Vil snu opp ned på språkdebatten

Trine Skei Grande (V) vil ta et oppgjør med skolens holdning til flerspråklige barn. Hun mener resten av Norge kan lære av Finnmark.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Vi trenger et ideologisk oppgjør med ideen om at flerspråklighet hos barn er et problem. I dag møter skolene barn med «stakkars, du kan et språk ekstra!», sier Venstres nestleder Trine Skei Grande.

Hun mener tankegangen rundt språkundervisning må endres, slik at språkkunnskapene til barn med flerspråklig bakgrunn verdsettes, enten de har urdu eller tegnspråk som morsmål ved siden av norsk.

– I dag blir annet morsmål sett på som et problem som krever spesialundervisning, på samme måte som man får undervisning når man sliter i et fag. Jeg vil snu det på hodet og si at hvis du er så heldig at du kan urdu eller tegnspråk må det sees som en kjempemulighet. Derfor er jeg veldig for å få inn annet fremmedspråk som fag, gjerne så tidlig som mulig, sier hun.

I dag har minoritetsspråklige barn bare krav på opplæring i morsmål dersom de har begrensede norskferdigheter. Morsmålsundervisning fungerer som en overgangsordning fram til barna får gode nok kunnskaper i norsk til å følge vanlig undervisning.

– Jeg tror morsmålsundervisningen er med på å stigmatisere unger. I stedet for å fortelle dem at «du kan også et verdensspråk, og det er noe du skal få karakter for» blir det kommunisert at det er noe man ikke kan, sier Skei Grande.

Hun mener flerspråklighet i stedet bør sees som en ressurs, ved at undervisning i annet fremmedspråk innføres tidlig på barneskolen. Elever med flerspråklig bakgrunn bør kunne velge å få undervisning i morsmålet sitt, og få formell kompetanse på dette.

Finnmark som forbilde

På 1980-tallet ble morsmålsundervisning innført i skolen, og målet var at alle minoritetsspråklige barn skulle være tospråklige. På 1990-tallet ble dette endret.

– I dag blir det sett på et kjempeproblem hvis vi får en norsk-kinesisk elev, men vi betaler gjerne 70.000 for at en student skal lære seg mandarin. Å snu holdningen til at unger kan et språk ekstra hadde endret veldig mye i skolen. Jeg vil at elevene skal gå ut av skolen med papirer på at de kan et annet fremmedspråk, sier Skei Grande.

Hun mener at også elever som ikke har flerspråklig bakgrunn bør få tilbud om undervisning i språk som urdu og tegnspråk.

– Jeg mener vi må satse på de store innvandrerspråkene. Det er en kjempemulighet vi ikke må gå glipp av. Jeg tror flerspråklighet kommer til å bli normalen i fremtiden. Ikke bare innvandrerbarn, men alle unger kommer til å forholde seg til språk på en helt annen måte, sier hun.

Skei Grande mener resten av Norge kan lære av Finnmark, der samisk, russisk og norsk har høy status i skolen.

– Det er veldig mye å lære av Finnmark. De har forholdt seg til fire språk i århundrer; norsk, samisk, russisk og kvensk. I Finnmark har språkene likere status. Det gjør det lettere å snu tankegangen rundt språk i skolen. Det som er utfordringen i det praktiske liv er å finne kvalifisert undervisningspersonale når vi har over 80 språk i Oslo-skolen, sier hun.

SVs utdanningspolitiske talsperson Lena Jensen mener Venstre nå følger etter SV når det gjelder barns rett til undervisning i sitt eget morsmål.

– Dette er veldig positive tanker fra Venstre. Loven som innskrenket retten til morsmålsundervisning i skolen ble jo innført med Venstres støtte. Den gangen var det bare SV som var imot, av de hensyn Venstre nå trekker fram, sier hun.

Jensen tror imidlertid ikke obligatorisk annet fremmedspråk i grunnskolen er veien å gå.

– Å innføre tvang fra barneskolen vil føre til en mer teoretisk skole, sier hun.

– Vanskelig med 40 språklærere

Karin Eger, rektor ved Gamlebyen skole, har jobbet 40 år i Oslo-skolen. Hun mener Skei Grandes tanker ville være vanskelige å gjennomføre.

– Det er en veldig morsom idé, men den er ikke gjennomførbar i dag. Jeg tror ikke det ville være mulig å gi undervisning på 40 språk innenfor skolehverdagen, sier hun.

Eger forteller at 40 forskjellige språk er representert blant elevene ved Gamlebyen. Skolen har valgt å satse på styrket norskopplæring, og tilbyr i dag bare tospråklig undervisning i urdu.

Eger mener det ville vært svært vanskelig å tilby språkopplæring på så mange språk innenfor skolehverdagen.

– Vi må velge det som kommer alle elevene til gode, og det er en tilpasset og styrket norskopplæring.  Jeg er enig i at barna må være trygge på sitt morsmål, men jeg ser ikke at vi kan utdanne dem forsvarlig. Da må barna ha språklærere som har allmenn lærerutdanning, kan norsk like godt som morsmålet og har grundige kunnskaper om samfunnet, sier hun.

Eger mener dette ennå ikke er realistisk, og ville by på store logistikkproblemer.

– Se for deg 40 utdannede språklærere her på skolen.

Eger synes det er et dilemma at barna ikke får formell kompetanse i morsmålet.

– Men de fleste foreldrene sier de synes det er en god løsning at de tar seg av morsmålsopplæring, mens vi tar oss av norskopplæringen på skolen, sier hun.

---
DEL