Vil Frp snu når det gjelder kull i oljefondet?

I disse dager foregår kampen om oljefondets klimaprofil. Finanskomiteen skal avgi innstilling 28. mai. Det er flertall på Stortinget for å selge seg ut av kull. Jonas Gahr Støre har bekreftet Aps tilslutning en rekke ganger de siste ukene. Frp stritter imot, og Høyre har foreløpig ikke sagt noe annet enn det finansminister Siv Jensen […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I disse dager foregår kampen om oljefondets klimaprofil. Finanskomiteen skal avgi innstilling 28. mai.

Det er flertall på Stortinget for å selge seg ut av kull. Jonas Gahr Støre har bekreftet Aps tilslutning en rekke ganger de siste ukene.

Frp stritter imot, og Høyre har foreløpig ikke sagt noe annet enn det finansminister Siv Jensen sier.

Jensen lener seg tungt på sitt eget ekspertutvalg. Ekspertutvalget konkluderte med at den mest effektive strategien for å ta tak i klimautfordringen, er å fortsette å investere i kull og annen fossil energi. Jensen mener hun slik kan unngå politisering av fondet. Hun hevder at oljefondet alltid har blitt forvaltet etter råd fra ekspertise. Det er nok ikke riktig.

«Påvirke innenfra.» Store endringer i forvaltningen av fondet har skjedd, selv om ekspertene i Finansdepartementet og i Norges Bank har strittet mot. Stortingets initiativ til etiske retningslinjer for fondet kom etter sterkt press fra Framtiden i våre hender og andre organisasjoner, samt massiv kritikk i mediene. Riktignok ble det opprettet et utvalg som foreslo kriteriene, men da hadde «ekspertisen» lenge vært imot. Uttrekket fra tobakkselskaper kom heller ikke på initiativ fra finansekspertisen.

Siv Jensens ekspertutvalg hadde en overvekt av folk med tette bånd til departementet og Norges Bank. Det fikk dessuten et smalt mandat. Utvalget foreslår at enkeltselskaper kan kastes ut på grunn av klimarelaterte etiske brudd, men mener i hovedsak at fondet oppnår mer ved å påvirke selskaper innenfra enn ved å selge seg ut. Det har vi hørt mange ganger før. Men utvalget gir ingen dokumentasjon på at påvirkning av kullselskaper har noen som helst effekt. Likevel er deres konklusjon fri for tvil: Det beste for klimaet er om oljefondet fortsetter å eie selskaper som er avhengige av å utvinne og brenne kull. Her tar de feil.

Norge har forpliktet seg til å jobbe for at den globale temperaturen ikke skal øke med mer enn to grader. Målet vil ikke nås om vi fortsetter som i dag. Vi har allerede funnet opptil tre–fire ganger mer olje, gass og kull enn det som kan brennes. Mesteparten av dette må bli liggende urørt. Dersom vi ikke tar hensyn til dette, trues også oljefondets avkastning på lang sikt. Dette blir et problem for fondets eier – det norske folk. Fondet selv må bidra til overgangen fra fossil energi til fornybar energi dersom de ikke skal operere med andre mål enn de som gjelder for Norge som nasjon.

Man unngår ikke et politisk dilemma bare fordi man later som om det er upolitisk.

Fossilfri framtid. Derfor er det uetisk å ha en høy eksponering mot selskaper som planlegger å fortsette lenge med utvinning og brenning av fossil energi. Kull er særlig problematisk. Anslag viser at så mye som 80 prosent av kullet må bli liggende. En langsiktig investor som oljefondet, som skal ta moderat risiko, må starte med å selge seg ut av kullselskaper. Jeg mener også at eierposter i selskaper som sitter på store reserver av olje og gass, er etiske betenkelige, og at de på sikt bør ut av porteføljen. Men det er likevel logisk å starte med kull nå. Hvorfor? Anslagene viser at det er en større del av oppdagede olje- og gassressurser som kan brennes, samtidig som mange av disse selskapene fortsatt kan klare å omstille seg til en fossilfri framtid. Men forretningsmodellen til kullselskapene må rett og slett dø så raskt som mulig hvis vi skal løse klimaproblemet.

Omstillingen. Å selge seg ut av kull er selvsagt også politikk. Finansielle aktører driver med politikk, selv om de selv gjerne hevder at finans og politikk er to forskjellige ting. Slik er det ikke. Finansielle beslutninger må tas innenfor rammer satt av politikere. Å bli værende i kullselskaper er også et tydelig politisk signal, og innebærer også en politisering av fondet. Det vil bety fortsatt politisk støtte til disse selskapenes mål: ekspansjon og vekst i utvinning og brenning av kull, påvirkning av myndigheter for å få tillatelse til utvinning, og påvirkning av priser, avgifter og skattenivåer. Å eie selskaper som forfølger slike mål, er ikke forenlig med en ansvarlig forvaltning av fondet. Man unngår ikke et politisk dilemma bare fordi man later som om det er upolitisk. Det er bare Stortinget som kan gi tydelige og sikre rammer som tar oljefondet ut av kull og inn i en fossilfri framtid.

Heldigvis tilhører Siv Jensen og hennes ekspertutvalg det politiske mindretallet i denne saken. Jeg har likevel et håp om at finansministerens parti kommer på bedre tanker. Både hun og vår statsminister Erna Solberg snakker ofte om omstillingen Norge skal gjennom. Vi skal bli mindre avhengige av fossil energi, og bygge en sterk grønn industri. Det er dermed underlig at disse to partiene ikke ser behovet for å omstille oljefondet – bort fra fossile selskaper og inn i fornybare selskaper. Bare ved en slik dreining av oljefondet kan vi sikre at vår finansformue gir vedvarende høy avkastning i en verden som løser klimaproblemet.

Opposisjonen vil sikre et flertall på Stortinget for et oljefond fritt for kull. Siv Jensen må motvillig sette i verk nedsalget – hvis ikke hun og Frp ombestemmer seg i kampens siste fase.


Hermstad er leder i Framtiden i våre hender. arild@framtiden.no.

---
DEL