er viktig med samarbeid over landegrensene, men EU er ikke den modellen som vil passe Norge.

---
DEL

Legg igjen et svar