Vil bryte myter

For kinesere flest er OL personlig viktig: De ønsker å knytte seg til verden. Håpet er at de politiske reformene følger etter.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Endelig!» kommer folk flest her i Beijing til å si på fredag. For hovedstadens innbyggere har lenge lengtet etter 8. august 2008 og De olympiske lekers åpningsseremoni, som symbolsk nok starter klokka 20.08 for å gjøre mest mulig ut av det kinesiske lykketallet 8. Li Congshang har ventet på OL, som avsluttes 24. august, helt siden OL-presidenten Juan Antonio Samaranch i Moskva 13. juli 2001 kunngjorde at Midtens Rike skulle få arrangere årets idrettsleker. Han, som de fleste andre man snakker med i Beijing, er overbevist om at OL blir et vendepunkt.
– Jeg håper på store politiske reformer etter OL, sier Li.

Andre jeg møter tror Kina vil bli mer betydningsfull og få anerkjennelse fra omverdenen. Guo Fei, en 23 år gammel lærer og frivillig arbeider under OL, håper at verden skal se at Kina er et åpent land. Det samme sier den gamle bordtennislegenden Zhang Xielin. Han var med som spiller under «pingpongdiplomatiet» på begynnelsen av 70-tallet – serien av vennskapskamper som innledet Kinas åpning mot resten av verden. Zhang synes ikke det er så viktig med antall kinesiske gullmedaljer i Beijing.
– Det viktigste er at utlendinger kommer hit og ser hvilke fremskritt som er gjort, hvordan byen har blitt bygget opp. De tror det er så ufritt i Kina, sier Zhang.

Kinesiske forbilder

Når jeg spør hvilke forhåpninger man har til OL, er det veldig få som svarer sport. For kinesere betyr Beijing-OL så mye mer. Siden 2001 har Beijing brukt nær 40 milliarder kroner på å renovere byen. Beijing har fått verdens største flyplass og flere grøntområder. Enorme prestisjebygg har skutt opp; som den eggformede operaen ved Den himmelske fredsplass, tv-huset som ligner et par kjempestore bukser. 67 000 moderne drosjebiler står klar til å kjøre besøkende, seks nye tunnelbanelinjer er åpnet – og mange flere er i vente.

Svømmearenaen er mest hyllet, arkitektonisk sett. Den er bygger i et transparent materiale, og om natten lyser den som en blå kube av vann. Mens de andre prestisjebygningene er tegnet av utenlandske arkitekter, har denne vannkuben en kinesisk sjefsdesigner. Han heter Zhao Xiaojun, og er 42 år. Zhao representerer det Kina som regimet vil at OL skal symbolisere: Ung, høyt utdannet – og klar til å konkurrere med de beste i verden. Selv om Kina enda har et godt stykke igjen, ser det ut som om landet er på vei til å kunne passere USA som ledende supermakt. Kina har flere moderne multinasjonale selskaper på gang som vil kunne utkonkurrere hvem som helst innen noen år, og de ruster opp militæret. Kan de vinne flere gull enn USA på hjemmebane, vil det være det ultimate bevis på at Kinas tid er kommet.

I ukene før OL har vestlige medier vært fylt med kritiske artikler om menneskerettigheter i Kina, og om miljøproblemene i Beijing. Men for folk i Beijing kan kritikken virke urettferdig: For luften har faktisk blitt bedre de siste årene, og det politiske systemet er man vant med. Det er det man er født og oppvokst i, og ikke noe man forferdes over. Siden Beijing fikk OL har mange sett sin egen levestandard vokse i nesten samme tempo som byen har forandret utseende: sykkel er byttet ut med bil. Håndvifte med luftkondisjonering. Kineserne synes de er på riktig vei.

Høflige politimenn

I europeiske medier har det vært mye snakk om de harde sikkerhetskontrollene i Beijing. Titusener av sikkerhetskameraer er koblet sentraliserte overvåkningssystemer At en høyteknologisk politistat skal bli den mest varige arven etter OL, vekker bekymring. Men det skrives ikke mye om hvor høflige sikkerhetspersonellet er. De ber om unnskyldning og takker så mye for samarbeidet hver gang de gjennomsøker en veske. Likeså må Kina være det eneste landet som oppfordrer til å evaluere grensepolitiet. Trykk smilende mann for bra service, og sint mann for dårlig. Det er et symbol på Kinas politikk de siste årene om mer åpenhet overfor omverdenen.
For mange eldre, som husker hvor fattig og isolert Kina var tidligere, gir OL grunn til stolthet. En undersøkelse gjort av opinionsinstituttet Pew fant at 96 prosent tror OL blir en suksess. Blant 3212 fastlandskinesere sier 79 prosent at lekene har personlig betydning for dem.

Samtidig som byen ruster seg opp til fest, kan man ikke nekte for at det kjennes litt tomt i Beijings gater for tiden. Gatehandlere, tiggere og de fleste fremmedarbeidere har blitt tvunget til å forlate byen. Likedan har mange utlendinger måttet dra etter at myndighetene skjerpet visumreglene. Middelklassefolk klager på de stadige trafikkomleggingene, sikkerhetskontrollene og at det hjernevaskende maset om OL gjør livet slitsomt.
– Man gleder seg til OL er ferdig, så man kan vende tilbake til et normalt liv, sier en kinesisk journalist.

Andre, som Qu Yongxin – en 33 år gammel regjeringstjenestemann, sier at han ønsker seg et sikkert og fredelig OL.
– Alle er så nervøse nå.

Han sier med oppriktig stolthet at han håper resten av verden skal komme til Kina og se landets kultur – og hvordan vanlige folk er.

Oversatt fra svensk av Sara Høgestøl

---
DEL