Vil ha regjering med Ap og Høyre

Herman Friele vil spleise erkefiendene Høyre og Ap dersom finanskrisen blir verre. Dermed rokker han ved et ideologisk tabu i norsk partipolitikk.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Jeg er redd for å si det, men vi har ikke begynt på nedgangskonjukturen ennå. Det kan bli alvorlig. Hvis dette landet kommer inn i en enda dypere krise, tror jeg kombinasjonen Arbeiderpartiet og Høyre hadde vært det beste for landet, sier Høyre-politiker og tidligere Bergens-ordfører Herman Friele i et profilintervju i dette nummeret av Ny Tid.

– De står ofte sammen i økonomisk politikk, men også i utenrikspolitikken og forsvarspolitikken. Jeg hadde følt meg tryggest med det, sier han.

Herman Friele er både forretningsmann og politiker, og sitter i dag i sentralstyret i Høyre.

Friele frykter finanskrisen, og mener at krisetider fordrer kriseløsninger. Han understreker at en Høyre/Ap-regjering ikke er aktuelt akkurat nå.

– Jeg mener ikke i dag, men det kan bli i morgen. Det er en politisk umulighet inntil krisen blir alvorlig. Men halvparten av Ap-velgerne ville foretrukket samarbeid med Høyre, og det samme gjelder Høyre-velgerne, sier han.

Friele vil aller helst ha en flertallsregjering bestående av Venstre, Krf, Frp og Høyre etter valget. En ren Frp/Høyre-regjering vil ikke gi nok høyrepolitikk, mener han.

– Hele Høyres program er så seriøst. Frp har ikke en uniform politikk, sier Friele.

Og stabil styring kan bli nødvendig. For de økonomiske utsiktene er mørke, både i Norge og internasjonalt. Det internasjonale pengefondet (IMF) har revidert sine vekstprognoser kraftig ned, mens OECD nylig spådde arbeidsledighet på ti prosent i Europa neste år. Sterkt fallende eksportinntekter fører til økende arbeidsledighet også i Norge. Konkurstallene har steget med 80 prosent så langt i år, og er de høyeste siden Konkursregisteret ble opprettet i 1993. Tallet på arbeidsledige er på god vei mot 100.000.

Det Friele frykter mest i finanskrisetider, er fløypolitikk.

– Jeg ville ikke følt meg trygg med kombinasjonen Frp og Høyre, eller med SV, Ap og Senterpartiet, sier han.

Temaet ingen snakker høyt om

– Rydd forsiden, sier Frank Aarebrot, Ap-mann og professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, til Ny Tid.

Han er overrasket over Herman Frieles kriseutspill, men berømmer ham for å tenke høyt om muligheten mange bare hvisker om i korridorene.

– Rent objektivt har han rett, og mange vil være enige, forutsatt at krisen blir verre. Partiene som forvalter en ansvarlig sosialøkonomisk politikk er Ap og Høyre. Om det er politisk mulig, er en annen sak, sier Aarebrot.

Han forteller at dette er regjeringsalternativet politikere ikke tør å snakke høyt om.

– Dersom politikerne snakket høyt om dette, ville det ødelegge valgkampen fullstendig. Hvis du har et skikkelig alkoholbudsjett, vil du høre at de mumler om det. Men de vil i alle fall ikke si det offentlig. Det er den lille resten vi har av engelsk parlamentarisme i Norge, med et venstreparti og et høyreparti, sier han.

Aarebrot mener bakgrunnen for at Friele velger å snakke høyt om muligheten for et Ap/Høyre-samarbeid, er at han er både forretningsmann og politiker, og dermed har kontakt med andre miljøer enn heltidspolitikerne.

– I næringslivet er det mange som mener at det beste ville vært om skuten ble styrt trygt i krisetider. De er opptatt av stabile rammevilkår. Når arbeidsgiveren og klubbformannen stikker hodene sammen, er nok dette noe det snakkes mer om. Det er interessant og ærlig av Friele å formidle dette videre. Det er et argument for flere næringslivsledere i politikken, som kan formidle ideene fra næringslivet, sier han.

– Fusjon med fienden

Nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, er helt uenig med Friele i at et Høyre/Ap-samarbeid er en god kriseløsning.

– Høyres politikk er selve årsaken til finanskrisa, og representerer ikke løsninga, sier Pedersen og understreker at det er SV og Senterpartiet som står nærmest Ap politisk.

– Hva skal til for at Arbeiderpartiet hadde gått inn i et samarbeid med Høyre?

– Det er ikke aktuelt. Vi går til valg sammen med SV og Senterpartiet.

Pedersen tar Frieles utspill som et tegn på at Ap har stor tillit til å sikre arbeid til alle og til partiets økonomiske politikk.

– Dette viser også hvor problematisk det er for Høyre at de ennå ikke har klargjort for seg selv og velgerne sine hva som er det borgerlige regjeringsalternativet, sier Pedersen.

Heller ikke nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner, ser et Høyre/Ap-samarbeid som realistisk, selv om den økonomiske krisen skulle bli verre.

