President Trump har varslet at USA går ut av INF-avtalen som siden 1987 har hindret utplassering av mellomdistanseraketter i Europa. Da er det et paradoks at Europa er den eneste verdensdelen der flertallet av landene til nå ikke har støttet FNs atomvåpenforbud.
Heller ikke den norske regjeringen og stortingsflertallet er særlig begeistret for atomvåpenforbudet. Det er i strid med våre forpliktelser overfor NATO, sier Erna Solberg. Det mener også Arbeiderpartiet, til tross for at partiet gjennom regjeringssamarbeidet med SV og Sp faktisk var med på å ta initiativ til prosessen som ledet til forbud.
Når Trump ikke tar hensyn til Europa, er spørsmålet: Hvilket land blir det første NATO-landet som bryter lojaliteten til Trump? Det kan komme til å bli Spania. Måten det vil skje på, kan være interessant for norsk tilslutning.
Det spanske sosialistpartiets statsminister Pedro Sánchez var helt avhengig av partiet Podemos for å få flertall for et statsbudsjett for 2019. I et møte mellom Sánchez og Podemos’ leder Pablo Iglesias i september i fjor ble de to enige om en rekke krav som Podemos stilte for å stemme for budsjettet. Inneklemt mellom enighet om å opprette et museum for ofrene for Franco-fascismen og et nytt system for lån til skolebøker for fattige familier finner vi punkt 4: Spania vil signere avtalen om forbud av atomvåpen.
Det er imidlertid ikke avtalt noe om når dette skal skje. Og det har vært helt stille om dette punktet fra regjeringen etter at avtalen ble inngått. Vi må anta at presset fra USA er stort.
Det er ikke juridiske hindre i veien for at Norge slutter seg til atomvåpenforbudet.
Både i Spania og i Norge er det enighet om at det ikke er juridiske hindre i veien for tilslutning til forbudet. Atomvåpen nevnes ikke i den opprinnelige NATO-avtalen, Atlanterhavspakten. Atomvåpen ble heller ikke nevnt i de første strategiske konseptene. Men Solberg og NATOs generalsekretær Stoltenberg har rett i at dagens strategiske konsept hviler på muligheten for bruk av atomvåpen. Bryter man med denne enigheten, vil det bli svært negativt oppfattet i USA. Samtidig er det slik at Norge og andre NATO-land allerede har tatt forbehold i den forstand at vi ikke tillater lagring av atomvåpen på vårt territorium i fredstid.
Ved forrige stortingsvalget stilte SV som et krav for å gi en Ap-regjering sin tilslutning at de skulle støtte atomvåpenforbudet. Fortsatt press om forbud kan bidra til at SV vil stille kravet på nytt etter neste valg. For både Spania og Norge er det et alternativ å signere forbudet, men bruke tid på å ratifisere det. Signering er en beskjed til de andre NATO-landene om at NATO bør endre sin atomvåpenpolitikk. Det vil være et viktig signal selv om man vil bruke tid på å innarbeide forbudet i egen lovgiving.
157 av verdens land har enten signert, ratifisert eller stemt for atomforbudet. NATOs atompolitikk vedtas i den amerikanske kongressen, i det britiske og franske parlamentet. Flertallet av verdens land mener stormaktenes atomvåpen bidrar til økt usikkerhet, men de får ikke lov å bestemme. Forbudet vil ikke bidra til å fjerne atomvåpnene over natten, men vil bidra til økt marginalisering og ikke til økt status. Dermed kan det bidra til et press om nedrustningsavtaler. Støtte til atomvåpenforbudet bør derfor være Europas svar når Trump og Putin vil vrake INF-avtalen..