– Når vi søker regjeringsmakt, er det ut fra ønsket om en annen politikk enn den Arbeiderpartiet fører i dag. Så dette forslaget er lite realistisk på grunn av det politiske innholdet. Vi vil ha en politikk som er mer vennligsinnet overfor bedrifter og arbeidsplasser, og som satser mer på kunnskap og forskning, sier Sanner.

Han er likevel glad for alle som ønsker Høyre tilbake i regjeringsposisjon, og ser på Frieles utspill som en anerkjennelse både av Høyre og Arbeiderpartiet som styringsdyktige partier i vanskelige tider.

– Jeg merker meg at Høyre/Ap-samarbeidet ofte kommer opp når det handler om å håndtere kriser, sier Sanner.

Heller ikke Venstre-nestleder Trine Skei Grande, en av Høyres potensielle samarbeidspartnere dersom kaoset legger seg på borgerlig side, har tro på koalisjonen.

– Å tro på en Høyre/Ap-regjering er å overføre businessmodeller til politikken. Å fusjonere med fienden for å skape monopolmakt er ikke særlig realistisk i politikken, sier hun.

Skei Grande deler imidlertid Frieles analyse om at fløypartier ikke egner seg i regjering.

– Jeg er enig i at det ofte er lurt å finne løsninger i sentrum, men det er pussig å hoppe over sentrum, sier hun.

– Kunne ikke Venstre vært limet i en regjering med Ap og Høyre?

– For Venstre er det å velge samarbeidspartner også et ideologisk valg. Da ligger Aps syn på makt, og på individets rettigheter, veldig langt fra oss, sier Skei Grande.

Frps nestleder Per Sandberg vil ikke kommentere utspillet fra Herman Friele. Det lyktes heller ikke Ny Tid å få en kommentar fra SV før bladet gikk i trykken.

Tung ideologisk ballast

Frank Aarebrot forteller derimot at Høyre-/Ap-samarbeid er et stadig tilbakevendende tema på bakrommene i norsk politikk.

– Det ble diskutert så seint som under Jagland-regjeringen (1996-1997, red.anm.) da Høyre lå med brukket rygg. Det var også snakk om dette i korridorene under forrige bankkrise, sier Aarebrot.

Den hittil siste som lanserte tanken, var Kristin Clemet, daglig leder for den konservative tenketanken Civita. I mai i fjor gikk hun inn for en Ap/Høyre-regjering for å lose Norge inn i EU.

– Utgangspunktet i Norge er at det er veldig liten forskjell på partiene. I de aller fleste saker er alle partier enige, og i saker der de er uenige, er som regel forskjellene små, selv om de selvsagt overdrives retorisk. I en krisesituasjon – det vil si en situasjon der det er en reell krise – er derfor alle konstellasjoner i Norge mulig, også Ap/Høyre, sier Clemet.

Hun har derimot liten tro på at finanskrisen åpner for rødblått regjeringssamarbeid.

– Vi er langt unna en koalisjon av Ap og Høyre, og jeg tror heller ikke finanskrisens virkninger blir så alvorlige for Norge at det blir aktuelt. Men en potensiell mindretallsregjering av Ap vil nok kunne finne ut at Høyre er en bekvem samarbeidspartner i mange spørsmål, særlig hvis de to partiene oppnår flertall til sammen, sier Clemet.

Oddbjørn Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener det er enkelt å forklare hvorfor et Ap/Høyre-samarbeid ville være kontroversielt.

– I de skandinaviske landene har hovedmotsetningene gått mellom partiene som har stått på hver sin side av klassedimensjonen eller den økonomiske høyre-venstredimensjonen, med Høyre og Ap på hver sin side. Skillet mellom borgerlig og sosialistisk side har vært veldig sterkt, sier han.

– Har Frp endret på dette?

– Frp har bidratt til at det borgerlige alternativet har blitt problematisk. Det er et strategisk dilemma for de borgerlige.

Knutsen tror imidlertid at en Høyre/Frp-regjering er langt mer sannsynlig enn en Høyre/Ap-regjering.

– I en meget alvorlig krisesituasjon kan det kanskje tenkes at man vil danne en bred fellesregjering, men jeg tviler på at det blir en regjering med bare Ap og Høyre, sier han.

– Begge partiene har en tung ideologisk ballast. De betrakter hverandre som hovedmotstandere i den økonomiske politikken, men i noen grad er dette bevisst retorikk. Partiene er interessert i at de blir betraktet som hovedmotstandere blant velgerne.

I en del andre europeiske land samarbeider hovedmotstanderne langs den økonomiske høyre-venstredimensjonen oftere.

Aarebrot mener det er et paradoks at tankene om rødblått samarbeid i Norge kommer fra nettopp Friele, som har ivret for tettere kontakt mellom de blå og de mørkeblå.

– Flørten med Frp, som Friele var hovedarkitekten bak, var ok før boblen brast. Men det blir en veldig annen stemning i krisetider. Det er ikke tid for å love velgerne liberalistiske eksperimenter, sier han.

---
DEL